Browsing tag: Forhandler

Et dukkehjem hos Marthes lekestue

I det jeg går over dørstokken føler jeg meg som en liten jente med musefletter. Jeg er plutselig tilbake på gulvet foran skuffsengen min, hvor jeg leker med emballasje og kartonger som former en hel by. Mamma har trukket tomme isbegre i fargerikt papir, tegnet inn vinduer og dører i rømmekartongen som er et tårn på toppen av slottet av melkekartonger.

Jeg blir ca 8 år og husker dukkehuset mitt som hadde kommode, eget badekar og en huskatt. Jeg husker hjemmesydde klær som ikke passet 100% og jeg husker stoler som aldri ville stå helt rett. Likevel var de helt riktige. Det var magien rundt leken, rundt stemningen og all fantasien som kunne få plass inn i et lite dukkehus som man passet på som en hauk slik at ikke lillebror skulle stikke av med lysestakene.

På besøk hos Marthes Lekestue i Hegdehaugsveien i Oslo faller jeg rett tilbake i gamle minner og tjukk nostalgi. Alle som kjenner streken min i Emmeselle, vet at er det én ting jeg er spesielt glad i, så er det akkurat nostalgi.

Den bittersøte lengselen tilbake til det som har vært. En slags hjemlengsel til en følelse eller minne man ikke helt får til å fange. Det er et felles språk vi nostalgikere elsker å dyrke, en slags visuell melankoli som klør litt godt et sted i hjernen. Derfor koser jeg meg litt ekstra her på besøk hos Marthe.

 

img_4174f
 
img_4173f
 
Jeg kryper helt opp i hyllene for å få til å ta dette bildet. En nydelig liten barscene utspiller seg mellom veteranbilene, de små syklene og noen instrumenter. Noen flotte herrer nyter et lite glass (første gang i historien at dette begrepet faktisk stemmer). Et glass på under to centimeter.
 
img_4278f
 
Selv får jeg servert et passelig stort glass rett etter stengetid, mens vi snakker om gode minner, stemningsfulle gjenstander og hva som har fått henne til å åpne en lekebutikk som aller mest er til for voksne. Marthe skal selge kortene mine i butikken sin så vi snakker om motiver, om gamle leker og hva vi gjerne skulle hatt tilgjengelig fremdeles.
 
img_4218f
 
ViewMasteren er vi veldig enige om at burde få en renessanse.
 
2067-viewmaster-kort
 
Marthe snakker om at det ikke bare handler om å kjøpe en gjenstand, men å gjenskape en følelse. Å lage en setting. At kundene hennes ofte er flinke på å fortelle historier.
 
img_4206f
 
Kundene til Marthe syr gjerne egne sengeklær til dukkene, henger opp gardiner og lager en liten verden rundt denne nisjehobbyen.
 
img_4230f
 
Jeg bare elsker at det finnes slike nisjebutikker. Et sted der du faktisk kan kjøpe dukkesenger av ulik kvalitet, utseende og i svært ulike prisklasser. Den tiden trodde jeg var over.
 
img_4265f
 
Et sted der du kan kjøpe dukkenes kjæledyr, møbler og klær.
 
img_4272f
 
Eller ketchup!
 
img_4269f
 
Selv får jeg en akutt lengsel etter å eie en settekasse som jeg kan fylle med små morsomme gjenstander.
 
img_4194f
 
Øynene mine blir småslitne av alle inntrykkene fra lengst inn i hyllene. Blikket går fra høyt til lavt, jeg klarer liksom ikke å se meg mett.
 
img_4239f
 
Marthe pakker inn en gave for en kunde som banker på døren etter stengetid.
 
«Å, nei! Har du stengt! Jeg var for sent ute sist også. Tror du jeg bare kan komme inn en bitteliten tur, tror du? Jeg har snakket sånn om butikken din!» 
 
Hun ønsker velkommen og hjelper til mens jeg nyter glasset mitt og knipser litt videre rundt i hyllene.
 
img_4249f
 
Utenfor butikken ser man at hun faktisk har leker for barn også. Det står enhjørninger og dinosaurer sammen med en kurv sprettballer. Søte nostalgiske gjenstander og fluffy kosedyr titter på meg fra nede i en kasse.
 
img_4247f
 
Jeg skulle ønske folk flest tenkte mer på disse små nisjebutikkene og ildsjelene som driver dem. At dette er de ekte stedene drevet av ekte mennesker med ekte lidenskap. (Noe å tenke på neste gang du skal svippe innom Toys ‘R Us. Dra heller til disse!)
 
img_4246f
 
Følg Marthes lekestue på Facebook – og stikk for all del innom butikken hennes om du får anledning! Anbefales virkelig. Butikken finner du i en stille bakgård bare få meter fra Bogstadveiens shoppingløype rett ovenfor Massimo Dutti.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Dialektfascinert i Mosjøen, Nordland

Når man kjører rundt i Norge, blir man ofte helt perpleks over hvor kort man må forflytte seg før dialektene er fullstendig snudd på hodet. Vi kjører forbi små søte trehus, gamle sjøboder og finner ut av at vi befinner oss i «Sjøgato» i Mosjøen.

Her snakker alle som Sandra Lyng Haugen, sier klokko og bøtto og har lokale ord og begreper som en trolig ikke forstår utenfor kommunegrensene. På 4 timer i bilen har vi passert 4 nordnorske måter å si «Jeg» på; Æ, Jeg, Eg – og akkurat her og nå – E.

E kjæm ifrå Mosjøen e.
Eg e Ranakørv, eg.
Æ e fra Fauske, jeg.

Les også: Kunst og vafler i Mo i Rana

Fascinerende å tenke på at bare to timer ut i øygapet herfra, sier de klokkæ, bøttæ og buæ.

Les også: Sleneset, Helgelandskysten

 

img_2135f
 
img_2270f
 
Vi parkerer bilen og får øye på en gammel, vakker nordlandsbåt nede ved brygga som ligger idyllisk til ved alle de gamle sjøbodene som ved et mirakel ikke ble bombet sønder og sammen under krigen.
 
img_2150f
 
For mange år siden var jeg med på en regatta hvor jeg til og med fikk overnatte (ute!) på fembøringen «Fauskeværingen» og husker vagt at jeg våknet med frost nederst på soveposen. Under innseilingen fikk jeg og venninnen min sitte øverst i masta, det husker jeg som ganske stas.
 
img_2187f
 
Vi blir sittende på brygga en stund. Lufta er frisk og skarp, en blanding mellom sommer og høst. Det lukter treverk og gress, kanskje et snev av bakst.
 
img_2204f
 
Kanskje er det et bakeri i nærheten? Vi blir akutt sultne hele gjengen. Hvor spiser en bra lunsj i Mosjøen?
 
img_2306f
 
Vi går gjennom hovedgatene og speider etter steder som har noe særegent over seg. Vi kommer over Vikgården som ser utrolig sjarmerende ut. I vinduene har de gamle gjenstander, skilt og rariteter som gjør oss nysgjerrige på hva slags sted dette er.
 
img_2299f
 
Vi stikker hodene i døra og snuser på menyen. De har akkurat satt ut en lunsjbuffét, et sjeldent konsept tenker vi og setter oss til bords med to sultne barn.
 
img_2301f
 
For et søtt sted! Det knirker i gulvene og stolen min må justeres litt før jeg kan sette meg.
 
img_2291f
 
«Eg kjæm mæ gryto!» sier den søte damen bak skranken. En stor kasserolle med deilig fiskesuppe kommer rykende varm ut fra kjøkkenet. Jeg går for suppe med laks og reker og drikker tre glass vann på styrten. Man glemmer liksom litt det konseptet «å drikke» når man er på farta.
 
img_2283f
 
Etter lunsjen er vi både mette og varme i kroppen. Før vi kjører videre skal vi innom og besøke en forhandler, Helgeland Museum, som ligger idyllisk til på brygga. De har en kjempestor rød stol utenfor som femåringen får veldig lyst å klatre på. Babyen må finne seg i en klatretur.
 
img_2247f
 
Vår lille maskot #Norwegiandaystroll (som du kan følge på Instagram) er selvfølgelig med og her får han låne selbuvotter strikket i perfekt størrelse!
 
img_2233f
 
Se så fine, da! De selges til og med på museet.
 
img_2222f
 
Her finnes også mine norske tegninger både på kort og plakater. Vi forsøker å besøke forhandlerne selv for å se hvordan butikken ser ut og for å hilse på de som jobber i butikken. Det er alltid så koselig å treffe menneskene bak – og i dag var intet unntak.
 
Se flere kort her: Emmeselle
 
img_2220f
 
Før vi kjører går vi en ekstra runde og bare nyter den koselige lille byen og de flotte fasadene på alle de små søte trehusene.
img_2265f
 
img_2274f
 
En ny norsk småby som virkelig har positivt overrasket meg i sommer. Visste jo ikke at det var koselig her!
 
img_2264f
 
Kan du noen lokale nord-norske uttrykk, så del gjerne :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

FestFabrikken, Brotorvet (Stathelle)

I dag er jeg trøtt som en strømpe! Sånn går det når man er på besøk hos forhandlere ved navn FestFabrikken – og blir invitert med på åpningsfest og så en skikkelig fest etter der igjen. Da klokken var 6 i dag tidlig, vurderte vi om vi kanskje skulle runde av og sove litt. Hva kan man si, den gjengen lever virkelig opp til navnet sitt.

Gårdagen var kaotisk da de åpnet sin tredje filial – denne gangen på kjøpesenteret Brotorvet i Stathelle. Jeg og Maia fra bloggen Fabelaktive roadtrippet sammen og hadde sagt ja til å vennskapelig hjelpe til med siste innspurt. Jeg ble selvsagt satt i sving med tusjer på en tavlevegg, og Maia (som er fullstendig spinnvill) hadde bakt intet mindre enn 100 perfekte cupcakes for anledningen.

(Foto: Maia / Fabelaktive)

 

(Foto: Maia / Fabelaktive)

   

(Foto: Maia / Fabelaktive)

Det duftet popcorn i hele butikken. Da båndet ble klippet, raste det inn med mennesker. På ett minutt var butikken smekkfull og jeg kom meg nesten ikke ut fra folkemengden som hadde fyllt handlekurvene med festgjenstander for vårens feiringer. Det ble handlet pom poms, pinjataer, sugerør, glass, flagg og ballonger over en lav sko. Goodiebagene med bla. kortene mine ble revet vekk på sekunder.


  

Kort med mine illustrasjoner fra Emmeselle

  
  

Gratulerer så mye, flinke gründerne bak FestFabrikken. Har blitt kjent med denne fantastiske gjengen som står på døgnet rundt og jobber beinhardt for å arrangere det perfekte bryllupet, den råeste kickoffen eller den flotteste konfirmasjonen. Alt i tillegg til driften av tre supersjarmerende butikker som selger alt man trenger til festen. Fantastiske Lise er fru FestFabrikk og har alltid ti tusen baller i lufta. Og så er hun den eneste på min Facebookliste som svarer på direktemeldinger klokka 2 på natta en onsdag. Våre lengste samtaler foregår ofte på den måten. Når barna sover og telefonen ligger stille.


Sånn på si har Herr FestFabrikk, gode og fineste Joachim, startet en radiostasjon (Radio FestFabrikken) der han setter opp utvalgt musikk som skal passe perfekt til ulike sjangre fest. Samtidig planlegger han å utvide konseptet med kostymer og snakker nonchalant om innkjøp av ikke færre enn 11000 kostymer som snart ankommer. Jeg vet slettes ikke hvordan man lagrer elleve tusen antrekk jeg. Kanskje han kan overta NRK sitt kostymelager når de skal flytte.

For en gjeng. Bare elsker sånne folk!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Shopping / Markveien, Grünerløkka

 
Det er rart med Oslo. Med alle de små nabolagene og bydelene som skiller seg så veldig fra den neste – alle med sine særegenheter. Det er en av de tingene jeg setter mest pris på med hovedstaden vår. At man drar ulike steder alt etter humør og dagsform. Én dag vil jeg gå i skogen. Den neste vil jeg spise tandoorikylling til 79 kroner. En annen dag vil jeg jakte samledeler til middagsserviset mitt på loppis. Neste uke – dra på teater og spise en femretters middag med bobler og helaften. Jeg elsker nyansene. Og jeg elsker Oslos mange fantastiske bydeler.

Ute er det duskregn. Lufta er frisk og klar. Jeg skal egentlig bare ut og besøke en av våre forhandlere på Grünerløkka (Futura Classics) men ender opp med å bruke hele formiddagen på å gå på kryss og tvers og bare nyte synet av alle de fine, små butikkene som ligger på rekke og rad på koselige Løkka. Bladene på trærne holder på å skyte ut og lage deilig Oslovår. Grusen ligger på alle de nakne veiene og bare venter på den lykkelige dagen når kostebilene gjør jobben sin.
 
springishere
 
Sånn her ser nestenvåren ut i Oslo. Grønne, optimistiske skudd på trærne og grus på asfalten. Og i dag – regntung himmel.
 
IMG_0991f
 
En dag på Grünerløkka er alltid inspirerende. Man bør ta seg litt tid til å oppleve alle de fine småbutikkene Oslo har å by på og bare absorbere atmosfæren i Markveien. Besøk for eksempel From Grünerløkka with love som faktisk utelukkende fokuserer på gamle memorabilia, norskproduserte varer, trykk, gamle ting og tang og rariteter du garantert blir glad av å ta en titt på. En vaskeekte hipsterinnertier. Anbefales et besøk – du kanskje kommer ut derfra med en såpe laget på kaffegrut eller en håndspikket oppvaskbørste i tre.
 
IMG_0949f
 
IMG_0955f
 
Futura Classics er av de fineste lampebutikkene jeg vet om – som også selger masse annen spennende design. Min merkevare (Emmeselle) er også representert i hyllene – de selger både et utvalg av kortene mine her – og boken min. Ellers kan man bare vandre rundt her og drømme seg vekk i nydelig belysning og med former og farger som gir en gåsehud. Og la meg bare nevne fasaden deres også. For et sukkertøy av et inngangsparti..! *Blank i blikket*
 
IMG_0962f
 
Jeg synes den er fantastisk fin, Oslo Wood-lampen fra Northern Lighting.
 
IMG_0973f
 
Neimen, heisann! Der stod noen kjente motiver jo :-)
 
IMG_0966f
 
Frøken Dianas Salonger er en av Oslos mest anerkjente og beste steder for å kjøpe vintage kjoler og tilbehør. De to jentene som driver stedet har virkelig lagt hjerte og sjel i denne butikken – og jeg liker dem skikkelig godt! For et år eller to siden, flyttet de i nye lokaler lengre ned i Markveien – og jeg virkelig elsker hva de har gjort med stedet. Det er som å sette føttene sine inn i en mørk fløyelsdrøm med perlebelagt retroromantikk. Et scoop for alle som blir litt inspirert av å se en episode Mad Men.
 
IMG_0931f
 
Her finner du alt fra vesker til smykker til belter til gallakjoler. Eller bare tonnevis med inspirasjon.
 
IMG_0941f
 
Hadde planer om å stikke innom nydelige Lush Dive og kjøpe litt sexy kontorstæsj, men de var dessverre akkurat stengt for dagen, siden jeg kom dit ca to minutter over stengetid på lørdag.
 
IMG_1013f
 
Et annet sted verdt å nevne er Skaperverket – som jeg ikke kjente til før i går. Et slags kollektiv av små designere som alle deler på ansvaret med å drive butikken. Supersjarmerende – en veldig lokal skattekiste. Her fant jeg en rekke søte barnegaver som jeg skal ha i tankene neste gang en venninne har fått baby eller noen skal få en søt og litt spesiell gave.
 
IMG_0928f
 
IMG_0920f

 
IMG_0925f
 
På Lillefot har jeg tidligere handlet bittesmå, frekke sneakers og andre søte plagg. Veldig fin barnebutikk!
 
IMG_0945f
 
IMG_0947f

Del veldig gjerne din personlige favoritt fra Grünerløkka med meg og alle andre som er interesserte i nisjebutikker med sjel!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Kunst og vafler i Mo i Rana

 

En rekke norske byer er lett å overse. Lett å glemme som destinasjon og heller bare kjøre gjennom eller fly over. Den nord-norske byen Mo i Rana er intet unntak.

Selv om byen er plassert omtrent midt i landet er det langt unna cirka alt. Det koster opptil flere ekstra kroner å fly hit og man må i tillegg bytte til Widerøe for å fly helt frem.

Ellers er alternativet å sitte på toget i en halv evighet eller å humpe seg hit på hjul via E6 og krysse fingre for å ikke bli dyttet av veien av passerende polsk tungtransport uten kjettinger.

Når man er fremme føles det nærliggende å stille seg selv spørsmålet: Hva i alle dager gjør jeg her? 

 

IMG_8042f

 

For hva gjør man egentlig i Polarsirkelbyen? Jernverksbyen. Jernbanebyen. Evt. byen som sender ut usannsynlig store mengder (utrivelig) post – med statens innkrevningssentral og NRKs lisensavdeling og sine kontorbygg med byråkrater liggende her. Sannsynligvis har du et faktisk ærend her, fremfor en planlagt langweekend med kjæresten.

 

Skjermbilde 2016-02-19 kl. 20.06.41

 

Det går selvsagt an å oppleve Mo i Rana på flere ulike måter. Fra mitt ståsted vil jeg likevel dra frem noe jeg personlig setter pris på med stedet:

Rana dyrker tradisjoner.

Kanskje er de ikke bevisst på det selv engang – men de er faktisk over gjennomsnittet flink til å verdsette og ta vare på kulturarv. I forhold til innbyggertall har de svært mange utøvende kunstnere som kan et gammelt fag, en bortglemt teknikk eller et merkelig instrument. I kommunen finnes mange dyktige kulturbærere som dyrker en smal nisje. Det er utrolig spennende å møte disse menneskene som er opptatt av å konservere.

Kanskje faller det dem bare naturlig fordi Rana har mye historie med seg i ryggsekken..?

 

Skjermbilde 2016-02-19 kl. 17.24.07

(Foto: Ukjent, tilhører Nasjonalbiblioteket)

j_arbok-for-rana_barbara_framoholmen2_maleri_privat

 

Vi går gjennom de tomme gatene av gamlebyen og snakker om ranværinger. Om morsomme ord og uttrykk fra stedet som ikke folk utenfra skjønner bæret av. At kørv betyr gutt (og slettes ikke pølse) og hvordan ordene førbala, larv og nævvel er del av dagligdags tale her. Vi snakker om lokal mat, tradisjonsoppskrifter og rengakaka. Det er mye internkultur her, har jeg lært.

Det knirker i snøen som akkurat har fått et ferskt hvitt dryss på toppen. Det lyser i gult sollys mellom de blågrå skyene langt ute i fjorden, over de snødekte fjellene langt der borte. Noen fugler sitter ute på noen påler i vannet. Jeg lurer på om det er skarv.

Moholmen er den eldste og mest idylliske delen av byen. I fjordkanten finner du de gamle, sjarmerende trehusene som er over hundre år og som er avbildet i mang et fotografi og maleri. Enkelte dører når deg kun opp til skulderhøyde. Det er lett å se for seg gamledager her, med kulde, vær og vind og lange brutale vintre med store mengder snø. Det er forståelig at husene måtte være små og lave siden varmen skulle tas vare på etter beste evne.

 

IMG_8048f

IMG_8072f

IMG_8066

Og ja, forresten – hvor mange steder i landet er sparken fremdeles et fremkomstmiddel? Hos meg vekkes pur glede ved synet av en god, gammeldags spark. Akk! Usaltede, hvite veier er deilig når man kommer fra brunt slaps i hovedstaden.

IMG_8000f

 

Brått blir det på tide med kaffe. Vi bestemmer oss for å besøke Bakeribygget fra år 1909: En slags blanding av en kulturinstitusjon, kafé, aktivitetsverksted for psykiatrien, kunstatelier og klubbhus – i det hele tatt: Et hus fullt av kultur og tradisjon – til nytte og glede for mange ulike typer mennesker.

Nystekte vafler og svart kaffe fra krus bæres til et bord med heklet duk.

 

IMG_8009f

 

Midt i vaffelhjertet får vi invitasjon til en forestilling i andre etasje som vi får med oss halvparten av. Like etter ramler vi inn på atelieret til en fantastisk lokalkunstner med nydelig strek og lang fartstid.

Jeg går meg fullstendig fast i vakre detaljer inne i atelieret til kunstner Harald Myrvang. Her finnes alt fra (det jeg tror må være) verdens vakreste gamle dør, det strikkede teppet han liker å stå på når han maler (strikket av moren hans som han var veldig glad i) til arbeidsprøver, bustete pensler, malingstuber og gamle skisser. Harald inviterte gjestfritt inn og viste frem selv de innerste kroker av loftet.

 

IMG_8031f

IMG_8036

IMG_8030f

 

Det finnes ikke noe mer inspirerende enn å få gå på oppdagelsesferd i andres kreative arbeidsmiljøer. Å se det usminkede, funksjonelle og utprøvende i miljøer fylt av sortert kaos, sjel og skapende energi. Jeg fikk lyst å løpe rett hjem og starte på et nytt maleri.

 

IMG_8034

 

Etter en god opplevelse på Bakeribygget, dro vi til bruktbutikken Askeladden hvor vi snublet over en av mine favoritter, Nesnalobben.

 

IMG_8078f

 

Etter min standardjakt etter mer norsk nostalgi, tok vi turen innom Helgeland Museum (som tilfeldigvis også er en av våre forhandlere) og der lyste jammen Nesnalobben mot oss nok en gang – denne gangen i form av min egen tegning på skjermen. Man må bare elske sånne morsomme overganger.

 

IMG_7980f

 

Det er alltid morsomt å se egne varer i andre sine hyller.

 

IMG_7962

IMG_7984

IMG_8006f

 

Museumsturen tok jeg sammen med tekstilkunstner (og tilfeldigvis også svigermor) Lillian Erlandsen. Vi fikk sett på utstillingen til Gabrielle Kielland mens vi planla utstillingen som Lillan selv skal ha på museet i mai.

 

IMG_7938f

IMG_7942f

 

Lillian over er for øvrig også et godt eksempel på lokal kulturbærer, både som kunstner, forfatter og vever. Hun dyrker eldgamle tradisjoner som hun blåser nytt liv i – og vever millimeter for millimeter for hånd for så å lage kunst der hun blander inn metaller der det tidligere har blitt brukt tekstiler. Arbeidet hennes er så ekstremt nitid – at å se på det utføres både er ekstremt meditativt og ekstremt frustrerende.

 

IMG_7959

 

Etter den lange prosessen med å faktisk veve og skape uttrykket, lar hun naturen selv ta over og prege verkene hennes. Hva passer vel bedre i selve jernverksbyen – enn å la verkene ruste av seg selv ute i det fri? Vi har «satt ut» et par av verkene hennes denne uken som skal stå og ruste og gjøre seg klar for utstilling til våren. Veldig spennende med ventetiden!

 

IMG_7993

IMG_7955

 

Tusen takk for en kulturell og tradisjonsrik dag, Mo i Rana. For å si det på deres måte:

Det va jæfft! 

Del gjerne et favorittbedrep/ord/oppskrift etc. fra Rana med meg. Kjenner du til noen bedre ord enn jillerverk og tåpstaur, rop ut!

Åpne innlegg og kommentarfelt

No14 Design, Bodø

Det er en skarp og klar blåfrossen vinterdag i det kalde nord. Innendørs tør jeg endelig å ta av meg det store skjerfet etter en lang tur utendørs i den skarpe Bodø-vinden.

En varm kaffe latte kommer til kafébordet her jeg og Mariell K. Israelsen har slått oss ned i Glasshuset, hele byens oppholdsrom. Jeg spør Bodøs ferske interiørgründer ut om hjertebarnet hennes – No14.

Hvordan har du og din lille nisjebutikk blitt mottatt i byen med alle kjedebutikkene?

– Bodøværingene har et sterkt behov etter å innrede hjemmene sine, skape innekos og god stemning. Noe som ikke er så rart, med tanke på vårt harde klima og all tiden vi faktisk bruker innendørs. De elsker at det finnes et sted som tilbyr noe personlig, noe annerledes til hjemmene deres.

Vi nikker enige og snakker nærmest i munnen på hverandre om design, personlig stil og innredning. Hun lyser opp når hun snakker om gjenbruk, det å ta vare på det eksisterende og ikke bare fokusere på kjøp og kast. Med butikken vil hun ikke bare tilby ting som passer inn i et personlig hjem, men også inspirasjon til å bruke det man har. Pusse opp møbler som kanskje kan få nytt liv og å vise identiteten sin gjennom hvordan man bor.

Marielle og jeg møttes nettopp for første gang på Oslo Design Fair, da hun ble forhandler av merkevaren vår, Emmeselle. Mine håndtegnede norsk-norske kort og plakater bor nå i den fine lille butikken hennes, omringet av andre skandinaviske merkevarer, lokale produkter og håndlagde stativ for å stable vinterens ved i. Vi går ned i butikken og titter på konseptet som hun forteller har blitt tatt særdeles godt i mot av byens innbyggere og besøkende.

 

img_5839-1.jpg

img_5862.jpg

 

Mariell introduserte meg til tre nye produsenter fra lokalområdet som jeg ikke hadde hørt om før, så jeg ble fristet på stedet til å plukke med meg noe knask til lunsjen. Heia, alt kortreist!

Det ble kaffe fra «Bønner i byen» – kunne ikke motstå navnet (eller duften, sukk!) Bønnene er kanskje ikke fra distriktet, men merkevaren og innpakningen er det. Jeg tok «Vinternatt» med meg ut i snøen en tur.

 

 

Veldig, veldig lokal Bodøproduksjon: Gourmetsalt fra selveste Saltstraumen, lokal stolthet og verdens største malstrøm. Nydelig produkt, Arctic Salt! Denne skal få flytte inn på kjøkkenet i Oslo og få være en kuriositet ved ethvert middagsselskap.

 

 

For ikke å snakke om dagens aha-opplevelse i smaksveien! «Han sylte – Ikke bare en nord-norsk kraftsalve, men nydelig gulrotmarmelade med smak av både vanilje, ingefær, kardemomme og kanel. Se for deg ferskt surdeigsbrød, en bit med frisk chèvre – og denne på toppen. Fantastisk! Om noen vet hvor denne selges i Oslo, si i fra. Jeg er ny stamkunde! Mariell kunne opplyse om at marmeladen ble til av gulrøttene som ikke var vakre nok for butikken, samt at de faktisk har laget egen pesto på gulrotdusken! Det aner ikke jeg hvordan smaker, men det høres veldig spennende ut.

 

 

Om du befinner deg i Nord-Norge og vil titte på flere lokale produsenter og få litt inspirasjon til hjemmet, så finnes No14 midt i Glasshuset i sentrum. Hils Mariell fra meg om du finner henne smilende bak noen norske varer!

Ikke glem den store verdien DU kan ha for næringslivet her til lands, det at du velger å handle lokalt og det de norske leverandørene står hardt på for å lage.

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

@villafrednes
#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere