Vintage + Ekebergmarkedet

Det er dags for årets vintage-høydepunkt, Ekebergmarkedet – og vi har feilaktig forberedt oss på en kjølig høstdag utendørs. Selv om det er september, er det nok en nydelig solrik dag i Oslo. Mennesker flokker seg rundt inngangen til markedet hvor en gjeng med glade smågutter spiser is og veiver med et Volvoflagg bak hodet til pappaen som er iført Volvo-t skjorte.

To ganger i året arrangeres markedet som kun har åpent én dag før det pakkes ned igjen. Her er en stor samling veldig ulike mennesker på samme plass. De har kanskje bare én fellesnevner: De er glade entusiaster. Nypolerte veteranbiler står og skinner blant mennesker som flokker seg rundt dem. Fra gamle benker og esker på rekke og rad finner man alt man kan drømme om, fra gamle rustne bildeler til vintage vesker, pent porselen, dukker og belter og alskens rariteter.

Mannen er over snittet interessert i vintage biler og jeg er over snittet interessert i gamle lopper. Det sier seg selv at dette er en aktivitet vi må delta på.

 

img_3033f
 
Vi befinner oss midt inne på gressletta og vet liksom ikke helt hvilken vei vi skal gå først. Det er spennende bokser og bord på alle kanter.
 
img_2978f
 
Jeg blir ofte spurt om hvor jeg finner inspirasjon for å jobbe og tegne nostalgi for Emmeselle. Det er absolutt markeder som dette!
 
Eksempelvis: Televerkets Grå Plakat
 
img_3106f
 
Jeg vil kjøpe mye mer enn jeg kan få til å ta med meg hjem. En Jonas Øglænd trehjulssykkel, en gammel matboks med Syv dverger, en gammel lekelastebil og en søt kommode.
 
img_3039f
 
Jeg nyter alle de små detaljene som folk har gjort seg flid med. Som denne kofferten bak på en gammel rød veteranbil.
 
img_3128f
 
Og antrekket til denne herren, som helt tydelig har hatt en tanke med dagens outfit.
 
img_2986f
 
Jeg passerer en campingvogn med blide karer som nyter en (eller flere?) boks(er) øl mens de forsøker å bli kvitt ymse remedier jeg bare kan gjette hva er. En av dem hopper opp og kommer mot meg med en åpen boks med en ledning som slenger etter. Optimismen er til å ta og føle på.
 
«Disse blir perfekte for håret ditt! Du kan krølle det til det ugjenkjennelige! I mellomtiden kan mannen få en gripeklemme eller to, hva sier du? Hmm? Hmm?»
 
Mannen gir dem bonuspoeng for innsatsen og kjøper nesten varmeruller og et par gripeklemmer (?) i ren støtte.

Men bare nesten.
 
img_3047f
 
Naboene hadde en noe mindre optimistisk salgspitch.
 
img_3099f
 
Småguttene storkoser seg med gamle tøffe biler, glade fedre og sol.
 
img_3094f
 
Om jeg kan ønske meg én ting fra hele Ekebergmarkedet, må det være denne lille turkise Isettaen — som jeg i bunn og grunn har elsket hele mitt voksne liv.
 
img_3018f
 
En gammel folkevognbuss står og gjør seg til og fanger absolutt oppmerksomheten min. Fargen er den mest intense, fantastiske oransjefargen jeg har sett.
 
img_3019f
 
Jeg vinker farvel til den vakre bussen – og til huladamen som står på dashbordet som den perfekte prikken over i’en.
 
img_2969f
 
Kjenner jeg har en gryende interesse for gamle (og helst stygge) barneleker. Synes denne lille grisen var snarvakker og tok den nesten med meg hjem.
 
img_3142f
 
Mannen endte nesten opp med en rusten gammel sak på to hjul som i følge han var en ekte skjønnhet.
 
img_3026f
 
En serie andre ting vi ikke tok med oss hjem.
 
img_2974f
 
Fem økseskaft kan være kjekt å ha.
 
img_2975f
 
Eller om du er en vaskeekte hipster som skal åpne egen bensinstasjon som en motbevegelse til grønne juicekafeer og bartevoksutsalg.
 
img_3081f
 
Da vi fikk barn solgte jeg bobla og fikk familiebil. Helt etter boka. Nå savner jeg den lille upraktiske bilen litt, kjenner jeg.
 
img_3050f
 
Nok en fresh folkevognfarge!
 
img_3000f
 
Eventuelt kan en kattebil være noe…?
 
img_3151f
 
Vi blir helt småsvimmel av inntrykkene og gjør oss klare for en kopp kaffe.
 
img_3002f
 
Kanskje blir det ikke pick-up i dag.
 
img_3008f
 
Synes det er passelig å avslutte med denne:
 

 
Husk å få med deg neste marked! Følg Ekebergmarkedet på Facebook :)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hvorfor du bør prøve AirBnB

Jeg forstår at dersom du er vant med å bo på striglede hoteller så kan det føles skummelt å prøve et privat alternativ. Hva med om utleierne er useriøse? – Stedet er skittent? – Det blir noe kluss med pengene? Hva med om jeg blir lurt? (Det er jo så mye rart på internett i dag…)

Men hva om du blir skikkelig positivt overrasket og AirBnB har tenkt på alle de der utfordringene og i tillegg gir deg opplevelser du aldri ville fått på et standard hotell?
 
h5m7tvwcyppr
 
Her er de 5 mest åpenlyse fordelene:

  • AirBnB har systemer for at alt det økonomiske er like sikkert som når du betaler på hotell. Du betaler aldri en krone til utleieren direkte.
  • Du sparer penger og får et billigere opphold med flere opplevelser.
  • Du får oppdage et nytt område/nabolag og lever mer ekte/autentisk – som om du bor der selv.
  • Du får en medmenneskelig relasjon til menneskene som eier stedet og også kjenner området ekstra godt.
  • Om du ikke er fornøyd og gir dårlig karakter via AirBnB, straffes utleieren av dette umiddelbart og får kanskje ikke flere gjester? (Ergo; de gjør hva de kan for å gjøre deg fornøyd.)

 

skjermbilde-2016-09-16-kl-10-11-26
 
Denne sommeren hadde vi vår aller første AirBnB-opplevelse, da vi kjørte sørover med familien og tok oss litt ekstra god tid langs veien. Jeg lastet ned appen for å søke etter et lite, søtt landsted der vi kunne ta med barna og kose oss litt i finværet en ekstra dag før vi skulle til Trondheim og bo på vanlig «kjedelig» hotell. Et lite småbruk i Nord-Trøndelag kunne skilte med privat strand, hønsehus og leilighet på låven. Vi synes det hørtes koselig ut, booket på direkten og fikk kjapt en melding fra utleier som ønsket oss velkommen til Sparbu.
 
Etter å ha fått veibeskrivelse, plotter vi inn adresse på iPhone og kjører av hovedveien. Vi kjører forbi åkre og skoger som seg hør og bør i Trøndelag. Det er en nydelig sommerdag.
 
img_2315f
 
Vi svinger inn på gårdstunet og møtes av en hane i lett trav.
 
img_2409f
 
Her finner der en hønsegård med en hane som ikke ligger på latsiden. Han løper frem og tilbake, kjefter litt og jogger mellom trærne. Han ser ut som om han har mye på agendaen.
 
img_2415f
 
Hønene derimot, er rolige og blide og kommer bort og hilser på barna.
 
img_2395f
 
Vi blir tatt vennlig i mot av gårdens eier som ønsker oss velkommen og spør femåringen om han har lyst å plukke ferske egg fra hønsehuset som vi kan spise til frokost. Han er slettes ikke vanskelig å be! For en Oslogutt er slike opplevelser virkelig gull verdt.
 
img_2440f
 
Med hendene fulle av egg med fjær på, blir vi vist inn i leiligheten hvor vi skal bo i natt.
 
img_2462f
 
Den søte låveleiligheten ligger rett ved siden av hønsegården og har all nostalgisk sjarm intakt, men samtidig nyoppusset bad som holder hotellstandard.
 
img_2459f
 
Vi setter kofferten på det mintgrønne soverommet og takker så mye for at han har fikset babyseng til oss.
 
img_2375f
 
Før leggetid får de leke litt ute. Her finnes både trehjulssykkel for den lille viltre som knapt kan stå oppreist – og badestrand.
 
img_2343f
 
Femåringen kaster seg uti og nyter å få være litt i bevegelse (og i fred) etter en lang dag i bilen.
 
img_2327f
 
Han mumler noe om det kan finnes krokodiller her, det er jo sånt som kan skje i Sparbu.
 
img_2322f
 
Solen holder på å gå ned og vi får fremdeles ikke opp gutten fra vannet :)
 
img_2320f
 
Til slutt er vi tørre, nydusjet og på plass på kjøkkenet for en kjapp kveldsmat før leggetid.
 
img_2366f
 
De to søte små leker restaurant og forsyner seg av en medbragt pakke kyllingsalat fra matbutikken. Eggene ligger klare på benken til frokost og i kjøleskapet står en hyggelig gest fra utleieren – en boks med rørte jordbær.
 
img_2372f
 
Etter en enkel, men nydelig frokost med ferske gårdsegg og lokale jordbær og kaffe, setter vi oss i bilen og kjører videre.
 
img_2470f
 
Så fornøyde med oppholdet, dette skal vi gjøre igjen!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Skulpturbyen Mo i Rana

Jeg går langs promenaden ved strandkanten og kjenner at gresset stikker inn i åpne sandaler. Kaffen min er nesten kald, men det kjennes helt greit når solen skinner på skuldrene. Mannen triller en pludrende barnevogn og jeg nipper en halvlunken cappuccino.

Var det ikke nettopp vinter? Vi var jo på iskald søndagstur her for bare litt siden, for å nyte synet av en av de mest spektakulære skulpturene i Norge, den 11 meter høye «Havmannen» som gjør hele bybildet i Mo i Rana. Nå er sommeren allerede på hell. Tiden går for fort.

Les: Sparktur med sluffe og baby

Havmannen av Antony Gormley står gjennom både storm, sol og regn, han. Speider forhåpningsfullt ut fjorden. Bare håper, venter, forblir. Av og til føler jeg meg litt som havmannen. Jeg lurer på hva han tenker på, der han står med ryggen til.

 

img_2084f
 
Skulpturen ble laget av ni deler, som ble transportert til Rana høsten 1994. Mannen som er vokst opp her, husker at han fikk klatre opp på den niende delen – hodet, før skulpturen ble reist og montert.
 
img_2081f
 
En nysgjerrig baby lurer på hva jeg gjør der nede i vannkanten.
 
img_2115f
 
Jeg er så uendelig glad i disse to menneskene.
 
img_2116f
 
Lykketrollet bor i fotobagen og får som regel bli med på tur. Ettåringen vil helst holde det. Hele tiden.
 
img_2096f
 
Om det en dag dukker opp på et bilde uten rosa hår, så vet dere i hvert fall hvorfor 😉
 
img_2066f
 
La oss absorbere alle de siste solstrålene. Den knallblå himmelen. Snart er det høst nok en gang.
 
img_2073f
 
Vel så imponerende synes jeg disse to veggene er. Aner ikke hva eller hvem de er – så hjelp meg gjerne med litt mer informasjon. Synes de er fascinerende vakre, mystiske og interessante å se på. Jeg føler at disse også sier noe om tiden som går, som det å kjempe, holde ut – en form for vedmodig utholdenhet.
 
img_2022f
 
Og for noen fantastisk skulpturelle skygger! Nydelig vegg. Virkelig.
 
img_2027f
 
På turen tilbake går vi også forbi den mer kjente «Heiagjengen» laget av Solveyg W. Schafferer.
 
img_2031f
 
Vi er lunsjsultne og baby er trøtt, så vi retunerer til huset hvor svigermor og svigerfar bor.
 
img_2041f
 
I det jeg kler av meg skoene lover jeg meg selv å være flinkere til å stoppe opp for å se på skulpturer rundt om kring.

Husker du å nyte den tilgjengelige kunsten i byene du både bor i og besøker?
 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Dialektfascinert i Mosjøen, Nordland

Når man kjører rundt i Norge, blir man ofte helt perpleks over hvor kort man må forflytte seg før dialektene er fullstendig snudd på hodet. Vi kjører forbi små søte trehus, gamle sjøboder og finner ut av at vi befinner oss i «Sjøgato» i Mosjøen.

Her snakker alle som Sandra Lyng Haugen, sier klokko og bøtto og har lokale ord og begreper som en trolig ikke forstår utenfor kommunegrensene. På 4 timer i bilen har vi passert 4 nordnorske måter å si «Jeg» på; Æ, Jeg, Eg – og akkurat her og nå – E.

E kjæm ifrå Mosjøen e.
Eg e Ranakørv, eg.
Æ e fra Fauske, jeg.

Les også: Kunst og vafler i Mo i Rana

Fascinerende å tenke på at bare to timer ut i øygapet herfra, sier de klokkæ, bøttæ og buæ.

Les også: Sleneset, Helgelandskysten

 

img_2135f
 
img_2270f
 
Vi parkerer bilen og får øye på en gammel, vakker nordlandsbåt nede ved brygga som ligger idyllisk til ved alle de gamle sjøbodene som ved et mirakel ikke ble bombet sønder og sammen under krigen.
 
img_2150f
 
For mange år siden var jeg med på en regatta hvor jeg til og med fikk overnatte (ute!) på fembøringen «Fauskeværingen» og husker vagt at jeg våknet med frost nederst på soveposen. Under innseilingen fikk jeg og venninnen min sitte øverst i masta, det husker jeg som ganske stas.
 
img_2187f
 
Vi blir sittende på brygga en stund. Lufta er frisk og skarp, en blanding mellom sommer og høst. Det lukter treverk og gress, kanskje et snev av bakst.
 
img_2204f
 
Kanskje er det et bakeri i nærheten? Vi blir akutt sultne hele gjengen. Hvor spiser en bra lunsj i Mosjøen?
 
img_2306f
 
Vi går gjennom hovedgatene og speider etter steder som har noe særegent over seg. Vi kommer over Vikgården som ser utrolig sjarmerende ut. I vinduene har de gamle gjenstander, skilt og rariteter som gjør oss nysgjerrige på hva slags sted dette er.
 
img_2299f
 
Vi stikker hodene i døra og snuser på menyen. De har akkurat satt ut en lunsjbuffét, et sjeldent konsept tenker vi og setter oss til bords med to sultne barn.
 
img_2301f
 
For et søtt sted! Det knirker i gulvene og stolen min må justeres litt før jeg kan sette meg.
 
img_2291f
 
«Eg kjæm mæ gryto!» sier den søte damen bak skranken. En stor kasserolle med deilig fiskesuppe kommer rykende varm ut fra kjøkkenet. Jeg går for suppe med laks og reker og drikker tre glass vann på styrten. Man glemmer liksom litt det konseptet «å drikke» når man er på farta.
 
img_2283f
 
Etter lunsjen er vi både mette og varme i kroppen. Før vi kjører videre skal vi innom og besøke en forhandler, Helgeland Museum, som ligger idyllisk til på brygga. De har en kjempestor rød stol utenfor som femåringen får veldig lyst å klatre på. Babyen må finne seg i en klatretur.
 
img_2247f
 
Vår lille maskot #Norwegiandaystroll (som du kan følge på Instagram) er selvfølgelig med og her får han låne selbuvotter strikket i perfekt størrelse!
 
img_2233f
 
Se så fine, da! De selges til og med på museet.
 
img_2222f
 
Her finnes også mine norske tegninger både på kort og plakater. Vi forsøker å besøke forhandlerne selv for å se hvordan butikken ser ut og for å hilse på de som jobber i butikken. Det er alltid så koselig å treffe menneskene bak – og i dag var intet unntak.
 
Se flere kort her: Emmeselle
 
img_2220f
 
Før vi kjører går vi en ekstra runde og bare nyter den koselige lille byen og de flotte fasadene på alle de små søte trehusene.
img_2265f
 
img_2274f
 
En ny norsk småby som virkelig har positivt overrasket meg i sommer. Visste jo ikke at det var koselig her!
 
img_2264f
 
Kan du noen lokale nord-norske uttrykk, så del gjerne :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Idylliske Seløy og Nord-Norge

Om jeg skulle valgt ett sted i hele Norge som jeg ville vist frem til en turist som aldri har opplevd Skandinavia før, så har jeg mange bra steder å nominere. Helt på toppen av denne lista, tror jeg kanskje jeg ville satt «Seløy» markert med gul tusj.

Dette stedet er litt sånn; «Naturen – Nå overdriver du. Vi vet at du er flott, nå viser du deg bare frem!» Jeg mener, det er så idyllisk her at det nesten er litt småkvalmt. 

 

img_1689f
 
Det er varmt i bilen. Aurora spiller på høytaleren. Solbrillene er på. Vi er på tur til Seløya, som ligger en fergetur fra Sandnessjøen i Nord-Norge. Det er helt fantastisk langs veien. Broene er vakre og pent integrerte i naturlandskapet.
 
img_1680f
 
Til og med måkene ser bedre ut her ute, sier jeg til femåringen i baksetet som gleder seg til å komme frem til stranden.
 
img_1673f
 
Vi svinger inn til feriehuset som noen venner av oss har bygget på en gammel slip. Midt ute i alt det blå har de laget et nydelig sted med privat strand, utsikt i alle retninger og tilgang til sjøen fra tre sider av huset.
 
img_1595f
 
Altså, for et sted!
 
img_1525f
 
Jeg skjønner godt at man velger å flytte ut hit deler av året. Snakker om det beste fra to verdener. Byliv og vel – dette livet.
 
img_1639f
 
Vi blir servert nystekte vafler med rørte bær og kaffe i solskinn og nyter det absolutt beste norsk sommer kan by på. En måke kjenner duften og setter seg forhåpningsfullt på gelenderet.
 
img_1605f
 
img_1622af
 
Jeg speider ned på den lille stranda, hvor husets datter nyter livet fra hengekøyen. En rød gjenstand i vannkanten fanger oppmerksomheten min.
 
img_1600f
 
En sånn har jeg aldri prøvd før, men hatt veeeeldig lyst til å prøve..! Er det vanskelig? Blir jeg våt? – spør jeg de noe mer erfarne roerne. (Roerne? Heter det det? Kajakkinnehaver? Padler, kanskje. Som du skjønner: Rookie.)
 
img_1581f
 
Det viser seg at det er overraskende enkelt – det var jo bare å sette seg oppi, finne balansen og padle i vei!
 
img_1542f
 
Det kan hende at det vil lønne seg med litt øvelse. Jeg tror ikke jeg deltar i OL til neste år. (Meeen kanskje året etter? Fnis.)
 
img_1534f
 
Sånn passe gira har jeg nå fått blod på tann. Mer! Hvor kan jeg padle i Oslo? Kajakk vil jeg prøve igjen!
 
img_1586f
 
Femåringen vil også ro seg en tur, noe han også finner en passende båt til.
 
img_1565f
 
Litt av et drømmested.
 
img_1571f
 
img_1683f
 
Returen fra Seløy er slettes ikke verst den heller. Utsikten mot Syv Søstre (hvor jeg har lyst å gå serie-toppturer en gang) er spektakulær fra fergen.
 
img_1822f
 
Turen inviterer definitivt til en Pæreis på dekk, når man er slitne, varme og fornøyde etter en nydelig helg på Helgelandskysten.
 
img_1853f
 
Herlig, herlig, herlig.
 
img_1854f

Åpne innlegg og kommentarfelt

Vernissage, Barcode (Bjørvika)

«Har dere hørt? Nå skal de bygge masse høyhus nedi byen. Det kommer jo til å bli helt latterlig og sikkert helt grusomt stygt og skjemmende. Fysj!» 

– Hørt av Oslofolk flest, ca år 2006 når de uttalte seg om Barcode – eventuelt «Tanngarden», «Stolpediagrammet», «Kreftsvulsten» og «Stakittgjerdet». Alle flittig brukte begreper – av dem som slettes ikke hadde trua på dette liksom-skyskraperprosjektet.

Les: Kritikken som stilnet

 

img_2870f
 
Ti år og 13 milliarder senere er skepsisen borte hos folk flest, selv om vi fremdeles er like glad i Oslos gamle arkitektur og vakre bygninger. Vi bare kan ikke jage bort denne følelsen av at vi liker dette veldig godt. For vi gjør jo det – gjør vi ikke?
 
Barcode har blitt en nydelig kontrast som skiller Oslo i «gammelt» og «nytt» rett ved jernbanelinjene. Vi kjører nå forbi Barcode og nyter synet. Vi knipser bilder av skuet når vi setter oss på toget fra baksiden. Vi går opp på broen – for å bare stå der en stund. Vi ser på Nye Oslo fra en utekafé på Grønland og skimter litt Barcode i bakgrunnen. Vi kjenner gleden i hjertet når vi skyter ut av Operatunnelen etter retur fra ferie. Vi står i lyskrysset i Bjørvika og ser ned på lille Oslo som ligger der og ønsker velkommen og kjenner sommerfuglene i magen bare av å nærme oss det som er «hjemme».
 
img_2902f
 
I dag åpner jeg BySykkel-appen og river ut en blå bysykkel på Bislet utenfor stuevinduet og svinger ned til Bjørvika på noen minutter.
 
img_2889f
 
På veien blir jeg litt distrahert av broen. Distrahert av noen forbipasserende, av det fine lyset, av synet på et tog, en som forsøker å vaske vinduet sitt fra innsiden. Flere slike ting som lett kan få meg til å stoppe opp en stund.
 
img_2910f
 
Før jeg kommer meg av broen har det blitt skumring.
 
img_2914f
 
Jeg sykler så gjennom gaten som så mange har et elsk/hat-forhold til. Dronning Eufemias Gate, som er stengt/åpen litt alt etter dagshumør. Her har jeg opp til flere ganger vært småforbannet og alt for sent ute. Jeg har undret på om middelalderens Eufemia (regentfrue i Norge på 1300-tallet) selv hadde trivdes her. Jeg ser for meg henne, Dronning av Oslo – ridende til hest, med beskjed om at høyresving slettes ikke er lov. Heller ikke u-sving eller avkjørsel. Her er det visst stengt, kjør ut og tilbake der du kom fra!
 
img_2917f
 
Området nærmer seg ferdigutviklet på tross av noen gjenværende kraner og jeg har nesten glemt av sakene jeg leste om Barcode som sank i gjørma. Om setningsskader og bølgete sykkelparkeringer. Om jernbaneperrongene som måtte slankes fordi hele området forflyttet seg.
 
Les: Bjørvika synker
Les: Oslos nye praktgate hviler på 1100 pæler
Les: Oslo S synker mer enn Venezia
Les: Oslo S sklir ut mot sjøen
 
img_2924f
 
Omdiskuterte Barcode har gått fra å være en asfaltert og iskald byggeplass skrellet for folk (bortsett fra de med gul hjelm) til å sakte men sikkert bli en moderne, stilig, døgnåpen bydel med utsmykninger, arbeidsplasser, turisme og spennende kulturliv med både kunst, musikk og god mat.
 
img_2930f
 
Før helgen ble jeg invitert på åpningsfest for kunstner Eva Christin Laszka og hennes serie «BARCODE» som hun har jobbet med de siste årene. En spennende serie trykk på aluminumsplater basert på hennes fotografier av prosessen.
 
img_2932f
 
Spennende formater, fargebruk og motiver for enhver Oslobolig med noen kvadratmeter og kroner til overs.
 
img_2928f
 
Glade bobler servert av en engasjert Ronnie Ottem – Feel fantastic Spumante Extra Dry.
 
img_2936f
 
Festen ble huset av Il Vero som både har restaurant, galleri og uteterrasse. Koselig og lunt sted!
 
img_2935f
 
En kveld på Barcode er slettes ikke så verst, skal jeg hilse til 2006 å si.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Et Cetera, Herøy

Jeg tror jeg har snublet over Norges vakreste blomsterbutikk. Nei, vent – det er urettferdig å si blomsterbutikk når det åpenlyst er så mye mer.

Ute i havgapet i Nord-Norge finnes det et sted hvor du burde dra om du har anledning – selv om du ikke har et snev av grønne fingre. Et Cetera er mer i retning av å være et botanisk opplevelsessenter. Et inspirasjonsrom. En presentasjon av en personlig lidenskap og dedikasjon til faget helt utenom det vanlige. Det er humor, det er feel-good, det er alt mulig rart.
 
img_1774f
 
La meg starte med gjestetoalettet – bare ta en titt på dette her.
 
img_1720f
 
Toalettet er, hva skal en si… Innredet med kjærlighet og ironisk distanse. Det er blomster i hele taket. Det er et sennepsgult toalett, lilla vegger og røde håndklær. På de håndskjærte hyllene laget av kryssfinér står de mest kitch / grelle gjenstandene jeg har sett – stilt opp på rad og rekke, slik at du kan ta en tissepause med et smil. Over doen henger et skeivt bilde hvor rammen nesten har falt av. Lampetten på veggen bak holder seg fast. Dette er visuell poesi som krever både et øvet øye og varsom hånd. Jeg elsker det!
 
Men nå som vi har vasket og tørket hendene, tar vi et steg tilbake.
 
img_1692f
 
Plassert midt ute i det nord-norske havgapet, på ei lita øy ved navn Herøy, har blomsterdekoratør Tommy Eide returnert til hjembygda med 1700 beboere. Jeg leser at han har konkurrert internasjonalt siden 1986. At han har høstet en rekke fine priser, drevet butikk i Oslo og reist rundt for å dyrke lidenskapen sin – som han åpenlyst har peiling på. Her ute har han virkelig lagt ned timene for å skape noe helt utenom det vanlige.
 
img_1795f
 
Jeg og sønnen min på 5 år har tatt turen for å se på stedet. Vi starter runden på galleriet/loftet i drivhuset, hvor det i dag var førti-og-noen grader, stekende sol og knallfin sommer.
 
img_1701f
 
Inne er det tre etasjer, som ikke oppfattes som vanlige nivåer i hus. Her går vegger og tak i ett, gulvet slukes av detaljer og spennende ting. Femåringen synes det er som å være «inni en eventyrbok.»
 
Jeg er enig. Dette er som en slags eventyrbok.
 
img_1738
 
img_1752f
 
I kassa står Tommy selv og jobber med sin personlige signaturgjenstand. Tommytrær, kaller han dem. Han har to ivrige kunder som ikke blir ferdig å spørre og grave. Han har helt klart en fanklubb her ute som slettes ikke har tenkt å la han få jobbe i fred. Jeg holder meg i bakgrunnen og knipser et par bilder mens han skulpturerer metalltrær og prater ivrig med tilskuerne.
 
img_1791f
 
Slik kan et ferdig tre se ut.
 
img_1749f
 
I mellomtiden har jeg «mistet» barnet mitt. Han er på oppdagelsesferd. Jeg hører han nede i underetasjen, hvor han har fått øye på opp til flere stilige ting. Han babler og snakker for seg selv og tror tydelig at jeg er rett bak ham.
 
img_1787f
 
«Mamma, tror du det bor troll der inne?»
 
Han har funnet en liten grotte, innerst i butikken. Her stilles alle stemningslysene ut. I mørket! For en fantastisk fin idé. En liten gutt sniker seg inn og synes dette er litt spennende. Det er steiner på gulvet og vi er tydeligvis under selve huset, ser vi på bjelkelaget under grottens tak. Han er nysgjerrig på hva som finnes her inne, men tør ikke helt å ta på duken der trollet kanskje bor. Han stiller likevel opp for et bilde – under tvil.
 
img_1780f
 
img_1784f
 
Vi tusler rundt i resten av lokalet, ser på blomster og skulpturer, møbler, nips og dansk lakris. Jeg får lyst på ca alt.
 
img_1772f
 
En vegg er dekket med fargerike ullsokker – «lester», strikket for hånd av en Bjørg Grande.
 
img_1773f
 
Jeg vurderer i et øyeblikk om det kan være mulig å få med seg dette møbelet inn i bilen og med hjem på ferga. Den hadde gjort seg på kontoret!
 
img_1775f
 
Heldige øyværinger! Nå er vi jo godt vant med greit utvalg her i Oslo sentrum – men for et skattkammer!
 
img_1797f
 
Hvem støtter du helst? Plantasjen – eller steder som dette?
 
img_1727f
 
Heia, Tommy! Vi synes du er helt rå!

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏
Beautiful Trondheim of Norway.

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere