Det er så enkelt, men så veldig sant: Borte bra, men hjemme best.
Jeg elsker å komme hjem fra reise, parkere skoene og kofferten i gangen, løpe rett gjennom en varm dusj og inn i noen behagelige og myke klær. Så vil jeg gjerne ha en stor kopp kaffe mens jeg pakker ut fortest mulig. Som regel vasker jeg klær en hel dag når jeg kommer hjem.
Jeg kan ikke sette meg ned før kofferten er tom og samvittigheten min er helt nullstilt.
Men da…. DA.
Det aller beste med å være hjemme, kontra på reise (uansett hvor flott hotellene måtte være) er at man har alle tingene sine på faste plasser. Alt man ikke får gjort på reise, nyter jeg når jeg er hjemme igjen.
Det går liksom ikke helt an å pakke med kontoret mitt på tur.
Når jeg er hjemme igjen kan jeg gjerne la være å gå ut på over et døgn eller to. Jeg får bare lyst til å fordype meg i alt jeg ikke har fått holde på med på tur. Som å sortere sokkeskuffen, lage te og slipe knivene.
Mannen har også sine faste rutiner når han kommer hjem igjen…
Du finner han gjerne på kjøkkenet, hvor han holder seg fast i en kaffekopp og leser den oppsamlede posten med innlevelse.
Før jeg reiser sørger jeg alltid for at det er ryddig og rent hjemme – det kan ikke være et støvkorn igjen i dét jeg setter nøkkelen i døra. Ordet «hater» er et sterkt ord – men jeg hater virkelig å komme hjem til kaos.
Det er ti, nei tusen ganger bedre å komme hjem når man bare kan pakke ut av kofferten og ramle ned på en stol med et lettet sukk.
Å kunne leke og kose med de små slår å måtte rydde og vaske for å finne hjemmet sitt igjen blant inngrodde yoghurtskåler og årgangshybelkaniner.
I sommer fikk vi spørsmål om å ta i mot en fotograf og journalist for å gjøre boligreportasje – og det var dagen etter vi kom hjem fra tur! Endelig fikk jeg igjen for å ha disse «nei-jeg-kan-ikke-reise-før-det-er-striglet-her»tvangsnevrosene. Ha! Bare kom, dere, det går fint. (Jeg rakk til og med å handle friske urter som ser ut som de bor her permanent – men ble spist opp eller tørket inn i løpet av 2 dager)
(Forresten kan du lese boligreportasjen nå i høst i «Kamille»!)
Å klatre opp i sengen og bare døse litt når man egentlig har startet dagen, det er luksus det. Midt i arbeidsdagen.
Jeg elsker å ligge under denne lampen og kjenne på trøttheten. Femåringen kaller den konsekvent for «strutserumpa». (Lampa altså, ikke meg)
Men de synes ikke det er så verst å ligge under der, de heller.
På gjesterommet er det som regel stille og deilig, innimellom sniker jeg meg til en bitteliten dupp der inne også. Det kaller femåringen for «hvilerommet».
Helgen er her og det høres ut som resten av Oslo er på tur på fest utenfor vinduene våre. Jeg har funnet meg et stort glass vin og en appelsinsjokolade og har tenkt å sitte her foran maskinen helt til sengen roper på meg.
Hjemme, altså. Det beste stedet på jord.
