Sleneset, Helgelandskysten

Jeg vifter bort en litt plagsom veps og tar meg selv i å undre på om den er «født» her eller om den på eget initiativ har fløyet helt ut i havgapet, ut hit i øygruppene midt ute i sjøen. Hvor langt kan en veps fly? Flyr den sammen med andre veps? Hvordan bestemmer den i så fall at det er akkurat HER den skal være, når det også er ca 5000 andre øyer her ute? Jeg vifter også bort den fjerne tanken, dropper å lufte den i plenum – for å heller sette meg på brygga med en kald Nordlandspils. En stor bit tørrfisk sendes min vei. When in Rome.

IMG_1042f

Vi er på Sleneset båtforening, for til denne øya kan du kun komme til via sjøveien. Mine foreldre bor mer i båten sin enn de gjør i huset sitt, så innimellom blir vi med på tur – og da gjerne til steder som ikke alle andre drar til. Deres favoritt er øyhopping på hele Helgelandskysten.

IMG_1067f

Her bør man konsentrere seg for å unngå å kjøre på en øy.

IMG_1313f

Femåringen storkoser seg på båtferie. En uke i året får han være helt alene sammen med dem – og det er det sværeste i verden for han. Da får han fiske, ro, sløye fisk, finne kråkeboller og andre ting i fjæra.

IMG_1053f

Ganske fornøyd med å hive ut snøret og dra det rett opp med fisk i andre enden.

IMG_1058f

IMG_1264f

Sleneset er et fergested og tettsted på Solværøyene i Lurøy kommune i Nordland. Øygruppen Solværøyene består av ca. 300 øyer og ca samme antall mennesker.

IMG_1221f

IMG_1083f

Det morsomste med stedet er dialekten. Her heter det ikke klokka, sola og puta – det heter klokkæ, solæ og putæ.

«Bi dæ meddag i Grillbuæ?»

IMG_1116f

Idylliske røde sjøhytter og båthus på rekke og rad.

IMG_1113f

IMG_1127f

For å komme rundt på øya, unnskyld – øyæ, kan du bruke sykkel for å komme til den lokale Naustpuben. Som i vårt tilfelle var stengt da vi ankom tørste og klare for pubtid på brygga.

IMG_1192f

Det ble blomsterplukking i stedet for.

IMG_1199f

IMG_1204f

IMG_1232f

Om du bare kommer deg til Sandnessjøen, så er veien kort ut til alle de små øyene på Helgelandskysten.

IMG_1241f

Noen som kjenner flere små perler ute i øyværet?

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Steinfjorden, Vestvågøy

Et sted innerst i en fjord, måtte man tidligere over farlige fjell og trosse beinhardt vær for å til slutt komme frem til den lille grenda på «yttersia» av Lofoten.

Her ute ser man rett ut på storhavet hvor været kan være temmelig brutalt. Ikke rent sjeldent hører man at stormen har stukket av med en flytebrygge eller snudd en campingvogn på hodet. For litt siden «dro han faen steike ta septiktanken spikrætt ut av mojlla»..!

Uvær eller ei – innerst i Steinfjorden ligger Mærvoll, en liten perle med utsikt mot Vestvågøys høyeste fjelltopp, Himmeltinden på 964 meter. Her er familiens lille paradis, som svigermors Pappa etterlot seg.

 


 
Her inne finnes det rorbuer, hovedhus, fiskebrygge og selvfanget lunsj.
 

 
Samt bestefars gamle sjark som ingen tør å sjøsette.
 

 
Det råder fred og fordragelighet. Hører man en bil, går man til vinduet og skuler ut mot den forbipasserende. Hver gang man ser ut i fjorden, er bildet et nytt. Kanskje er himmelen rosa. Kanskje er Himmeltinden borte vekk. Kanskje kommer en oter svømmene med fangst i munnen. Kanskje blåser det hvitt på toppene – eller kanskje kommer det inn padlere i kajakk eller på SUP. (Stand up paddleboard)
 

 
På nordsiden av nabofjellet ligger nemlig Unstad Arctic Surf, hvor det har vært surfere siden 60-tallet (!) Disse tidlige pionerene hadde selvsagt ingen steder å kjøpe utstyr, så kun ved hjelp av inspirasjon fra et Beach Boys-vinylcover, snekret de sine egne surfebrett slik de trodde at de måtte være. (I dag har vel utstyret og innsikten bedret seg noe)

Siden 2003 har noen lokale surfeentusiaster og ildsjeler drevet et paradis for surfere og andre brettentusiaster i alle aldre.
 

 
Her kommer både skandinaviske brett/padleentusiaster og profesjonelle surfere fra andre siden av jorda.
 

 
Når australske surfere sier at dette er verdens mest eksotiske surfested, må det jo si noe om målestokken?
 

 
Med stor uteservering er det også mulig for ølentusiaster å ta turen.
 

 
En tunnel skiller av de små tettstedene fra hverandre.
 

 
Over enhver tunnel finnes det frodige fjelltopper å klatre opp på.

 

  


 
Noen minutter bort i veien, ligger det en geitestøl med eget ysteri. Et nydelig sted med gårdsbutikk som tilbyr sine prisvinnende produkter til forbipasserende.
 

 
Lofoten Gårdsysteri ! Jeg er definitivt en osteelsker og chèvreentusiast.
 

 
Utvalget av både ferskost, fatost og lagret «Steinfjording» gjorde meg nysgjerrig. Kjøpte med meg flere som jeg har kost meg med i flere dager, før jeg sølte ut all oljen fra fatostglasset i kofferten min og sølte ned tre gensere bare fordi jeg måtte ha med meg osten videre på tur.

Det var det forresten fullstendig verdt.
 

 
Kan jeg få by på litt hjemmebakt rugbrød, fersk geitost og løvetannsirup?
 

 
Vakre og dramatiske Saupstad!
 

 
Tviler på at Lofotgeitene lider noen nød her.
 

 

 

Ta med deg geita di og dra en tur til Vestvågøy :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Himmel & Havn, Ballstad

Dere vet den følelsen av å være litt nyforelsket? Litt sånn wow – at jeg ikke visste om dette før nå – følelsen? Den er helt aktuell etter ukas besøk på vakre Ballstad i Lofoten. 

Øynene får ikke sett seg mette på idyll. På rorbuer, fiskebåter, tørrfisk, glitrende hav, stupbratte fjell, små trehus og skjærgårdskos.

Vi svinger av fra sentrumsgatene og lar dekkene knase over en grusvei ned mot Solsiden Brygge, hvor vi møtes av et ikke helt dagligdags syn. Ja, her står det jammen et lukeparkert vikingsskip.

 


 

Magen er småsulten.
 Siden vi har hørt skryt om spisestedet Himmel og hav, bestemmer vi oss for å titte inn døren om de har noe som frister. Vi går inn i et tomt lokale med dunkel belysning. Her er det tente lys og musikk, så det er tydeligvis åpent.

 


 
Det lukter treverk, urter og hav. Noen rustikke sandwicher ligger på fjøler på et lite buffétbord. Rabarbrapai med smuldretopp er bakt i retrokopper i grelle farger.
 

 

Maten står altså klar – men menneskene – hvor er de?

Det som er litt rart med Lofoten, er at jo bedre vær det er ute, desto mindre folk ser man ute i gatene. Så mens alle andre er på en fjelltopp eller til sjøs, er vi mutters alene på en kafé som bader i sommersol. Vi venter innendørs til vi blir tatt i mot av en servitør som muntert kommer ut fra et bakrom.

 


 

 
Vi blir distraherte av veggen. Der finnes det mønstre man kjenner igjen fra syttitallets barndomshjem. Alle møblene har en slitt patina og bærer preg av å være godt brukt. I hyllene står det kopper som ikke finnes par av. Det er blomstrete kopper, stripete kopper, prikkete kopper, røde kopper i keramikk og tynt porselen med gullkant. På bordene, lampekupler med stearinlys inni. En lysestake med skjermer på toppen.
 

 
Her ser det ut som om en nostalgisk interiørdesigner har vært sendt på loppis etter en halv flaske bobler. Hun eller han har gjort en god jobb. Man går gjennom lokalet og mumler «Åh, den koppen har jeg hjemme.» – «Se, Mammas vase!» og «Kanskje jeg kan få bruk for den der gamle fæle kommoden fra kjelleren likevel?»

Det føles deilig inspirerende og trigger loppis-entusiasten som finnes inni meg et sted.

 
Vi forter oss ut i sola og finner et passende sted for å slå i hjel litt deilig tid i solen.
 

 
Vi blir sittende med lukkende øyne et par minutter før vi i det hele tatt gidder å vurdere hva vi vil spise. Den eneste lyden vi hører, er måker, små skvulp fra vannet mot bryggen og svak musikk.

Kan en bedre ha det?
 

 

 

 

 
Vi bestemmer oss for å gå for fiskesuppen. En tomatisert sådan med perfekt het rød karri, sammen med store deilige fiskebiter.
Først kommer brødet – fersk focaccia og smør som smelter i sola.
 

 
Foran oss settes en romslig, rød kasserolle med en øse og to megakopper med hank.
 

 
To skåler tømmes på rappen. Vi myser mot solen og nyter. Lyden av våre klirrende spiseskjeer kan høres på hele brygga. Vi spiser mer, selv om vi er mette. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få nyte lusjen sin på.
 

 
Jeg noterer til meg selv at jeg gjerne skal bo her en gang, på rorbuferie – om jeg får anledning. Dette stedet vil jeg oppleve mer av, og nå i ettertid finner jeg ut at de har hele 26 rorbuer til utleie. Tenk å ta med seg sin kjære på en uke her ute! Midt i Lofoten, midt i naturen og midt i alt man kan drømme om å oppleve.
 

 
Før vi forlater Ballstad, nyter vi skuet av fiskebåtene som hører til i denne havna som har røtter tilbake rundt 1000 år. Fra da Lofotfisket var ti ganger større enn det er i vår tid og fra da fiskerne bodde under båtene sine på land om natten.
 

 

 
Bare gjør deg selv en tjeneste og legg til «Ballstad» på din bucket list med én eneste gang.

Har du gjort det nå?

Flott :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hauklandstranda, Vestvågøy

Vi kjører slalåm på en humpete vei og er enige i at dette må være den eneste veien i hele landet som har en for høy fartsgrense. Vi passerer (såvidt) et par bobiler på den smale, trange asfalterte stien som insisterer på at det er lov å kjøre i 80 her. Sunn fornuft sier at vi holder oss i 50, siden det ikke er godt å si hva som kommer rundt neste sving.

En traktor svinger ut på jordet for å slippe oss forbi. Noen sauer drøvtygger på en høyde over oss. Der nede står noen kyr og bader (?!) Vi er på landet og kjører forbi høyt gress og forfalte låver i flere kilometer.

Rundt neste sving åpner landskapet seg og vi møtes av et sydlandsk skue. En lang, hvit sandstrand med turkis hav gliser mot oss.

 


 

 
Frodige, grønne fjellsider og dramatiske topper strekker seg helt opp i skylaget. Fjellene bare inviterer til å klatre i, det ser lett ut – man vil bare løpe opp og se utover havet der ute.
 

 
Vi er ikke de eneste på Hauklandstranda. Her er det sykkelturister, tyskere i store bobiler, orange folkevognbusser, telt og personbiler. Likevel er det god plass her – og ingen står i kø.
 

 
Sanda kiler mellom tærne. Vi tar en tur i vannet, opp til anklene – men ikke en centimeter lengre. Det bitende kalde havet minner oss på at vi slettes ikke er i Karibien selv om det ser slik ut.
 

 
Men for et sted! For en nydelig idyll.
 

 
Vi hopper og danser rundt en stund foran de solende turistene og badende barna.
 

 
Etter en snill stund på stranda, setter vi kursen mot Ballstad.
 

 
Ny kjøretur, ny idyll! Lofoten, du leverer.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Calvados hos Ulf M

Kom inn, kom inn – kom og se på alt det nye jeg har laget! Er det ikke fint? Så hyggelig at dere kom! Liker dere det? Du, nå er sommeren her, vi lar bare døren stå åpen. Stå der borte. Nei, kom hit! Vi går inn her. Vil dere ha calvados? 

En smørblid, særdeles snakkesalig Ulf M tar i mot oss med åpne armer. Han kjører tidenes kjappeste omvisning uten pustepauser, viser oss «Trekkfisk», «Nypult», «Heldiggris» og andre verk som henger nærmest oppå hverandre på de trange veggene i det sjarmerende galleriet hans midt i Stamsund, Lofoten.

 

Det er primærfarger overalt hvor enn vi snur oss. Vi ser på mønstre, malte gitarer, solblekede avisutklipp, figurer og redskaper. Vi setter oss ned ved et bord med rariteter og Ulf åpner gjestfritt en flaske Calvados.
 

 
Han byr på matchende blått glass til mine blåmalte negler og tilbyr en stol med knirk og løse samtaler om livet i den lille bygda, om hans 40 portretterte kvinner og godt salg til besøkende.
 

 
Galleriet hans er som et slags personlig opplevelsessenter hvor man blir kjent med karaktéren Ulf M på få minutter. Man blir glad og nysgjerrig av å vandre rundt i hans lille univers.


 
Mannen bak de fargesterke bildene er kjent for å være litt av en karaktér. Hans lekne og småbrisne neo-naivisme forteller om et samfunnsengasjement iblandet en livsnyters skråblikk på omgivelsene.


 
«Tenk å ha all den erfaringen jeg har nå, men å få være 25 igjen!» bryter han ut i dét vi snakker om kvinner, samfunn, kunsten og livet.
 

 
Jeg spør om det blir ensomt å jobbe midt ute i havgapet. Han bekrefter at han gifter seg med kunstnertilværelsen hele vinterhalvåret og elsker å «høre på TV» mens han arbeider, gjerne 12 timer om dagen.
 

 
Mannen er særdeles produktiv og pumper ut nymalte replikker og fargerike lerreter med humoristisk snert.
 
Galleriet er fyllt opp med morsomme ideer satt ut i livet i pigmentform.


 
Hans klassiske motiver innebærer ofte pupper og hatter, gjerne i kombinasjon.


 
Ulf M er raus, både med andre og seg selv.
 





 
I bygget finnes både galleri og bolig, så for å besøke han må du ringe på døren når du kommer.


 
Og du – det synes jeg faktisk du skal gjøre!

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

En norsk reiseblogg

Danskættet nordlending og Osloborger. Illustratør/kunstner og blogger på si. Mamma til to. Gift med drømmemannen. Bor i 1890-bygård midt i hovedstaden. Glad i alt Norge har å by på - både by, bygd, fjell og fjord. Lever av å formidle Norge gjennom min strek. Blogger om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker.

Signature

@norwegiandays

#Ihavethisthingwithdoors in #Mosjøen #Norway 🚪
We tried AirBnB last night for the very first time and ended up at the cutest little farm house in #Sparbu where we could take a night swim, get our own breakfast eggs fresh from the hen - and ride a little bike around the yard. Yay, @airbnb !
It's nice to have some decent mittens, even though it's july. Always prepared for a norwegian summer!
#Norwegiandaystroll and I went and saw #Havmannen in #MoiRana and the weather made it really easy. ☀️ #NordNorge you are a blast when you give it a go!
Visited the beautiful Island "Seløya" in the north of Norway last week. Such a spectacular, authentic place! ☀️
Found this wonderful wall behind a building in Mo i Rana. So simple, yet so interesting.
Got my mind on my waffles and my waffles on my mind 🍽
Ferry Godmother and her view 😍
Went for a bike ride today and had to stop to watch the cutest little duck family taking a dip. Can you see them? 🐣
Norway by (rusty) bike with #norwegiandaystroll who's hair is blowing in the wind 🌬
Driving in Norway is a lot of wondering where all the other cars are. And bridges. (And being alone on bridges.) 🌊
Sitting on the the dock of the bay... With a #nordlandspils and some norwegian, locally made #tørrfisk 🐟🍺

Kontakt meg

Har du forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Ta gjerne kontakt! (Mona Stenseth Erlandsen)

Oslo, Norge

+47 99463738

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere