Browsing tag: Fjell

Rømmegrøt i Dovregubbens hall

Allerede ved foten av Dovrefjellet synes femåringen det er spennende. Vi skal opp på selveste TROLLFJELLET! Vi spiller stemningsfull Peer Gynt-musikk og bygger opp stemningen med trolleventyr og høytlesning i baksetet. Det er dramatisk der bak og øynene hans flakker over naturen utenfor bilen. Hvor er alle trollene? Er de der ute, virkelig?

Jeg leser høyt fra Askeladden om kappspising med trollet og magesekken som skjæres opp for å få plass til mere grøt, da jeg innser at dette slettes ikke er eventyr som lages i dag.

Les eventyret her: Askeladden som kappåt med trollet

«Eh, Mamma, stopp. Kanskje vi kan kjøre rundt fjellet likevel?»

Jeg svarer ved å dra opp kameraet og fortelle at jeg tror kanskje, kanskje så jeg et troll – der borte!

Det blir musestille i baksetet.

 

img_2646f

 

Vi forklarer at vi skal innom selveste Dovregubbens Hall.
 
Femåringen nekter å bli med oss dit, helt til han skjønner at det ikke er en hule i fjellet, men en slags nasjonal/kulturell fjellkafé.
 
img_2638f
 
Med troll utenfor. STORE troll. Jeg klarte å lure han en god stund før han gjennomskuet konseptet og pekte finger mot meg og sa «Mamma dette er jo TREVERK! Tror du jeg er helt dum eller?» Hvorpå jeg sa «BØ!» og han skvatt høyt og så seg over skulderen ca hver tiende meter.
 
Fem år i livet altså. Så stor, men så liten.
 
img_2630f
 
På døren fantes der heldigvis bevis for at trollet har i alle fall vært her. Det står malt i oljemaling at en gutt kappåt med trollet akkurat her inne.
 
img_2635f
 
Rømmegrøt – og det serverer de her inne skjønner du. EKTE trollgrøt, laget av selveste TROLLMOR. Hun lager grøt til de 11 små troll hver eneste kveld hun, så hun har rimelig rutine på dette her med grøtlaginga. Vi er svoltne på en skål og går inn i kafeen med lett skepsis.
 
img_2636f
 
På alle veggene henger det skumle trollete skapninger og ser på oss.
 
img_2587f
 
Trollgrøt settes foran oss – og ekte trollsaft også.
 
img_2593f
 
Her skal det kappetes!
 
img_2603f
 
Jeg vet ikke helt om det originale eventyret innebar å søle ned hettegenseren og få kanel i safta, men i 2016-versjonen var det ca akkurat sånn det foregikk.
 
img_2619f
 
Etter en runde rundt området, tok vi med oss lykketrollet / maskoten og kjørte videre.
 
img_2632f
 
Ingenting som litt trollmoro for bybarna!
 
Bare sørg for å spille denne HØYT i bilen før ankomst. Det er viktig å sette stemningen, vet du.
 

 
Da de hadde spist en stund, la trollet fra seg skjeen. «Nei, nå orker jeg ikke mer!» sa det.

«Jo, nå får du spise,» sa gutten. «Jeg er ikke halvmett ennå, jeg. Du kan bare gjøre slik som jeg. Skjær hull på magen, så kan du spise så mye du vil.» «Men gjør det ikke veldig vondt?» spurte trollet.

«Ikke noe å snakke om,» sa gutten.

Så gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenke deg hvordan det gikk. Trollet døde med en gang.

Men gutten tok med seg alt det gullet og sølvet han fant og gikk glad hjem.
 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Idylliske Seløy og Nord-Norge

Om jeg skulle valgt ett sted i hele Norge som jeg ville vist frem til en turist som aldri har opplevd Skandinavia før, så har jeg mange bra steder å nominere. Helt på toppen av denne lista, tror jeg kanskje jeg ville satt «Seløy» markert med gul tusj.

Dette stedet er litt sånn; «Naturen – Nå overdriver du. Vi vet at du er flott, nå viser du deg bare frem!» Jeg mener, det er så idyllisk her at det nesten er litt småkvalmt. 

 

img_1689f
 
Det er varmt i bilen. Aurora spiller på høytaleren. Solbrillene er på. Vi er på tur til Seløya, som ligger en fergetur fra Sandnessjøen i Nord-Norge. Det er helt fantastisk langs veien. Broene er vakre og pent integrerte i naturlandskapet.
 
img_1680f
 
Til og med måkene ser bedre ut her ute, sier jeg til femåringen i baksetet som gleder seg til å komme frem til stranden.
 
img_1673f
 
Vi svinger inn til feriehuset som noen venner av oss har bygget på en gammel slip. Midt ute i alt det blå har de laget et nydelig sted med privat strand, utsikt i alle retninger og tilgang til sjøen fra tre sider av huset.
 
img_1595f
 
Altså, for et sted!
 
img_1525f
 
Jeg skjønner godt at man velger å flytte ut hit deler av året. Snakker om det beste fra to verdener. Byliv og vel – dette livet.
 
img_1639f
 
Vi blir servert nystekte vafler med rørte bær og kaffe i solskinn og nyter det absolutt beste norsk sommer kan by på. En måke kjenner duften og setter seg forhåpningsfullt på gelenderet.
 
img_1605f
 
img_1622af
 
Jeg speider ned på den lille stranda, hvor husets datter nyter livet fra hengekøyen. En rød gjenstand i vannkanten fanger oppmerksomheten min.
 
img_1600f
 
En sånn har jeg aldri prøvd før, men hatt veeeeldig lyst til å prøve..! Er det vanskelig? Blir jeg våt? – spør jeg de noe mer erfarne roerne. (Roerne? Heter det det? Kajakkinnehaver? Padler, kanskje. Som du skjønner: Rookie.)
 
img_1581f
 
Det viser seg at det er overraskende enkelt – det var jo bare å sette seg oppi, finne balansen og padle i vei!
 
img_1542f
 
Det kan hende at det vil lønne seg med litt øvelse. Jeg tror ikke jeg deltar i OL til neste år. (Meeen kanskje året etter? Fnis.)
 
img_1534f
 
Sånn passe gira har jeg nå fått blod på tann. Mer! Hvor kan jeg padle i Oslo? Kajakk vil jeg prøve igjen!
 
img_1586f
 
Femåringen vil også ro seg en tur, noe han også finner en passende båt til.
 
img_1565f
 
Litt av et drømmested.
 
img_1571f
 
img_1683f
 
Returen fra Seløy er slettes ikke verst den heller. Utsikten mot Syv Søstre (hvor jeg har lyst å gå serie-toppturer en gang) er spektakulær fra fergen.
 
img_1822f
 
Turen inviterer definitivt til en Pæreis på dekk, når man er slitne, varme og fornøyde etter en nydelig helg på Helgelandskysten.
 
img_1853f
 
Herlig, herlig, herlig.
 
img_1854f

Åpne innlegg og kommentarfelt

Dønna, Helgeland

Jeg henger med hodet ut av bilvinduet som en hund. I hvert fall nesten – og i hvert fall som sjåfør av kjøretøyet. Ute dufter det fantastisk – men jeg klarer ikke helt å fange hva det faktisk lukter.  Det minner meg om rent sengetøy, om blomsterkrans i håret og åker. Litt hav. Jeg vet ikke helt. Nesen jobber hardt for å få til å beskrive. 

Så det er her tøymyknere blir til, tenker jeg i det jeg kjører nordover gjennom Dønna, denne frodige øya på Helgeland som byr på landlig idyll, strender, blomsterenger, fjelltopper og sånne ting man ser på postkort.

IMG_1391f

IMG_1475f

Disse føler jeg liksom at jeg har blitt inspirert av før….

Se også: Grankongle plakat 50x70cm

IMG_1487f

Vi er på rundtur for å oppleve litt historie og natur. Femåringen er med for å observere. Han blir stående en stund å snakke med et lite lam som fremkaller babystemme og ømme klapp. For en søtnos. (Og lammet var ikke så verst det heller)

IMG_1398f

Vi kommer over en potetåker hvor bygutten vår får en deilig aha-opplevelse ved å se at potetene faktisk stikker opp av bakken!

IMG_1394f

«Åh, nå fikk jeg skikkelig lyst på potetmos, Mamma.»

Vi blir stående og se (og ta litt på) potetene en stund før vi tusler bort til den faktiske destinasjonen – Dønnes gård.

IMG_1403f

Jeg trekkes alltid mot historiske eiendommer og får aldri nok av å suge til meg inspirasjon og impulser med inntrykk fra der det finnes historie og fortellinger i veggene.

IMG_1347f IMG_1351f

Kjekt med en krok til mamelukkene på veggen.

IMG_1369f IMG_1372f

Norsk kulturarv. Viktig å huske på at dette er historien vår – hvor vi kommer fra og hva som gjør oss til de vi er i dag.

IMG_1375f

Dønnes gård har autentiske omgivelser med overnattingsmuligheter i gamle soverom med knirk i tregulvet, himmelseng og tynne vinduer – men også kafé på formiddager. Vi kom for sent til kaffen visstnok, men vandret litt rundt for å titte likevel.

IMG_1377f

Like ved finnes en gammel, men pent vedlikeholdt kirke som stammer fra middelalderen – dens historie går helt tilbake til 1200-tallet og var bla. valgkirke da riksforsamlingen stod i 1814. Inni den finnes der et mausoleum og 22 balsamerte kropper! Mye historie å titte på innenfor dørene og vel verdt et besøk.

IMG_1410f

Videre gikk turen til Fjellstua, hvor man får en enormt fin utsikt til øyene, spesielt til Lovund som smiler mot deg nesten uansett hvor du befinner deg på Helgelandskysten.

Les også: En kjøretur til Nesna

IMG_1435f

Denne sommeren ble det dessverre ikke tid til en tur til Lovund, men jeg skal definitivt sette det på lista mi for senere besøk i distriktet. For en perle….

IMG_1438f IMG_1468f

Så heldig jeg er som har en liten fin gutt som plukker blomster til meg uansett hvor vi drar :-)

IMG_1445f

IMG_1454f

Vi avsluttet dagen med en frodig kråkebollejakt ved brygga. Målet vårt var å fange 4-5 stykker. Vi tok opp 32. Til slutt måtte jeg sette ned foten.

IMG_1514f

Noen måtte jo tømme bollene for greier etterpå – en halv arbeidsdag med graps og pigger.

Men nå står de her hjemme til pynt og minner om en deilig tur til vakre Dønna :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Sleneset, Helgelandskysten

Jeg vifter bort en litt plagsom veps og tar meg selv i å undre på om den er «født» her eller om den på eget initiativ har fløyet helt ut i havgapet, ut hit i øygruppene midt ute i sjøen. Hvor langt kan en veps fly? Flyr den sammen med andre veps? Hvordan bestemmer den i så fall at det er akkurat HER den skal være, når det også er ca 5000 andre øyer her ute?

Jeg vifter også bort den fjerne tanken, dropper å lufte den i plenum – for å heller sette meg på brygga med en kald Nordlandspils. En stor bit tørrfisk sendes min vei.

When in Rome.

 

IMG_1042f
 
Vi er på Sleneset båtforening, for til denne øya kan du kun komme til via sjøveien. Mine foreldre bor mer i båten sin enn de gjør i huset sitt, så innimellom blir vi med på tur – og da gjerne til steder som ikke alle andre drar til. Deres favoritt er øyhopping på hele Helgelandskysten.
 
IMG_1067f
 
Her bør man konsentrere seg for å unngå å kjøre på en øy.
 
IMG_1313f
 
Femåringen storkoser seg på båtferie. En uke i året får han være helt alene sammen med dem – og det er det sværeste i verden for han. Da får han fiske, ro, sløye fisk, finne kråkeboller og andre ting i fjæra.
 
IMG_1053f
 
Ganske fornøyd med å hive ut snøret og dra det rett opp med fisk i andre enden.
 
IMG_1058f
 
IMG_1264f
 
Sleneset er et fergested og tettsted på Solværøyene i Lurøy kommune i Nordland. Øygruppen Solværøyene består av ca. 300 øyer og ca samme antall mennesker.
 
IMG_1221f
 
IMG_1083f
 
Det morsomste med stedet er dialekten. Her heter det ikke klokka, sola og puta – det heter klokkæ, solæ og putæ.
 
«Bi dæ meddag i Grillbuæ?»
 
IMG_1116f
 
Idylliske røde sjøhytter og båthus på rekke og rad.
 
IMG_1113f
 
IMG_1127f
 
For å komme rundt på øya, unnskyld – øyæ, kan du bruke sykkel for å komme til den lokale Naustpuben. Som i vårt tilfelle var stengt da vi ankom tørste og klare for pubtid på brygga.
 
IMG_1192f
 
Det ble blomsterplukking i stedet for.
 
IMG_1199f
 
IMG_1204f
 
IMG_1232f
 
Om du bare kommer deg til Sandnessjøen, så er veien kort ut til alle de små øyene på Helgelandskysten.
 
IMG_1241f
 
Noen som kjenner flere små perler ute i øyværet?

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Himmel & Havn, Ballstad

Dere vet den følelsen av å være litt nyforelsket? Litt sånn wow – at jeg ikke visste om dette før nå – følelsen? Den er helt aktuell etter ukas besøk på vakre Ballstad i Lofoten. 

Øynene får ikke sett seg mette på idyll. På rorbuer, fiskebåter, tørrfisk, glitrende hav, stupbratte fjell, små trehus og skjærgårdskos.

Vi svinger av fra sentrumsgatene og lar dekkene knase over en grusvei ned mot Solsiden Brygge, hvor vi møtes av et ikke helt dagligdags syn. Ja, her står det jammen et lukeparkert vikingsskip.

 


 

Magen er småsulten.
 Siden vi har hørt skryt om spisestedet Himmel og hav, bestemmer vi oss for å titte inn døren om de har noe som frister. Vi går inn i et tomt lokale med dunkel belysning. Her er det tente lys og musikk, så det er tydeligvis åpent.

 


 
Det lukter treverk, urter og hav. Noen rustikke sandwicher ligger på fjøler på et lite buffétbord. Rabarbrapai med smuldretopp er bakt i retrokopper i grelle farger.
 

 

Maten står altså klar – men menneskene – hvor er de?

Det som er litt rart med Lofoten, er at jo bedre vær det er ute, desto mindre folk ser man ute i gatene. Så mens alle andre er på en fjelltopp eller til sjøs, er vi mutters alene på en kafé som bader i sommersol. Vi venter innendørs til vi blir tatt i mot av en servitør som muntert kommer ut fra et bakrom.

 


 

 
Vi blir distraherte av veggen. Der finnes det mønstre man kjenner igjen fra syttitallets barndomshjem. Alle møblene har en slitt patina og bærer preg av å være godt brukt. I hyllene står det kopper som ikke finnes par av. Det er blomstrete kopper, stripete kopper, prikkete kopper, røde kopper i keramikk og tynt porselen med gullkant. På bordene, lampekupler med stearinlys inni. En lysestake med skjermer på toppen.
 

 
Her ser det ut som om en nostalgisk interiørdesigner har vært sendt på loppis etter en halv flaske bobler. Hun eller han har gjort en god jobb. Man går gjennom lokalet og mumler «Åh, den koppen har jeg hjemme.» – «Se, Mammas vase!» og «Kanskje jeg kan få bruk for den der gamle fæle kommoden fra kjelleren likevel?»

Det føles deilig inspirerende og trigger loppis-entusiasten som finnes inni meg et sted.

 
Vi forter oss ut i sola og finner et passende sted for å slå i hjel litt deilig tid i solen.
 

 
Vi blir sittende med lukkende øyne et par minutter før vi i det hele tatt gidder å vurdere hva vi vil spise. Den eneste lyden vi hører, er måker, små skvulp fra vannet mot bryggen og svak musikk.

Kan en bedre ha det?
 

 

 

 

 
Vi bestemmer oss for å gå for fiskesuppen. En tomatisert sådan med perfekt het rød karri, sammen med store deilige fiskebiter.
Først kommer brødet – fersk focaccia og smør som smelter i sola.
 

 
Foran oss settes en romslig, rød kasserolle med en øse og to megakopper med hank.
 

 
To skåler tømmes på rappen. Vi myser mot solen og nyter. Lyden av våre klirrende spiseskjeer kan høres på hele brygga. Vi spiser mer, selv om vi er mette. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få nyte lusjen sin på.
 

 
Jeg noterer til meg selv at jeg gjerne skal bo her en gang, på rorbuferie – om jeg får anledning. Dette stedet vil jeg oppleve mer av, og nå i ettertid finner jeg ut at de har hele 26 rorbuer til utleie. Tenk å ta med seg sin kjære på en uke her ute! Midt i Lofoten, midt i naturen og midt i alt man kan drømme om å oppleve.
 

 
Før vi forlater Ballstad, nyter vi skuet av fiskebåtene som hører til i denne havna som har røtter tilbake rundt 1000 år. Fra da Lofotfisket var ti ganger større enn det er i vår tid og fra da fiskerne bodde under båtene sine på land om natten.
 

 

 
Bare gjør deg selv en tjeneste og legg til «Ballstad» på din bucket list med én eneste gang.

Har du gjort det nå?

Flott :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hauklandstranda, Vestvågøy

Vi kjører slalåm på en humpete vei og er enige i at dette må være den eneste veien i hele landet som har en for høy fartsgrense. Vi passerer (såvidt) et par bobiler på den smale, trange asfalterte stien som insisterer på at det er lov å kjøre i 80 her. Sunn fornuft sier at vi holder oss i 50, siden det ikke er godt å si hva som kommer rundt neste sving.

En traktor svinger ut på jordet for å slippe oss forbi. Noen sauer drøvtygger på en høyde over oss. Der nede står noen kyr og bader (?!) Vi er på landet og kjører forbi høyt gress og forfalte låver i flere kilometer.

Rundt neste sving åpner landskapet seg og vi møtes av et sydlandsk skue. En lang, hvit sandstrand med turkis hav gliser mot oss.

 


 

 
Frodige, grønne fjellsider og dramatiske topper strekker seg helt opp i skylaget. Fjellene bare inviterer til å klatre i, det ser lett ut – man vil bare løpe opp og se utover havet der ute.
 

 
Vi er ikke de eneste på Hauklandstranda. Her er det sykkelturister, tyskere i store bobiler, orange folkevognbusser, telt og personbiler. Likevel er det god plass her – og ingen står i kø.
 

 
Sanda kiler mellom tærne. Vi tar en tur i vannet, opp til anklene – men ikke en centimeter lengre. Det bitende kalde havet minner oss på at vi slettes ikke er i Karibien selv om det ser slik ut.
 

 
Men for et sted! For en nydelig idyll.
 

 
Vi hopper og danser rundt en stund foran de solende turistene og badende barna.
 

 
Etter en snill stund på stranda, setter vi kursen mot Ballstad.
 

 
Ny kjøretur, ny idyll! Lofoten, du leverer.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Stamsund, Lofoten

Det har gått et par år siden sist jeg var i Lofoten. Vakre, mektige Lofoten med alle dets småsteder som er full av sjarm og særegenhet. Det var på tide å reise tilbake og oppdage noen nye nord-norske perler. (Hvor skal man starte?)

I helgen reiste vi nordover igjen, først i bil, så over Vestfjorden med ferge. Stamsund stod på lista for denne solrike sommerdagen som burde vært merket med en idyll-alarm. (Føler jeg har smilt et sånt mysende smil hele dagen)

 


 
Solen stod midt på den fantastisk blå himmelen. Det var ikke et vinddrag i lufta. Vi åpnet bildøra og fjernet minst tre lag klær som var tatt med for anledningen, for man vet jo liksom aldri helt med Lofoten. Plutselig kan det jo være storm ute. (Men ikke i dag)

Skjærbrygga badet i solskinn, bare omringet av røde bryggehus og bråkete måker. Vi solte oss over en kaffe og vaffel før vi ruslet rundt i de små søte gatene.
 

 
Noe man fort legger merke til i Lofoten, er at alle flater som er forsøkt malt, blir hardt og brutalt skrellet for pigmenter i løpet av få sesonger. Været her oppe gir ikke noen sjanser. Vedlikeholdsarbeidet bare for å få brygga til å ligge der den gjorde i fjor, er kontinuerlig.

Det er en slags påminner på slike perfekte dager som dette. Det er rart å tenke på at det om kort tid skal blåse blått både sidelengs og oppover og at man må tjore fast søppelbøttene for å unngå at de blåser på havet.

En ikke helt uvanlig samtale å overhøre her oppe, er snakk om hvordan det gikk etter været i går. At flytebrygga ble snudd opp-ned og at låvetaket er delvis forsvunnet, er ingen big deal. Ellers har vi det jo godt.
 

 

 
Lofoten er som en litt annen kultur, midt i alt vi kjenner fra før av i Norge. Alt er litt råere, litt naknere og litt mer brutalt. Alt har en funksjon og det er lite jåleri. Likevel er alt så naturlig vakkert, i all sin ekthet.
 

 
Det er så lett å senke skuldrene i Lofotoen og bare …være. Stresset og logistikken fra Oslolivet ble fullstendig lagt igjen da vi dro.
 

 

 
Midt i sentrum av Stamsund kan man besøke den amerikanske kunstneren Scott Thoe og hans Galleri 2 som han driver sammen med sin kone Vebjørg Hagene Thoe, som er tekstilkunstner. Mange av hans arbeider finnes også rundt på vegger i Lofoten.

Kunstneren og karaktéren Ulf M kan også besøkes i sitt studio/galleri. Allerede rundt huset begynner det å skje spennende ting.
 

 
Gateidyll med en solvegg som inviterer til å slenge seg ned en stund.
 

 

 

img_0170.jpg

 
Kan man få bedre Lofoten-vær enn dette?
 

 

 
Kjøreturen fra Stamsund, gjennom Fygle mot Leknes kan forresten minne om en nordisk versjon av Toscana. Fjell og høye åser, åpne landskap med små topper og folk på tur på sykler og andre kjøretøy.
 

 
Ta deg god tid i Lofoten. Det tar tid å få fordøyd alle inntrykkene stedet gir deg. God tur!
 
 
 
(PS! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram!)

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

@villafrednes
#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere