Up North – Sulitjelma

Det finnes et sted i Norge som virkelig gir meg gåsehud på ryggen. 

Det er en forlatt og iskald spøkelsesby som ligger isolert til langt inn i landet, omringet av fjell og isbreer, nesten som i en frossen gryte. Sola når ikke alltid ned hit og man forbinder ikke ordet «vakkert» med synet som møter en. Men – det er definitivt mektig. Jeg vet ikke om noen andre steder som har en større ekthet over seg. En nakenhet og råskap som er til å ta og føle på.

Det er 4 mil fra nærmeste siviliserte sted, og du kan kun komme deg hit med bil. Du kommer kjørende på en ensom vei gjennom smale tunneler og forbi nedsnødde innkjørsler. Det fyker snø ned fra fjellsidene og du møter kanskje bare én bil på veien ut. Veien svinger og kurver seg gjennom landskapet som til tider får besøk av både gaupe og bjørn. En rype flyr brått foran bilruta og svinger unna akkurat en meter fra å bli truffet.

Telefonen din som ellers alltid er online, alltid med en beskjed, alltid med en notification – holder brått kjeft og lyser mot deg.

«Ingen tjeneste».

 

Du er da på tur til den lille bygda SulitjelmaFor at du skal forstå det jeg har vært og sett på i dag, er du nødt å vite hva slags sted det en gang var:

«Sulis» er et fraflyttet sted som for flere tiår siden hadde sin storhetstid med flere tusen innbyggere, rikdom, overklasse og underklasse, handelssentrum og en betydningsfull maktindustri. For hundre år siden var Sulitjelmas gruver Norges nest største industribedrift med hele 1800 ansatte som jobbet beinhardt i gruvene under umenneskelige forhold.

Det finnes mang en stygg fortelling om groteske arbeidsskader og tragedier relatert til gruvearbeidet. Gjennom de 104 årene gruvene hadde drift, døde akkurat 104 mennesker på jobben.

 

Skjermbilde 2016-02-13 kl. 21.30.30

 

Industrien eide alle husene og styrte hele byen. Det var trangt om saligheten. Det bodde folk overalt – i kjellere, på loft, i høyden og i bredden. Alle boliger var stappfulle av folk som ville jobbe i gruvene. «Lauskarer» var det flust av: Menn uten familie som flyttet til bygda for å jobbe og bo.

Det er fascinerende å tenke på at driften her var i gang før bilen var oppfunnet, før de fleste bygningene i Oslo var reist, fra tiden Norge kun hadde to millioner innbyggere.

Gjennom tidene ble det tatt ut totalt 26 000 000 tonn råmalm fra fjellene:

  • 500 000 tonn kopper
  • 160 000 tonn sink
  • 4 700 000 tonn svovel

Dersom all utvunnet kopper fra Sulitjelma ble valset ut til 1 cm tykk koppertråd, ville denne rekke 18 ganger rundt jordkloden ved ekvator.

Etterhvert ble det vanskeligere for arbeidersamfunnet i Sulis. Da gruvedriften ikke lengre hadde livsgrunnlag, la de ned på 90-tallet. I den forbindelse forsvant 90% av innbyggerne nærmest over natten.

 

Skjermbilde 2016-02-13 kl. 21.30.53

 

Igjen stod Sulitjelma med bare noen få hundre mennesker og et skjelett av det som en gang var. Forlatte industribygg, store bygninger med knuste vinduer, rørgater, halveis raserte bygg med armeringsjern stikkende ut i alle retninger. Området er bare forlatt som en krigssone, gått fra. Bygda har en sjel og en sår historie som ligger tykt utenpå fasaden og kan kjennes på nærmest som et spøkelse.

Det er umulig å ignorere historien når hele bygda er bygget på essensen av den.

 

Sulitjelma_(5483604235)

 

Derfor er det magisk det som har skjedd i Sulitjelma nå. Syv samtidskunstnere / graffiti (street art)-kunstnere har i samarbeid med kommunen fått lov å bruke hele industriparken som sitt blanke lerret. Her snakker vi enorm skala, malerier på opptil 20 meter. Lokalbefolkningen har tatt i mot dem med åpne armer, nystekte vafler, hjerterom og husrom.

Jeg gikk rundt i den forlatte industriparken og hutret i -8 grader i timesvis og hadde nesten gråten i halsen, så mektig var opplevelsen.

 

 

Med kunstnerne Borondo, Sabek, Deih, M-City, DotDotDot, Stein og StayOne har dette stedet nådd nye høyder hva angår en kulturell og kunstnerisk opplevelse integrert i stedets egne identitet og karaktér. Historien har fått ny verdi – og tolkningen av dette er vakkert utført. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet over både utførelse, detaljrikhet og symbolikk.

 

 

Jeg føler meg virkelig heldig som fikk ta turen hit, jeg vet at ikke mange er så privilegerte. Jeg synes dette stedet er et av Norges mest eksotiske og historietunge – vel verdt et besøk. Du vet du vil bli godt tatt i mot, for hit kommer ikke mange turister. Om du får sett disse verkene i virkeligheten, er du faktisk én av få.

 

Syretanken:

 

En kjapp digresjon: Det lokale hotellet er gjort om til flyktningemottak og bygda huser 200 flyktninger når de selv er under 500. Snakk om gjestfrihet.

Under vår fotografering ble vi tatt i mot av en lokal mann som luftet hunden sin og delte utallige historier med oss i nesten en time.

Etterpå ble jeg invitert til skolen av en av bygdas virkelige ildsjeler, Linn – hvor jeg plutselig befant meg midt i en kunst & håndverk-time med en gjeng nye elever og flyktningebarn.

 

 

Fire lærere satt plutselig sammen med oss på personalrommet. Det ble servert eplekake, is og kaffe. De fortalte engasjerte om Sulitjelmas nye utfordringer. Om alt fra å huse mengder nye familier, takknemlige foreldre som endelig hadde funnet en trygg hverdag – og om svømmeundervisning med barn som aldri hadde sett vann før, bortsett fra da de flyktet over middelhavet i en gummibåt.

Det ble middag og kaffe på den lokale kafeen. Kaffen fikk vi gratis siden det var «nesten tomt på termosen uansett». Etterpå fikk jeg omvisning i det 500 kvadratmeter store huset til lokalbefolkningens Linn: Lærer, politiker og yogautøver – der hun bor alene med tre kaniner (!) Jeg fikk også vite at hun hadde lest bloggen min i en årerekke og at hun hadde handlet fra nettbutikken min allerede. Snakk om liten verden.

 

Om noen lurer på hvem lykketrollet er, så er dette vår nye omreisende maskot som skal få se hele landet. (På Instagram med @norwegiandays dukker han opp under #norwegiandaystroll)

Litt av en dag.

 

Opplevelsen min er et iskaldt sted med en svært varm befolkning. Med tvers gjennom gode mennesker som er både stolte og litt såre. Imøtekommende, men med en viss distanse til verden der ute. Her finnes dype kulturelle røtter som de har forståelse for at folk utenfor ikke lett setter seg inn i.

 

 

Dette var litt av en dag, Sulitjelma. Tusen takk skal du ha. 

Og kjære dere Sulisfolk: Jeg inviterer og håper dere vil dele deres fortellinger og historier i kommentarfeltet under. Jeg skulle ønske alle 90-åringer i Sulis hadde Facebook og leste blogger slik at de kunne dele historien sin med meg og mange andre, men jeg setter også stor pris på gjenfortalte opplevelser og utsagn.

Stikkord: , ,

Les også:

16 kommentarer

  • Tove Bjørkbom
    14. Februar 2016 at 22:35

    Såååå superfint? Sitter hær i Oslo,flyttet heimifra Sulitjelma for over 30 pr siden.
    Denne reportasje/innlegg rørte meg veldig ? Skikkelig flott hvordan du har fått med deg Så masse? Tusen tusen takk for en flott greie❤

    • mona@norwegiandays.no
      mona@norwegiandays.no
      14. Februar 2016 at 22:38

      Takk for fine ord, setter stor pris på å høre at du likte saken! Ha en riktig god uke!

  • Bodhild B. Aase
    15. Februar 2016 at 09:44

    Wow, wow,wow! Så fint å lese og se! Du er bare unik :)

  • Tove Øien
    15. Februar 2016 at 12:14

    Du verden så flott! Dette skal jeg dele med mine FB-venner! Sjøl har jeg mange gode minner fra Sulis. Ettersom du har vært på besøk på skolen, har jeg lyst til å nevne, at da jeg vokste opp i Sulis på 50tallet, hadde skolen et svært godt ry. Det resulterte i at topp lærere søkte seg dit. Det kom heldigvis oss til gode. Jeg tenker på mine skoledager i Sulis med stor takknemlighet den dag i dag, sjøl om det har gått 56 år siden jeg gikk mitt siste år på realskolen! Jeg flyttet til Oslo1962, (har nå bodd 43 år i Enebakk), men er på besøk i Sulis hvert år – med noen få unntak.

  • ~Lin
    15. Februar 2016 at 15:09

    wow for en blogg for ett innlegg og for noen bilder…

    Utrolig fasinerende ,jammen glad vi fant ut hvorfor ikkje bloggen fønket…nå følger eg deg her og der….fulgte deg før og følger den nå :)

    Klemmetingene <3

    Bomiso_inspiration
    Cuskima.blogg.no

    • mona@norwegiandays.no
      mona@norwegiandays.no
      15. Februar 2016 at 15:14

      Takk skal du ha! Veldig glad for at du har lyst å bli med på ferden videre :-) Vi sees på bloggen!

  • Tor Kristian Wikstrøm
    15. Februar 2016 at 19:23

    Nu fikk æ løst å ta mæ en tur heim, te Sulis! Så vakre ord har æ skjelden læst!

  • Lill-Iren Johansen
    16. Februar 2016 at 22:12

    Kjempefint skrevet om Sulis og oss som bor her, jeg ble helt rørt ?
    Takk Mona! Denne må jeg dele.

  • Arve Skatland
    19. Februar 2016 at 20:07

    Du verden!!! Dette var fint og flott!! Som Sulisgutt (mamma og mine besteforeldre er derfra) var dette dypdykk inn i historien. Som gutt levde jeg mine sommerferier der. «Bolsern» (lokaltoget) fraktet meg mang en gang opp og ned fra Sulis til Fauske.

    • mona@norwegiandays.no
      mona@norwegiandays.no
      19. Februar 2016 at 20:20

      Herlig! Og takk! Når var det egentlig toget ble lagt ned? Det må jo ha vært en adskillig mer takknemlig måte å reise på?

      • Nina Ellingsve
        5. Mars 2016 at 20:57

        1974, tror jeg. Da var Sulis isolert noen uker, veien ble lagt på den gamle jernbanetraseen.

  • Anne Godding
    21. Juli 2016 at 16:09

    Veldig bra beskrivelse av et flott samfunn. Kanskje litt mye på den negative siden i en del av teksten. Men alt i alt veldig bra☺

JEG SETTER PRIS PÅ DIN MENING!

Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere