Browsing tag: Kultur

Blank Space, Kværnerbyen

 
Jeg pleier ikke å være flink nok (eller veldig glad i) å dele fra skapeprosessen underveis når jeg lager noe som til slutt skal presenteres som et produkt. Det føles som en personlig ting som man gjerne holder litt for seg selv. Noe man vil kose seg med på egenhånd og ikke lar seg stresse av.

Likevel har jeg lyst å dele akkurat dette med dere andre. Dette er stedet hvor jeg lagde silketrykkserien vi lanserte i år med Emmeselle – og prosessen underveis. Ikke bare for å vise frem hvordan man jobber når man lager silketrykk, men fordi dette er et fantastisk sted som også er tilgjengelig for alle andre som er interessert i kunst, tegning, vel egentlig alt innenfor å skape noe.

Bli med opp i Kvernerbyen rett utenfor Oslo en tur. La oss besøke en fantastisk ildsjel ved navn Elizabeth Ramsey. Hun er kunstner og fraflyttet amerikaner som har ramlet ned i Oslo da hun fant mannen i sitt liv og flyttet etter, sannsynligvis uten å ha hørt om klimaforholdene her. Liz har ikke nok timer i døgnet. Hun skal konstant finne på noe nytt, lære noe hun brenner for og hjelpe andre i gang med egne prosjekter. Hun arrangerer samtidig store utstillinger med varierende kunstnere og samtidig er arbeidsstedet hennes åpent for alle som kommer forbi. Hun tror at kunst er mer enn det som står i regelbøkene. At skapergleden er selve drivkraften og at sjangrene innenfor kunst tåler å utfordres litt.

Hun driver det nydelige studioet og galleriet Blank Space som jeg har blitt oppriktig glad i i år.
 
IMG_5375
 
Ikke bare leier hun ut studio med utstyret du trenger for å skape det du ønsker, men hun holder masse ulike superspennende små kurs der man kan lære nye ting. Jeg følger henne på Facebook og har registrert alt fra tegnekvelder til Origamikurs til akt/krokisessions og bokbinderkurs. (Uten at det koster skjorta heller)
 
Jeg bare elsker at det finnes sånne folk som henne, som brenner for noe og deler det med andre uten å forsøke herme og imitere hvordan andre gjør det. Anbefaler virkelig å undersøke om det finnes tilbud som treffer deg i hjertet om du føler at det er vanskelig å komme i gang med det du gjerne skulle holdt mer på med. Kanskje du har lyst å ta opp feks tegning igjen, eller alltid har lurt på hvordan man lager stensiler?
 
Les mer om alt som skjer på Blank Space akkurat nå
 
(Og om du har lyst å kontakte Elizabeth direkte, bruk eposten hennes – blankspaceoslo@gmail.com og hils henne så masse fra meg!)
 
IMG_5260f
 
Og her er noen bilder fra da jeg håndlagde silketrykkserien «Stylizimo by Emmeselle» sammen med flinke interiørstylist og blogger Nina Holst som står bak nettportalen Stylizimo og ditto interiørblogg.
 
SÅ deilig å få bli litt skitten på hendene!
 
IMG_5246f
 
IMG_5012f IMG_5023f
 
IMG_5070f
 
IMG_5160f
 
IMG_5341f
 
IMG_5388f
 
IMG_5354
 
Endelig ute av arbeidstøyet!

Her på lansering av serien på Oslo Design Fair 2016.
 
IMG_6488
 
IMG_6562
 
IMG_6318
 
IMG_5866
 
IMG_5913
 
Og om du skulle ha lyst på et av silketrykkene vi har laget for hånd, kan de finnes HER og om du bruker rabattkoden NDAYS20 kan du som leser få -20% på ett ønsket silketrykk. Vi spanderer dessuten ramme og innramming OG frakt hjem til deg.
 

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Vikingskipmuseet / Bygdøy, Oslo

 
Det er en regnfull, sur og kald dag i Oslo. Jeg har allerede tråkket meg våt på bena og fryser. Vi venter på båten som tøffer frem og tilbake mellom Aker Brygge og Bygdøy. Det er «Turist i egen by» denne søndagen og vi er ikke de eneste som har tenkt oss en tur på Vikingskipmuseet.

Det fineste med Oslobyen er alle inneaktivitetene man kan finne på når man ramler over en sur værdag. I dag er fireåringen i ekstase. Vi skal ut og se på vikingskip og det virker akkurat nå som det kuleste i verden! Han insisterte på at vi skulle ta BÅT dit og ikke buss eller bil. Vi visste ikke at han i det hele tatt hadde noen minimumskunnskap om transporttilbudet her i byen, så vi var helt imponerte og gikk selvsagt med på å ta sjøveien over til Bygdøy. Det hadde jo tross alt vikingene gjort, de hadde ikke tatt bussen.

 

IMG_1776f
 
Etter å ha kranglet inn barnevognen fikk vi sitte og se på den gamle båten som har tøffet over sundet tusenvis av ganger før.
 
IMG_1781f
 
Det var særdeles høy turistfaktor ombord, jeg tror jeg hørte minst 7 språk rundt meg.
 
IMG_1785f

 
Og en haug med Osloborgere som benyttet anledningen til å oppleve egen by denne dagen. Begivenheten er årlig, gratis og neste arrangement er i 2017 – bare å glede deg!
 
IMG_1790f
 
Max hadde vanskelig for å tro at vikingene ikke hadde noen form for motor for å få fremover denne skuta.
 
IMG_1820f
 
En av mine produksjoner som jeg selger gjennom nettbutikken og hos forhandlere er faktisk hentet direkte herfra. Har tegnet av slangehodet fra Osebergskipet som er smekkfullt av nydelige detaljer. For noen kunstnere vikingene var!
 
IMG_1811f
 
emmeselle_vikingskip-detalj_30x40plakat_skrivepult
 

Detaljtegningen finnes både som plakat (30x40cm) og som kort. Du finner den HER om du vil se nærmere :-)

 
IMG_1830f
 
Museet er virkelig et syn. Det er så fjernt å oppleve denne eldgamle historien på et så fysisk vis.
 
IMG_1833f
 
Håndspikkede hjul, og råe detaljer som jeg ikke forstår er laget av et bestialsk folkeslag som ruset seg, ranet og voldtok. At de satte slik pris på det vakre, er for meg en fascinerende gåte.
 
IMG_1836f
 
Du finner nesten ikke en gjenstand som ikke er fullt av ornamenter og utskjæringer.
 
IMG_1842f
 
Og så over til dagens store høydepunkt:
 
IMG_1853f
 
Her blir fireåringen forvandlet til en vaskeekte viking på ca tre sekunder. Han fikk det tunge sverdet mellom hendene, og en vikinghjelm på flere kilo plassert på hodet av noen som jobbet der. I skrekkblandet fryd satte han i et hvin og begynte å snakke om hvor høyt han ønsket seg vikingøks – men at han jo visste at det ikke var lov å mase når man er ute på tur. Cirka ett minutt etter han hadde gitt opp tanken på å i det hele tatt få med seg noen souvenirer derfra, snek jeg meg til kassen og rev med meg hjelm, øks, sverd og skjold. Jeg gav det til han på tur ut av døra.
 
Jeg tror aldri jeg har sett barnet mer oppkavet. Han var en EKTE viking, og var så bombesikker på at han selv så ut som en ekte viking, at han måtte stoppe alle forbipasserende, ta av hjelmen og fortelle dem at «jeg er ikke en ekte viking, altså! Jeg bare SER sånn ut!» 
 
IMG_1867f
 
Verdens tøffeste lille viking.
 
IMG_1880f
 
Spontan vikingkamp på gata
 
Jeg skulle ønske jeg kunne få takke den fremmede mannen som gjorde dagen på nytt for lille Max Blåtann. Jeg tror ikke han helt vet hvor mye han klarte å glede denne kroppen – bare med å leke og spille med.
 
Vi kommer gående langs fortauet, med denne vikingen på slep som har sverdet hevet. Han skal til å advare de forbipasserede. «Altså, jeg er ikke en EKT….» før  han blir avbrutt av at mannen spiller fullstendig med og spør om han kan låne øksen hans litt fordi han også er en ekte viking. Dermed ble det nærkamp og den fremmede mannen gav virkelig alt. Det ble slaget på Grünerløkka og mannen måtte gå fra kampen med en flat tommel og fortausgrus på ryggen.
 
IMG_1884f
 
IMG_1894f
 
Etter dette møtet følte ikke Max for å forklare noen flere at han ikke var en ekte viking. Det hadde han jo ettertrykkelig bevist på et fortau i Oslos bakgater.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Shopping / Markveien, Grünerløkka

 
Det er rart med Oslo. Med alle de små nabolagene og bydelene som skiller seg så veldig fra den neste – alle med sine særegenheter. Det er en av de tingene jeg setter mest pris på med hovedstaden vår. At man drar ulike steder alt etter humør og dagsform. Én dag vil jeg gå i skogen. Den neste vil jeg spise tandoorikylling til 79 kroner. En annen dag vil jeg jakte samledeler til middagsserviset mitt på loppis. Neste uke – dra på teater og spise en femretters middag med bobler og helaften. Jeg elsker nyansene. Og jeg elsker Oslos mange fantastiske bydeler.

Ute er det duskregn. Lufta er frisk og klar. Jeg skal egentlig bare ut og besøke en av våre forhandlere på Grünerløkka (Futura Classics) men ender opp med å bruke hele formiddagen på å gå på kryss og tvers og bare nyte synet av alle de fine, små butikkene som ligger på rekke og rad på koselige Løkka. Bladene på trærne holder på å skyte ut og lage deilig Oslovår. Grusen ligger på alle de nakne veiene og bare venter på den lykkelige dagen når kostebilene gjør jobben sin.
 
springishere
 
Sånn her ser nestenvåren ut i Oslo. Grønne, optimistiske skudd på trærne og grus på asfalten. Og i dag – regntung himmel.
 
IMG_0991f
 
En dag på Grünerløkka er alltid inspirerende. Man bør ta seg litt tid til å oppleve alle de fine småbutikkene Oslo har å by på og bare absorbere atmosfæren i Markveien. Besøk for eksempel From Grünerløkka with love som faktisk utelukkende fokuserer på gamle memorabilia, norskproduserte varer, trykk, gamle ting og tang og rariteter du garantert blir glad av å ta en titt på. En vaskeekte hipsterinnertier. Anbefales et besøk – du kanskje kommer ut derfra med en såpe laget på kaffegrut eller en håndspikket oppvaskbørste i tre.
 
IMG_0949f
 
IMG_0955f
 
Futura Classics er av de fineste lampebutikkene jeg vet om – som også selger masse annen spennende design. Min merkevare (Emmeselle) er også representert i hyllene – de selger både et utvalg av kortene mine her – og boken min. Ellers kan man bare vandre rundt her og drømme seg vekk i nydelig belysning og med former og farger som gir en gåsehud. Og la meg bare nevne fasaden deres også. For et sukkertøy av et inngangsparti..! *Blank i blikket*
 
IMG_0962f
 
Jeg synes den er fantastisk fin, Oslo Wood-lampen fra Northern Lighting.
 
IMG_0973f
 
Neimen, heisann! Der stod noen kjente motiver jo :-)
 
IMG_0966f
 
Frøken Dianas Salonger er en av Oslos mest anerkjente og beste steder for å kjøpe vintage kjoler og tilbehør. De to jentene som driver stedet har virkelig lagt hjerte og sjel i denne butikken – og jeg liker dem skikkelig godt! For et år eller to siden, flyttet de i nye lokaler lengre ned i Markveien – og jeg virkelig elsker hva de har gjort med stedet. Det er som å sette føttene sine inn i en mørk fløyelsdrøm med perlebelagt retroromantikk. Et scoop for alle som blir litt inspirert av å se en episode Mad Men.
 
IMG_0931f
 
Her finner du alt fra vesker til smykker til belter til gallakjoler. Eller bare tonnevis med inspirasjon.
 
IMG_0941f
 
Hadde planer om å stikke innom nydelige Lush Dive og kjøpe litt sexy kontorstæsj, men de var dessverre akkurat stengt for dagen, siden jeg kom dit ca to minutter over stengetid på lørdag.
 
IMG_1013f
 
Et annet sted verdt å nevne er Skaperverket – som jeg ikke kjente til før i går. Et slags kollektiv av små designere som alle deler på ansvaret med å drive butikken. Supersjarmerende – en veldig lokal skattekiste. Her fant jeg en rekke søte barnegaver som jeg skal ha i tankene neste gang en venninne har fått baby eller noen skal få en søt og litt spesiell gave.
 
IMG_0928f
 
IMG_0920f

 
IMG_0925f
 
På Lillefot har jeg tidligere handlet bittesmå, frekke sneakers og andre søte plagg. Veldig fin barnebutikk!
 
IMG_0945f
 
IMG_0947f

Del veldig gjerne din personlige favoritt fra Grünerløkka med meg og alle andre som er interesserte i nisjebutikker med sjel!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Kunst og vafler i Mo i Rana

 

En rekke norske byer er lett å overse. Lett å glemme som destinasjon og heller bare kjøre gjennom eller fly over. Den nord-norske byen Mo i Rana er intet unntak.

Selv om byen er plassert omtrent midt i landet er det langt unna cirka alt. Det koster opptil flere ekstra kroner å fly hit og man må i tillegg bytte til Widerøe for å fly helt frem.

Ellers er alternativet å sitte på toget i en halv evighet eller å humpe seg hit på hjul via E6 og krysse fingre for å ikke bli dyttet av veien av passerende polsk tungtransport uten kjettinger.

Når man er fremme føles det nærliggende å stille seg selv spørsmålet: Hva i alle dager gjør jeg her? 

 

IMG_8042f

 

For hva gjør man egentlig i Polarsirkelbyen? Jernverksbyen. Jernbanebyen. Evt. byen som sender ut usannsynlig store mengder (utrivelig) post – med statens innkrevningssentral og NRKs lisensavdeling og sine kontorbygg med byråkrater liggende her. Sannsynligvis har du et faktisk ærend her, fremfor en planlagt langweekend med kjæresten.

 

Skjermbilde 2016-02-19 kl. 20.06.41

 

Det går selvsagt an å oppleve Mo i Rana på flere ulike måter. Fra mitt ståsted vil jeg likevel dra frem noe jeg personlig setter pris på med stedet:

Rana dyrker tradisjoner.

Kanskje er de ikke bevisst på det selv engang – men de er faktisk over gjennomsnittet flink til å verdsette og ta vare på kulturarv. I forhold til innbyggertall har de svært mange utøvende kunstnere som kan et gammelt fag, en bortglemt teknikk eller et merkelig instrument. I kommunen finnes mange dyktige kulturbærere som dyrker en smal nisje. Det er utrolig spennende å møte disse menneskene som er opptatt av å konservere.

Kanskje faller det dem bare naturlig fordi Rana har mye historie med seg i ryggsekken..?

 

Skjermbilde 2016-02-19 kl. 17.24.07

(Foto: Ukjent, tilhører Nasjonalbiblioteket)

j_arbok-for-rana_barbara_framoholmen2_maleri_privat

 

Vi går gjennom de tomme gatene av gamlebyen og snakker om ranværinger. Om morsomme ord og uttrykk fra stedet som ikke folk utenfra skjønner bæret av. At kørv betyr gutt (og slettes ikke pølse) og hvordan ordene førbala, larv og nævvel er del av dagligdags tale her. Vi snakker om lokal mat, tradisjonsoppskrifter og rengakaka. Det er mye internkultur her, har jeg lært.

Det knirker i snøen som akkurat har fått et ferskt hvitt dryss på toppen. Det lyser i gult sollys mellom de blågrå skyene langt ute i fjorden, over de snødekte fjellene langt der borte. Noen fugler sitter ute på noen påler i vannet. Jeg lurer på om det er skarv.

Moholmen er den eldste og mest idylliske delen av byen. I fjordkanten finner du de gamle, sjarmerende trehusene som er over hundre år og som er avbildet i mang et fotografi og maleri. Enkelte dører når deg kun opp til skulderhøyde. Det er lett å se for seg gamledager her, med kulde, vær og vind og lange brutale vintre med store mengder snø. Det er forståelig at husene måtte være små og lave siden varmen skulle tas vare på etter beste evne.

 

IMG_8048f

IMG_8072f

IMG_8066

Og ja, forresten – hvor mange steder i landet er sparken fremdeles et fremkomstmiddel? Hos meg vekkes pur glede ved synet av en god, gammeldags spark. Akk! Usaltede, hvite veier er deilig når man kommer fra brunt slaps i hovedstaden.

IMG_8000f

 

Brått blir det på tide med kaffe. Vi bestemmer oss for å besøke Bakeribygget fra år 1909: En slags blanding av en kulturinstitusjon, kafé, aktivitetsverksted for psykiatrien, kunstatelier og klubbhus – i det hele tatt: Et hus fullt av kultur og tradisjon – til nytte og glede for mange ulike typer mennesker.

Nystekte vafler og svart kaffe fra krus bæres til et bord med heklet duk.

 

IMG_8009f

 

Midt i vaffelhjertet får vi invitasjon til en forestilling i andre etasje som vi får med oss halvparten av. Like etter ramler vi inn på atelieret til en fantastisk lokalkunstner med nydelig strek og lang fartstid.

Jeg går meg fullstendig fast i vakre detaljer inne i atelieret til kunstner Harald Myrvang. Her finnes alt fra (det jeg tror må være) verdens vakreste gamle dør, det strikkede teppet han liker å stå på når han maler (strikket av moren hans som han var veldig glad i) til arbeidsprøver, bustete pensler, malingstuber og gamle skisser. Harald inviterte gjestfritt inn og viste frem selv de innerste kroker av loftet.

 

IMG_8031f

IMG_8036

IMG_8030f

 

Det finnes ikke noe mer inspirerende enn å få gå på oppdagelsesferd i andres kreative arbeidsmiljøer. Å se det usminkede, funksjonelle og utprøvende i miljøer fylt av sortert kaos, sjel og skapende energi. Jeg fikk lyst å løpe rett hjem og starte på et nytt maleri.

 

IMG_8034

 

Etter en god opplevelse på Bakeribygget, dro vi til bruktbutikken Askeladden hvor vi snublet over en av mine favoritter, Nesnalobben.

 

IMG_8078f

 

Etter min standardjakt etter mer norsk nostalgi, tok vi turen innom Helgeland Museum (som tilfeldigvis også er en av våre forhandlere) og der lyste jammen Nesnalobben mot oss nok en gang – denne gangen i form av min egen tegning på skjermen. Man må bare elske sånne morsomme overganger.

 

IMG_7980f

 

Det er alltid morsomt å se egne varer i andre sine hyller.

 

IMG_7962

IMG_7984

IMG_8006f

 

Museumsturen tok jeg sammen med tekstilkunstner (og tilfeldigvis også svigermor) Lillian Erlandsen. Vi fikk sett på utstillingen til Gabrielle Kielland mens vi planla utstillingen som Lillan selv skal ha på museet i mai.

 

IMG_7938f

IMG_7942f

 

Lillian over er for øvrig også et godt eksempel på lokal kulturbærer, både som kunstner, forfatter og vever. Hun dyrker eldgamle tradisjoner som hun blåser nytt liv i – og vever millimeter for millimeter for hånd for så å lage kunst der hun blander inn metaller der det tidligere har blitt brukt tekstiler. Arbeidet hennes er så ekstremt nitid – at å se på det utføres både er ekstremt meditativt og ekstremt frustrerende.

 

IMG_7959

 

Etter den lange prosessen med å faktisk veve og skape uttrykket, lar hun naturen selv ta over og prege verkene hennes. Hva passer vel bedre i selve jernverksbyen – enn å la verkene ruste av seg selv ute i det fri? Vi har «satt ut» et par av verkene hennes denne uken som skal stå og ruste og gjøre seg klar for utstilling til våren. Veldig spennende med ventetiden!

 

IMG_7993

IMG_7955

 

Tusen takk for en kulturell og tradisjonsrik dag, Mo i Rana. For å si det på deres måte:

Det va jæfft! 

Del gjerne et favorittbedrep/ord/oppskrift etc. fra Rana med meg. Kjenner du til noen bedre ord enn jillerverk og tåpstaur, rop ut!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Up North – Sulitjelma

Det finnes et sted i Norge som virkelig gir meg gåsehud på ryggen. 

Det er en forlatt og iskald spøkelsesby som ligger isolert til langt inn i landet, omringet av fjell og isbreer, nesten som i en frossen gryte. Sola når ikke alltid ned hit og man forbinder ikke ordet «vakkert» med synet som møter en. Men – det er definitivt mektig. Jeg vet ikke om noen andre steder som har en større ekthet over seg. En nakenhet og råskap som er til å ta og føle på.

Det er 4 mil fra nærmeste siviliserte sted, og du kan kun komme deg hit med bil. Du kommer kjørende på en ensom vei gjennom smale tunneler og forbi nedsnødde innkjørsler. Det fyker snø ned fra fjellsidene og du møter kanskje bare én bil på veien ut. Veien svinger og kurver seg gjennom landskapet som til tider får besøk av både gaupe og bjørn. En rype flyr brått foran bilruta og svinger unna akkurat en meter fra å bli truffet.

Telefonen din som ellers alltid er online, alltid med en beskjed, alltid med en notification – holder brått kjeft og lyser mot deg.

«Ingen tjeneste».

 

Du er da på tur til den lille bygda SulitjelmaFor at du skal forstå det jeg har vært og sett på i dag, er du nødt å vite hva slags sted det en gang var:

«Sulis» er et fraflyttet sted som for flere tiår siden hadde sin storhetstid med flere tusen innbyggere, rikdom, overklasse og underklasse, handelssentrum og en betydningsfull maktindustri. For hundre år siden var Sulitjelmas gruver Norges nest største industribedrift med hele 1800 ansatte som jobbet beinhardt i gruvene under umenneskelige forhold.

Det finnes mang en stygg fortelling om groteske arbeidsskader og tragedier relatert til gruvearbeidet. Gjennom de 104 årene gruvene hadde drift, døde akkurat 104 mennesker på jobben.

 

Skjermbilde 2016-02-13 kl. 21.30.30

 

Industrien eide alle husene og styrte hele byen. Det var trangt om saligheten. Det bodde folk overalt – i kjellere, på loft, i høyden og i bredden. Alle boliger var stappfulle av folk som ville jobbe i gruvene. «Lauskarer» var det flust av: Menn uten familie som flyttet til bygda for å jobbe og bo.

Det er fascinerende å tenke på at driften her var i gang før bilen var oppfunnet, før de fleste bygningene i Oslo var reist, fra tiden Norge kun hadde to millioner innbyggere.

Gjennom tidene ble det tatt ut totalt 26 000 000 tonn råmalm fra fjellene:

  • 500 000 tonn kopper
  • 160 000 tonn sink
  • 4 700 000 tonn svovel

Dersom all utvunnet kopper fra Sulitjelma ble valset ut til 1 cm tykk koppertråd, ville denne rekke 18 ganger rundt jordkloden ved ekvator.

Etterhvert ble det vanskeligere for arbeidersamfunnet i Sulis. Da gruvedriften ikke lengre hadde livsgrunnlag, la de ned på 90-tallet. I den forbindelse forsvant 90% av innbyggerne nærmest over natten.

 

Skjermbilde 2016-02-13 kl. 21.30.53

 

Igjen stod Sulitjelma med bare noen få hundre mennesker og et skjelett av det som en gang var. Forlatte industribygg, store bygninger med knuste vinduer, rørgater, halveis raserte bygg med armeringsjern stikkende ut i alle retninger. Området er bare forlatt som en krigssone, gått fra. Bygda har en sjel og en sår historie som ligger tykt utenpå fasaden og kan kjennes på nærmest som et spøkelse.

Det er umulig å ignorere historien når hele bygda er bygget på essensen av den.

 

Sulitjelma_(5483604235)

 

Derfor er det magisk det som har skjedd i Sulitjelma nå. Syv samtidskunstnere / graffiti (street art)-kunstnere har i samarbeid med kommunen fått lov å bruke hele industriparken som sitt blanke lerret. Her snakker vi enorm skala, malerier på opptil 20 meter. Lokalbefolkningen har tatt i mot dem med åpne armer, nystekte vafler, hjerterom og husrom.

Jeg gikk rundt i den forlatte industriparken og hutret i -8 grader i timesvis og hadde nesten gråten i halsen, så mektig var opplevelsen.

 

 

Med kunstnerne Borondo, Sabek, Deih, M-City, DotDotDot, Stein og StayOne har dette stedet nådd nye høyder hva angår en kulturell og kunstnerisk opplevelse integrert i stedets egne identitet og karaktér. Historien har fått ny verdi – og tolkningen av dette er vakkert utført. Jeg kan ikke annet enn å bøye meg i støvet over både utførelse, detaljrikhet og symbolikk.

 

 

Jeg føler meg virkelig heldig som fikk ta turen hit, jeg vet at ikke mange er så privilegerte. Jeg synes dette stedet er et av Norges mest eksotiske og historietunge – vel verdt et besøk. Du vet du vil bli godt tatt i mot, for hit kommer ikke mange turister. Om du får sett disse verkene i virkeligheten, er du faktisk én av få.

 

Syretanken:

 

En kjapp digresjon: Det lokale hotellet er gjort om til flyktningemottak og bygda huser 200 flyktninger når de selv er under 500. Snakk om gjestfrihet.

Under vår fotografering ble vi tatt i mot av en lokal mann som luftet hunden sin og delte utallige historier med oss i nesten en time.

Etterpå ble jeg invitert til skolen av en av bygdas virkelige ildsjeler, Linn – hvor jeg plutselig befant meg midt i en kunst & håndverk-time med en gjeng nye elever og flyktningebarn.

 

 

Fire lærere satt plutselig sammen med oss på personalrommet. Det ble servert eplekake, is og kaffe. De fortalte engasjerte om Sulitjelmas nye utfordringer. Om alt fra å huse mengder nye familier, takknemlige foreldre som endelig hadde funnet en trygg hverdag – og om svømmeundervisning med barn som aldri hadde sett vann før, bortsett fra da de flyktet over middelhavet i en gummibåt.

Det ble middag og kaffe på den lokale kafeen. Kaffen fikk vi gratis siden det var «nesten tomt på termosen uansett». Etterpå fikk jeg omvisning i det 500 kvadratmeter store huset til lokalbefolkningens Linn: Lærer, politiker og yogautøver – der hun bor alene med tre kaniner (!) Jeg fikk også vite at hun hadde lest bloggen min i en årerekke og at hun hadde handlet fra nettbutikken min allerede. Snakk om liten verden.

 

Om noen lurer på hvem lykketrollet er, så er dette vår nye omreisende maskot som skal få se hele landet. (På Instagram med @norwegiandays dukker han opp under #norwegiandaystroll)

Litt av en dag.

 

Opplevelsen min er et iskaldt sted med en svært varm befolkning. Med tvers gjennom gode mennesker som er både stolte og litt såre. Imøtekommende, men med en viss distanse til verden der ute. Her finnes dype kulturelle røtter som de har forståelse for at folk utenfor ikke lett setter seg inn i.

 

 

Dette var litt av en dag, Sulitjelma. Tusen takk skal du ha. 

Og kjære dere Sulisfolk: Jeg inviterer og håper dere vil dele deres fortellinger og historier i kommentarfeltet under. Jeg skulle ønske alle 90-åringer i Sulis hadde Facebook og leste blogger slik at de kunne dele historien sin med meg og mange andre, men jeg setter også stor pris på gjenfortalte opplevelser og utsagn.

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

@villafrednes
#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere