Allerede ved foten av Dovrefjellet synes femåringen det er spennende. Vi skal opp på selveste TROLLFJELLET! Vi spiller stemningsfull Peer Gynt-musikk og bygger opp stemningen med trolleventyr og høytlesning i baksetet. Det er dramatisk der bak og øynene hans flakker over naturen utenfor bilen. Hvor er alle trollene? Er de der ute, virkelig?
Jeg leser høyt fra Askeladden om kappspising med trollet og magesekken som skjæres opp for å få plass til mere grøt, da jeg innser at dette slettes ikke er eventyr som lages i dag.
Les eventyret her: Askeladden som kappåt med trollet
«Eh, Mamma, stopp. Kanskje vi kan kjøre rundt fjellet likevel?»
Jeg svarer ved å dra opp kameraet og fortelle at jeg tror kanskje, kanskje så jeg et troll – der borte!
Det blir musestille i baksetet.
Vi forklarer at vi skal innom selveste Dovregubbens Hall.
Femåringen nekter å bli med oss dit, helt til han skjønner at det ikke er en hule i fjellet, men en slags nasjonal/kulturell fjellkafé.
Med troll utenfor. STORE troll. Jeg klarte å lure han en god stund før han gjennomskuet konseptet og pekte finger mot meg og sa «Mamma dette er jo TREVERK! Tror du jeg er helt dum eller?» Hvorpå jeg sa «BØ!» og han skvatt høyt og så seg over skulderen ca hver tiende meter.
Fem år i livet altså. Så stor, men så liten.
På døren fantes der heldigvis bevis for at trollet har i alle fall vært her. Det står malt i oljemaling at en gutt kappåt med trollet akkurat her inne.
Rømmegrøt – og det serverer de her inne skjønner du. EKTE trollgrøt, laget av selveste TROLLMOR. Hun lager grøt til de 11 små troll hver eneste kveld hun, så hun har rimelig rutine på dette her med grøtlaginga. Vi er svoltne på en skål og går inn i kafeen med lett skepsis.
På alle veggene henger det skumle trollete skapninger og ser på oss.
Trollgrøt settes foran oss – og ekte trollsaft også.
Her skal det kappetes!
Jeg vet ikke helt om det originale eventyret innebar å søle ned hettegenseren og få kanel i safta, men i 2016-versjonen var det ca akkurat sånn det foregikk.
Etter en runde rundt området, tok vi med oss lykketrollet / maskoten og kjørte videre.
Ingenting som litt trollmoro for bybarna!
Bare sørg for å spille denne HØYT i bilen før ankomst. Det er viktig å sette stemningen, vet du.
Da de hadde spist en stund, la trollet fra seg skjeen. «Nei, nå orker jeg ikke mer!» sa det.
«Jo, nå får du spise,» sa gutten. «Jeg er ikke halvmett ennå, jeg. Du kan bare gjøre slik som jeg. Skjær hull på magen, så kan du spise så mye du vil.» «Men gjør det ikke veldig vondt?» spurte trollet.
«Ikke noe å snakke om,» sa gutten.
Så gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenke deg hvordan det gikk. Trollet døde med en gang.
Men gutten tok med seg alt det gullet og sølvet han fant og gikk glad hjem.