Et dukkehjem hos Marthes lekestue

I det jeg går over dørstokken føler jeg meg som en liten jente med musefletter. Jeg er plutselig tilbake på gulvet foran skuffsengen min, hvor jeg leker med emballasje og kartonger som former en hel by. Mamma har trukket tomme isbegre i fargerikt papir, tegnet inn vinduer og dører i rømmekartongen som er et tårn på toppen av slottet av melkekartonger.

Jeg blir ca 8 år og husker dukkehuset mitt som hadde kommode, eget badekar og en huskatt. Jeg husker hjemmesydde klær som ikke passet 100% og jeg husker stoler som aldri ville stå helt rett. Likevel var de helt riktige. Det var magien rundt leken, rundt stemningen og all fantasien som kunne få plass inn i et lite dukkehus som man passet på som en hauk slik at ikke lillebror skulle stikke av med lysestakene.

På besøk hos Marthes Lekestue i Hegdehaugsveien i Oslo faller jeg rett tilbake i gamle minner og tjukk nostalgi. Alle som kjenner streken min i Emmeselle, vet at er det én ting jeg er spesielt glad i, så er det akkurat nostalgi.

Den bittersøte lengselen tilbake til det som har vært. En slags hjemlengsel til en følelse eller minne man ikke helt får til å fange. Det er et felles språk vi nostalgikere elsker å dyrke, en slags visuell melankoli som klør litt godt et sted i hjernen. Derfor koser jeg meg litt ekstra her på besøk hos Marthe.

 

img_4174f
 
img_4173f
 
Jeg kryper helt opp i hyllene for å få til å ta dette bildet. En nydelig liten barscene utspiller seg mellom veteranbilene, de små syklene og noen instrumenter. Noen flotte herrer nyter et lite glass (første gang i historien at dette begrepet faktisk stemmer). Et glass på under to centimeter.
 
img_4278f
 
Selv får jeg servert et passelig stort glass rett etter stengetid, mens vi snakker om gode minner, stemningsfulle gjenstander og hva som har fått henne til å åpne en lekebutikk som aller mest er til for voksne. Marthe skal selge kortene mine i butikken sin så vi snakker om motiver, om gamle leker og hva vi gjerne skulle hatt tilgjengelig fremdeles.
 
img_4218f
 
ViewMasteren er vi veldig enige om at burde få en renessanse.
 
2067-viewmaster-kort
 
Marthe snakker om at det ikke bare handler om å kjøpe en gjenstand, men å gjenskape en følelse. Å lage en setting. At kundene hennes ofte er flinke på å fortelle historier.
 
img_4206f
 
Kundene til Marthe syr gjerne egne sengeklær til dukkene, henger opp gardiner og lager en liten verden rundt denne nisjehobbyen.
 
img_4230f
 
Jeg bare elsker at det finnes slike nisjebutikker. Et sted der du faktisk kan kjøpe dukkesenger av ulik kvalitet, utseende og i svært ulike prisklasser. Den tiden trodde jeg var over.
 
img_4265f
 
Et sted der du kan kjøpe dukkenes kjæledyr, møbler og klær.
 
img_4272f
 
Eller ketchup!
 
img_4269f
 
Selv får jeg en akutt lengsel etter å eie en settekasse som jeg kan fylle med små morsomme gjenstander.
 
img_4194f
 
Øynene mine blir småslitne av alle inntrykkene fra lengst inn i hyllene. Blikket går fra høyt til lavt, jeg klarer liksom ikke å se meg mett.
 
img_4239f
 
Marthe pakker inn en gave for en kunde som banker på døren etter stengetid.
 
«Å, nei! Har du stengt! Jeg var for sent ute sist også. Tror du jeg bare kan komme inn en bitteliten tur, tror du? Jeg har snakket sånn om butikken din!» 
 
Hun ønsker velkommen og hjelper til mens jeg nyter glasset mitt og knipser litt videre rundt i hyllene.
 
img_4249f
 
Utenfor butikken ser man at hun faktisk har leker for barn også. Det står enhjørninger og dinosaurer sammen med en kurv sprettballer. Søte nostalgiske gjenstander og fluffy kosedyr titter på meg fra nede i en kasse.
 
img_4247f
 
Jeg skulle ønske folk flest tenkte mer på disse små nisjebutikkene og ildsjelene som driver dem. At dette er de ekte stedene drevet av ekte mennesker med ekte lidenskap. (Noe å tenke på neste gang du skal svippe innom Toys ‘R Us. Dra heller til disse!)
 
img_4246f
 
Følg Marthes lekestue på Facebook – og stikk for all del innom butikken hennes om du får anledning! Anbefales virkelig. Butikken finner du i en stille bakgård bare få meter fra Bogstadveiens shoppingløype rett ovenfor Massimo Dutti.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Klem en sau på Bygdøy

Vi vinker til barna i barnehagen og er på tur tilbake til kontoret sammen. Sola skinner i øynene og vi blir stående litt og dvele. Nyte de siste varme strålene før vinteren, føles det som. Jeg tør nesten ikke foreslå, men gjør det likevel.

«Skal vi ikke ta på oss joggeskoene og bare gå en tur i finværet først?»

Det blir en liten utflukt for å gå Bygdøymila før lunsj. Det føles nesten helt forbudt, en tur sånn helt uten barn på slep, men allerede på tur gjennom Sjølyst føles det helt fantastisk deilig.

 

img_3836f
 
Mannens nye joggesko fikk bli unnskyldningen for å stikke av et par timer.
 
img_4008f
 
(Skoene er fra On Running som lager verdens letteste fulldempede joggesko, hadde aldri hørt om før i helgen. Selvfølgelig i norske farger!)
 
img_3847f
 
Vi går fra Skøyen, gjennom skogsstien og forbi kongens store jorder. Det begynner å bli høst i lufta selv om solen varmer godt.
 
img_4127f
 
Små, fargerike funn på bakken bekrefter mistanken.
 
img_3903f
 
img_3892f
 
Det viktigste med turen er å ta seg tid til å stoppe opp. Stoppe for å se på utsikten, føle stemningen der man er, se på de små tingene som ellers er så lett å løpe forbi.
 
img_3871f
 
I dag var det helt stille på Bygdøy sjøbad. Ikke et pip. Ikke en badende person, ikke en syklist, ikke en bil. Bare stillhet, blikkstille hav og helt nydelig lys.
 
img_3916f
 
Vi går videre gjennom skogen, til Paradisbukta, til Huk og rundt hele odden.
 
img_3927f
 
Vakre Bygdøy er ekstra nydelig på morgenen.
 
img_3929f
 
Det plasker lett i havet. En and står med rumpa opp og skvetter i dét en kajakk sklir rett forbi.
 
img_3983f
 
En seilbåt er på tur inn mot Aker Brygge. De tøffer sakte forbi Nakholmen. Noen av passasjerene vinker mot oss når de passerer og ser at jeg knipser bilder av dem.
 
img_3994f
 
Vi sitter helt stille en liten stund uten å si så mye. Bare nyter en lun pause på bryggekanten. Er dette årets aller siste sommerdag?
 
img_4012f
 
Vi går forbi en nydelig allé og nyter å være alene – nesten midt inni hovedstaden. Bygdøy er virkelig fantastisk, det tenker jeg hver eneste gang jeg er der ute.
 
img_4075f
 
Vi får øye på noen sauer litt opp i bakken. Jeg forsøker å gå forsiktig mot dem for å få et bilde av dem uten at de blir redde. Jeg går så stille jeg kan i gresset og en av dem, en krøllete herremann, får øyekontakt med meg. I stedet for å stikke av, er det som om han blir glad og kommer mot oss i stedet for. Han har nærmest lett jogg mot gjerdet og nå er det nesten jeg som er skremt.
 
img_4039f
 
Han strekker seg mot oss, vil tydelig hilse og vi tar han forsiktig bak øret. Klør han litt under haka. Han liker det, legger hodet på skakka og prøver å komme nærmere.
 
img_4079f
 
Til slutt er vi bestevenner. Han stikker hodet sitt inntil mitt hode, lukker øynene når jeg klør han og til slutt legger han seg ned! (?)
 
Når han innser at jeg ikke rekker ned til han for å kose liggende, reiser han seg opp igjen. Nyter. Koser. For en kosegris! Sau!
 
img_4093f
 
Vi blir liksom bare stående her, da. I sikkert en halv time. Vi har jo ikke hjerte til å forlate denne rare, fine skapningen som bare har kjærlighet for oss.
 
img_4104f
 
Så om noen vil kose en sau uten å forlate Oslo, så vet vi av en som er mer enn klar for en klem på Kongsgården i skogen på Bygdøy :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Lekedag på Eventyrfabrikken

Femåringen har overnattingsbesøk. Allerede ved leggetid sliter de med å holde igjen sommerfuglene. De skal til Eventyrfabrikken når de står opp! Det er vanskelig å sove når det kribler sånn i magen.

Klokken er 06:15 og jeg er i dypeste drømmeland i det jeg kjenner noe som føles som en elgkalv som velter seg over sengen. Det er to korte kropper som spoler rundt oppå dyna. Jeg forsøker å gjemme meg bort, late som om jeg fremdeles sover og at dette sikkert går over. Forsøket er fånyttes. To gutter er særdeles klare til å dra.

Les også: Gratis aktiviteter med barn i Oslo

Mannen kaver seg ut av sengen og inn på kjøkkenet for å fikse en ekstra stor kanne kaffe. Vi forsøker å bremse entusiasmen ved å forklare dem at Eventyrfabrikken faktisk ikke åpner før 10! Det er faktisk tre og en halv time til, det! Guttene ser på meg som om jeg har forklart dem at jeg har drept Fantorangen.

Jeg trenger derfor ikke utbrodere gleden som oppstod da vi endelig, endelig kom frem ca tre sekunder over åpningstid.
 
img_3499f
 
Velkommen til primærfargejungelen. Her finnes det alt et barn kan fantasere om. Sklier, trampoliner, ballhus, klatrelabyrinter, lekestativer og minikarusell – alt bygget som en stor opplevelsespark stablet i høyden – hvor barna surrer trygt rundt med polstrede kanter og skumhjørner overalt.
 
img_3650f
 
Ettåringen trygt parkert i krokodilledammen mens gutta gikk på veggene (bokstavelig talt) og pappaen fanget en stor kopp kaffe med gratis påfyll.
 
img_3721f
 
I et nett 10 meter over bakken
 
img_3744f
 
Vi slipper barna løs og lar de løpe fritt omkring. Ved tidligere besøk har jeg tenkt at lyd/støybildet her inne holder et umenneskelig høyt nivå, men det kan jeg avsløre at gjelder først etter to slush og fullt hus, ca klokken 14. Vi kom tidlig og her var det ca 4 andre barn, noe som var helt fantastisk deilig for oss voksne.
 
img_3742f
 
Dukk opp tidlig og få alle de beste lekene for deg selv! Hold deg unna helgens store lekeland-rushtid mellom lunsj og middag, om du kan!
 
img_3454f
 
Ballkanonene var i følge femåringen det aller tøffeste han har gjort i dag. «Helt syyykt kule, Mamma!»
 
img_3723f
 
Trampolinen ti meter over bakken, derimot – den var litt i drøyeste laget.
 
img_3563f
 
Bølgesklia var innertier, også for den minste på 84 centimeter.
 
img_3606f
 
Vi bare sitter og koser oss, kaster ball, øver på å gå alene, ser på krokodillen og nyter søndagen.
 
img_3624f
 
Om du ikke allerede har vært her på barnebursdag, så kan jeg tipse om at det går an å feire dagen her med full oppvartning fra personalet. Med mat og kaker og leking. Det er bråkete, det er klissete, det er helt fullstendig Texas – men barna elsker det og de voksne slipper å rydde opp etterpå. Bare et tips! Det koster ikke allverdens heller.
 
img_3790f
 
Eventyrfabrikken finnes forresten i Oslo (Torshov), Skien og Sarpsborg. De har åpent hver dag og det koster ca 150 kroner per barn å leke så lenge de vil. De er åpent fra 10-20:00. Voksne slipper inn gratis og parkeres med kaffe i kafeen.
 
Hai på deg!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Borte bra – men hjemme best

Det er så enkelt, men så veldig sant: Borte bra, men hjemme best. 

Jeg elsker å komme hjem fra reise, parkere skoene og kofferten i gangen, løpe rett gjennom en varm dusj og inn i noen behagelige og myke klær. Så vil jeg gjerne ha en stor kopp kaffe mens jeg pakker ut fortest mulig. Som regel vasker jeg klær en hel dag når jeg kommer hjem.

Jeg kan ikke sette meg ned før kofferten er tom og samvittigheten min er helt nullstilt.

Men da…. DA.

 

img_3353f

img_2017f
 
Det aller beste med å være hjemme, kontra på reise (uansett hvor flott hotellene måtte være) er at man har alle tingene sine på faste plasser. Alt man ikke får gjort på reise, nyter jeg når jeg er hjemme igjen.
 
img_3412f
 
Det går liksom ikke helt an å pakke med kontoret mitt på tur.
 

img_3329f

img_3387f
 
Når jeg er hjemme igjen kan jeg gjerne la være å gå ut på over et døgn eller to. Jeg får bare lyst til å fordype meg i alt jeg ikke har fått holde på med på tur. Som å sortere sokkeskuffen, lage te og slipe knivene.
 

img_3312f

 
Mannen har også sine faste rutiner når han kommer hjem igjen…
 
img_0301f
 
Du finner han gjerne på kjøkkenet, hvor han holder seg fast i en kaffekopp og leser den oppsamlede posten med innlevelse.
 
img_6681f
 
Før jeg reiser sørger jeg alltid for at det er ryddig og rent hjemme – det kan ikke være et støvkorn igjen i dét jeg setter nøkkelen i døra. Ordet «hater» er et sterkt ord – men jeg hater virkelig å komme hjem til kaos.
 
img_9318f
 
Det er ti, nei tusen ganger bedre å komme hjem når man bare kan pakke ut av kofferten og ramle ned på en stol med et lettet sukk.
 
img_9345f

img_2177f
 
Å kunne leke og kose med de små slår å måtte rydde og vaske for å finne hjemmet sitt igjen blant inngrodde yoghurtskåler og årgangshybelkaniner.
 
img_6637f
 
I sommer fikk vi spørsmål om å ta i mot en fotograf og journalist for å gjøre boligreportasje – og det var dagen etter vi kom hjem fra tur! Endelig fikk jeg igjen for å ha disse «nei-jeg-kan-ikke-reise-før-det-er-striglet-her»tvangsnevrosene. Ha! Bare kom, dere, det går fint. (Jeg rakk til og med å handle friske urter som ser ut som de bor her permanent – men ble spist opp eller tørket inn i løpet av 2 dager)
 
img_6666f

(Forresten kan du lese boligreportasjen nå i høst i «Kamille»!)

img_6678f

 
Å klatre opp i sengen og bare døse litt når man egentlig har startet dagen, det er luksus det. Midt i arbeidsdagen.
 
img_6693f
 
Jeg elsker å ligge under denne lampen og kjenne på trøttheten. Femåringen kaller den konsekvent for «strutserumpa». (Lampa altså, ikke meg)
 
img_0267f
 
Men de synes ikke det er så verst å ligge under der, de heller.
 
img_2212f
 
På gjesterommet er det som regel stille og deilig, innimellom sniker jeg meg til en bitteliten dupp der inne også. Det kaller femåringen for «hvilerommet».
 
img_8019f
 
Helgen er her og det høres ut som resten av Oslo er på tur på fest utenfor vinduene våre. Jeg har funnet meg et stort glass vin og en appelsinsjokolade og har tenkt å sitte her foran maskinen helt til sengen roper på meg.
 
img_9176f
 
Hjemme, altså. Det beste stedet på jord.
 
b133c605971c3ec56a04017e7ea05505

Åpne innlegg og kommentarfelt

Mimring i Midtbyen, Trondheim

Når jeg går ned Nordre gate, er jeg tilbake i kroppen min som 18-åring. Jeg får rare følelser som er knyttet tett opp til denne perioden av livet mitt hvor jeg opplevde mine største oppturer og nedturer. Årene jeg bodde i Trondheim.

Jeg forsøker å hente frem minnene igjen, her jeg vandrer rundt i byen og bare kjenner etter og husker tilbake.

Det er skikkelig rart å være tilbake – som å reise tilbake i tid.
 
img_2509f
 
Det er som om denne broen husker tårene mine fra da jeg hadde kjærlighetssorg for første gang og bare stod ute i regnet og opplevde dette som en skikkelig, skikkelig trist musikkvideo. I ørene spiller Damien Rice – Cannonball.
 
Broen husker heldigvis også søndagsturer med venner, sykkelturer med is i hånden og den fine daten som tok meg med på piknik på festningen.
 
img_2550f
 
Midtbyen minner meg om å kjøre rundt i min første bil, en Toyota Corolla fra 1984 (På tidspunket 20 år gammel) som manglet litt startmotor og jeg ikke hadde råd til å fikse, så jeg måtte starte bilen i bakker. Hver eneste gang…
 
skjermbilde-2016-09-23-kl-12-47-49
 
skygger
 
Men også å parkere bilen for å vandre rundt fnisende med jentegjengen i hæler vi ikke helt klarte å balansere på.
 
Når jeg nå går gjennom Bakklandet husker jeg fremdeles den dype, intense skuffelsen over å ikke få den jobben jeg hadde skikkelig lyst på, vært på to intervjuer for men ikke fikk. (Men jammen er jeg glad i dag for at jeg ikke fikk den!)
 
img_2540f
 
Jeg husker også fantastisk morsomme studentfester med nye venner, sommerkvelder med nakne ben på bryggekanten og trendy nyåpnede kaffebarer vi drakk kaffe mocca på. Kafeen Bare Blåbær på Solsiden. Seig sjokoladesirup, helmelk og en skvett espresso på Dromedar. Mang en vinkveld på Mormors på tirsdager der en flaske søt Liebfreumilch kostet 100 kroner, så vi drakk skvipet, vi.
 
img_2488f
 

Å sitte på en benk foran Nidarosdomen minner meg om å akkurat ha flyttet til Midtbyen og bo i et dysfunksjonelt guttekollektiv ved Prinsen kino. Om å sitte og spise halvlunken Sesamburger fra Samfunnet og lure på hva livet skal by på fremover. Følelsen av å være litt alene, men også nyte det veldig.

 

Det er deilig å mimre litt. Litt godt-vondt, litt rart og ganske viktig, egentlig.

 
img_2552f
 
Fint å være tilbake, Trondheim. Du er som en tidskapsel!
 
img_2535f
 
Trondheim er en bra by å bli voksen i.

Hvor ble du voksen?

Åpne innlegg og kommentarfelt

Rømmegrøt i Dovregubbens hall

Allerede ved foten av Dovrefjellet synes femåringen det er spennende. Vi skal opp på selveste TROLLFJELLET! Vi spiller stemningsfull Peer Gynt-musikk og bygger opp stemningen med trolleventyr og høytlesning i baksetet. Det er dramatisk der bak og øynene hans flakker over naturen utenfor bilen. Hvor er alle trollene? Er de der ute, virkelig?

Jeg leser høyt fra Askeladden om kappspising med trollet og magesekken som skjæres opp for å få plass til mere grøt, da jeg innser at dette slettes ikke er eventyr som lages i dag.

Les eventyret her: Askeladden som kappåt med trollet

«Eh, Mamma, stopp. Kanskje vi kan kjøre rundt fjellet likevel?»

Jeg svarer ved å dra opp kameraet og fortelle at jeg tror kanskje, kanskje så jeg et troll – der borte!

Det blir musestille i baksetet.

 

img_2646f

 

Vi forklarer at vi skal innom selveste Dovregubbens Hall.
 
Femåringen nekter å bli med oss dit, helt til han skjønner at det ikke er en hule i fjellet, men en slags nasjonal/kulturell fjellkafé.
 
img_2638f
 
Med troll utenfor. STORE troll. Jeg klarte å lure han en god stund før han gjennomskuet konseptet og pekte finger mot meg og sa «Mamma dette er jo TREVERK! Tror du jeg er helt dum eller?» Hvorpå jeg sa «BØ!» og han skvatt høyt og så seg over skulderen ca hver tiende meter.
 
Fem år i livet altså. Så stor, men så liten.
 
img_2630f
 
På døren fantes der heldigvis bevis for at trollet har i alle fall vært her. Det står malt i oljemaling at en gutt kappåt med trollet akkurat her inne.
 
img_2635f
 
Rømmegrøt – og det serverer de her inne skjønner du. EKTE trollgrøt, laget av selveste TROLLMOR. Hun lager grøt til de 11 små troll hver eneste kveld hun, så hun har rimelig rutine på dette her med grøtlaginga. Vi er svoltne på en skål og går inn i kafeen med lett skepsis.
 
img_2636f
 
På alle veggene henger det skumle trollete skapninger og ser på oss.
 
img_2587f
 
Trollgrøt settes foran oss – og ekte trollsaft også.
 
img_2593f
 
Her skal det kappetes!
 
img_2603f
 
Jeg vet ikke helt om det originale eventyret innebar å søle ned hettegenseren og få kanel i safta, men i 2016-versjonen var det ca akkurat sånn det foregikk.
 
img_2619f
 
Etter en runde rundt området, tok vi med oss lykketrollet / maskoten og kjørte videre.
 
img_2632f
 
Ingenting som litt trollmoro for bybarna!
 
Bare sørg for å spille denne HØYT i bilen før ankomst. Det er viktig å sette stemningen, vet du.
 

 
Da de hadde spist en stund, la trollet fra seg skjeen. «Nei, nå orker jeg ikke mer!» sa det.

«Jo, nå får du spise,» sa gutten. «Jeg er ikke halvmett ennå, jeg. Du kan bare gjøre slik som jeg. Skjær hull på magen, så kan du spise så mye du vil.» «Men gjør det ikke veldig vondt?» spurte trollet.

«Ikke noe å snakke om,» sa gutten.

Så gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenke deg hvordan det gikk. Trollet døde med en gang.

Men gutten tok med seg alt det gullet og sølvet han fant og gikk glad hjem.
 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Kaffe i Blafrebutikken, Ekeberg

Du vet de barnematboksene du har i skapet ditt, ca sånn 3-4 av – enten med ugle, traktor eller kanskje med en elefant på? De kommer fra norske Blafre, som holder til på Ekeberg i en liten eventyrboble av farger, fantasi og barnslige figurer. Du kan til og med besøke dem for en kopp kaffe og hjemmebakte boller. 

Lørdags formiddag dro vi til Ekeberg hageby for å nyte et par (svært, svært sjeldne) barnefrie timer.

 

img_3269f
 
Allerede på trappa møtes vi av det snille Blafreformspråket. I skeive, håndskrevne bokstaver ønskes vi velkommen på en trefjøl.
 
img_3281f
 
Å få lov å drikke kaffe med to hender er generelt helt fantastisk. (Noe kun overtrøtte småbarnsforeldre kan relatere til!)
 
img_3263f
 
Hadde vi hatt barna med i dag, hadde vi trolig plassert dem i lekekroken på litt barneparkering i dag.
 
img_3249f
 
Her oppe er vi langt unna Grünerløkka, men får likevel samme følelsen av den sjarmerende nisjebutikken – og kaffe i alle varianter.
 
img_3252f
 
Det er heldigvis god plass i kafeen i dag og vi trekker inn i det innerste rommet med en stor kopp kaffe.
 
img_3157f
 
Et øyeblikk i fred og ro. Vi nyter i lange drag. Som småbarnsforeldre er selv en tur alene på butikken som en date.
 
img_3174f
 
Sjekker Instagram. Tar en stor slurk. Ser på noen barn som leker på gaten utenfor. Er det dette som kalles helg?
 
img_3188f
 
Du vet du har frihelg når du har tid til å legge merke til fargene på veggene – i detalj.
 
img_3240f
 
Mannen ble fullstendig oppslukt av systemet på selve veggen – fra Dare To Design som også er norske og skikkelig flinke. (Så nå vurderer vi en ditto løsning på hele kontorveggen hjemme)
 
img_3232f
 
(Han bare ser ut som han fredelig drikker kaffe. Egentlig planlegger han ny vegg med mål, bredde og høyde osv.)
 
img_3244f
 
Før jul anbefaler jeg en tur opp hit. Perfekte små julegaver til familien, barn i barnehage og skolealder. Jeg har selv alltid et par Blafreprodukter liggende i skapet i tilfelles vi får en spontan bursdagsinvitasjon. Alle barn spiser jo matpakker – ergo den perfekte (og kjønnsnøytrale!) gaveideen.
 
img_3258f
 
Den siste serien er forresten inspirert av nordnorsk kystliv på Helgelandskysten. Vi var så heldige å få oppleve stedet i sommer.
 
Les også: Idylliske Seløy og Nord-Norge

 
Vi er ikke de eneste som har besøkt Blafrebutikken :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏
Beautiful Trondheim of Norway.

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere