Browsing tag: Lofoten

Himmel & Havn, Ballstad

Dere vet den følelsen av å være litt nyforelsket? Litt sånn wow – at jeg ikke visste om dette før nå – følelsen? Den er helt aktuell etter ukas besøk på vakre Ballstad i Lofoten. 

Øynene får ikke sett seg mette på idyll. På rorbuer, fiskebåter, tørrfisk, glitrende hav, stupbratte fjell, små trehus og skjærgårdskos.

Vi svinger av fra sentrumsgatene og lar dekkene knase over en grusvei ned mot Solsiden Brygge, hvor vi møtes av et ikke helt dagligdags syn. Ja, her står det jammen et lukeparkert vikingsskip.

 


 

Magen er småsulten.
 Siden vi har hørt skryt om spisestedet Himmel og hav, bestemmer vi oss for å titte inn døren om de har noe som frister. Vi går inn i et tomt lokale med dunkel belysning. Her er det tente lys og musikk, så det er tydeligvis åpent.

 


 
Det lukter treverk, urter og hav. Noen rustikke sandwicher ligger på fjøler på et lite buffétbord. Rabarbrapai med smuldretopp er bakt i retrokopper i grelle farger.
 

 

Maten står altså klar – men menneskene – hvor er de?

Det som er litt rart med Lofoten, er at jo bedre vær det er ute, desto mindre folk ser man ute i gatene. Så mens alle andre er på en fjelltopp eller til sjøs, er vi mutters alene på en kafé som bader i sommersol. Vi venter innendørs til vi blir tatt i mot av en servitør som muntert kommer ut fra et bakrom.

 


 

 
Vi blir distraherte av veggen. Der finnes det mønstre man kjenner igjen fra syttitallets barndomshjem. Alle møblene har en slitt patina og bærer preg av å være godt brukt. I hyllene står det kopper som ikke finnes par av. Det er blomstrete kopper, stripete kopper, prikkete kopper, røde kopper i keramikk og tynt porselen med gullkant. På bordene, lampekupler med stearinlys inni. En lysestake med skjermer på toppen.
 

 
Her ser det ut som om en nostalgisk interiørdesigner har vært sendt på loppis etter en halv flaske bobler. Hun eller han har gjort en god jobb. Man går gjennom lokalet og mumler «Åh, den koppen har jeg hjemme.» – «Se, Mammas vase!» og «Kanskje jeg kan få bruk for den der gamle fæle kommoden fra kjelleren likevel?»

Det føles deilig inspirerende og trigger loppis-entusiasten som finnes inni meg et sted.

 
Vi forter oss ut i sola og finner et passende sted for å slå i hjel litt deilig tid i solen.
 

 
Vi blir sittende med lukkende øyne et par minutter før vi i det hele tatt gidder å vurdere hva vi vil spise. Den eneste lyden vi hører, er måker, små skvulp fra vannet mot bryggen og svak musikk.

Kan en bedre ha det?
 

 

 

 

 
Vi bestemmer oss for å gå for fiskesuppen. En tomatisert sådan med perfekt het rød karri, sammen med store deilige fiskebiter.
Først kommer brødet – fersk focaccia og smør som smelter i sola.
 

 
Foran oss settes en romslig, rød kasserolle med en øse og to megakopper med hank.
 

 
To skåler tømmes på rappen. Vi myser mot solen og nyter. Lyden av våre klirrende spiseskjeer kan høres på hele brygga. Vi spiser mer, selv om vi er mette. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få nyte lusjen sin på.
 

 
Jeg noterer til meg selv at jeg gjerne skal bo her en gang, på rorbuferie – om jeg får anledning. Dette stedet vil jeg oppleve mer av, og nå i ettertid finner jeg ut at de har hele 26 rorbuer til utleie. Tenk å ta med seg sin kjære på en uke her ute! Midt i Lofoten, midt i naturen og midt i alt man kan drømme om å oppleve.
 

 
Før vi forlater Ballstad, nyter vi skuet av fiskebåtene som hører til i denne havna som har røtter tilbake rundt 1000 år. Fra da Lofotfisket var ti ganger større enn det er i vår tid og fra da fiskerne bodde under båtene sine på land om natten.
 

 

 
Bare gjør deg selv en tjeneste og legg til «Ballstad» på din bucket list med én eneste gang.

Har du gjort det nå?

Flott :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hauklandstranda, Vestvågøy

Vi kjører slalåm på en humpete vei og er enige i at dette må være den eneste veien i hele landet som har en for høy fartsgrense. Vi passerer (såvidt) et par bobiler på den smale, trange asfalterte stien som insisterer på at det er lov å kjøre i 80 her. Sunn fornuft sier at vi holder oss i 50, siden det ikke er godt å si hva som kommer rundt neste sving.

En traktor svinger ut på jordet for å slippe oss forbi. Noen sauer drøvtygger på en høyde over oss. Der nede står noen kyr og bader (?!) Vi er på landet og kjører forbi høyt gress og forfalte låver i flere kilometer.

Rundt neste sving åpner landskapet seg og vi møtes av et sydlandsk skue. En lang, hvit sandstrand med turkis hav gliser mot oss.

 


 

 
Frodige, grønne fjellsider og dramatiske topper strekker seg helt opp i skylaget. Fjellene bare inviterer til å klatre i, det ser lett ut – man vil bare løpe opp og se utover havet der ute.
 

 
Vi er ikke de eneste på Hauklandstranda. Her er det sykkelturister, tyskere i store bobiler, orange folkevognbusser, telt og personbiler. Likevel er det god plass her – og ingen står i kø.
 

 
Sanda kiler mellom tærne. Vi tar en tur i vannet, opp til anklene – men ikke en centimeter lengre. Det bitende kalde havet minner oss på at vi slettes ikke er i Karibien selv om det ser slik ut.
 

 
Men for et sted! For en nydelig idyll.
 

 
Vi hopper og danser rundt en stund foran de solende turistene og badende barna.
 

 
Etter en snill stund på stranda, setter vi kursen mot Ballstad.
 

 
Ny kjøretur, ny idyll! Lofoten, du leverer.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Calvados hos Ulf M

Kom inn, kom inn – kom og se på alt det nye jeg har laget! Er det ikke fint? Så hyggelig at dere kom! Liker dere det? Du, nå er sommeren her, vi lar bare døren stå åpen. Stå der borte. Nei, kom hit! Vi går inn her. Vil dere ha calvados? 

En smørblid, særdeles snakkesalig Ulf M tar i mot oss med åpne armer. Han kjører tidenes kjappeste omvisning uten pustepauser, viser oss «Trekkfisk», «Nypult», «Heldiggris» og andre verk som henger nærmest oppå hverandre på de trange veggene i det sjarmerende galleriet hans midt i Stamsund, Lofoten.

 

Det er primærfarger overalt hvor enn vi snur oss. Vi ser på mønstre, malte gitarer, solblekede avisutklipp, figurer og redskaper. Vi setter oss ned ved et bord med rariteter og Ulf åpner gjestfritt en flaske Calvados.
 

 
Han byr på matchende blått glass til mine blåmalte negler og tilbyr en stol med knirk og løse samtaler om livet i den lille bygda, om hans 40 portretterte kvinner og godt salg til besøkende.
 

 
Galleriet hans er som et slags personlig opplevelsessenter hvor man blir kjent med karaktéren Ulf M på få minutter. Man blir glad og nysgjerrig av å vandre rundt i hans lille univers.


 
Mannen bak de fargesterke bildene er kjent for å være litt av en karaktér. Hans lekne og småbrisne neo-naivisme forteller om et samfunnsengasjement iblandet en livsnyters skråblikk på omgivelsene.


 
«Tenk å ha all den erfaringen jeg har nå, men å få være 25 igjen!» bryter han ut i dét vi snakker om kvinner, samfunn, kunsten og livet.
 

 
Jeg spør om det blir ensomt å jobbe midt ute i havgapet. Han bekrefter at han gifter seg med kunstnertilværelsen hele vinterhalvåret og elsker å «høre på TV» mens han arbeider, gjerne 12 timer om dagen.
 

 
Mannen er særdeles produktiv og pumper ut nymalte replikker og fargerike lerreter med humoristisk snert.
 
Galleriet er fyllt opp med morsomme ideer satt ut i livet i pigmentform.


 
Hans klassiske motiver innebærer ofte pupper og hatter, gjerne i kombinasjon.


 
Ulf M er raus, både med andre og seg selv.
 





 
I bygget finnes både galleri og bolig, så for å besøke han må du ringe på døren når du kommer.


 
Og du – det synes jeg faktisk du skal gjøre!

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Lill-Gunns Gårdsbakeri

Vi sitter i bilen og kjører langs hovedveien mot Leknes mens vi nyter utsikten mot de mektige fjellene som omkranser oss på alle kanter. Lette, hvite skyer svever over oss. De leker og danser over og i mellom fjelltoppene og viser frem solen annenhvert minutt. 

Mot oss kommer en rekke med lys rosa høyballer som fanger oppmerksomheten vår umiddelbart.

Synet på dem får oss til å bremse bilen.

Budskapet får oss til å skjerpe sansene og rette blikket på huset bak.

Store, svarte bokstaver forteller oss at her skjer det noe vi ikke vil gå glipp av.

Jeg leser ordet høyt og klapper i hendene.

«BAKERI » 

 

Selv om vi kun hadde kjørt en liten mil, følte vi at det var på sin plass med kaffepause og litt bakst. «Bakeri» var kanskje det fineste ordet vi hadde lest langs veien. Vi svinger inn på Lill-Gunns Gårdsbakeri og ser søte små håndmalte skilt som sier «Kortreist mat» og plakater som forteller om et godt utvalg lokale lefser og annen bakst.

Duften av nybakte kanelboller slår mot oss på tur opp trappen.

Når man møtes av kanelbolleduft kan man ikke la være å kjøpe kanelboller. Det er en enkel regel i livet.

Vi slår oss ned på de søte rosa møblene på terrassen og får servert kaffe i porselen, med kanne og melkemugge. Damen serverer bakst og forteller smilende at vi må bare forsyne oss med så mye kaffe vi ønsker.

Vi hørte på skiltet som sa «Sitt ned og bare nyt en liten stund» – noe som er vanskelig å la være når man setter tennene i en myk, fersk kanelbolle og tviholder på en varm kaffekopp – siden Lofotvinden på utekafé kan være brutal for en frossenpinn som foretrekker 30 grader for å stille i t-skjorte.

Innendørs får man heldigvis kjøpt hjemmestrikkede ullsokker («lester») selv om det er juli måned ute OG strålende fint vær.

Votter og luer finnes der også.

Perfekt plassert på en rett veistrekning kunne vel ikke et bakeri fått en mer forlokkende beliggenhet for forbipasserende.

Om du kjører forbi, med bil, motorsykkel eller sykkel – unn deg selv en varm bolle og en kopp kaffe eller tre.  (Og et par ullsokker eventuelt)

Se etter rosa høyballer med det magiske ordet! 😉

Åpne innlegg og kommentarfelt

Stamsund, Lofoten

Det har gått et par år siden sist jeg var i Lofoten. Vakre, mektige Lofoten med alle dets småsteder som er full av sjarm og særegenhet. Det var på tide å reise tilbake og oppdage noen nye nord-norske perler. (Hvor skal man starte?)

I helgen reiste vi nordover igjen, først i bil, så over Vestfjorden med ferge. Stamsund stod på lista for denne solrike sommerdagen som burde vært merket med en idyll-alarm. (Føler jeg har smilt et sånt mysende smil hele dagen)

 


 
Solen stod midt på den fantastisk blå himmelen. Det var ikke et vinddrag i lufta. Vi åpnet bildøra og fjernet minst tre lag klær som var tatt med for anledningen, for man vet jo liksom aldri helt med Lofoten. Plutselig kan det jo være storm ute. (Men ikke i dag)

Skjærbrygga badet i solskinn, bare omringet av røde bryggehus og bråkete måker. Vi solte oss over en kaffe og vaffel før vi ruslet rundt i de små søte gatene.
 

 
Noe man fort legger merke til i Lofoten, er at alle flater som er forsøkt malt, blir hardt og brutalt skrellet for pigmenter i løpet av få sesonger. Været her oppe gir ikke noen sjanser. Vedlikeholdsarbeidet bare for å få brygga til å ligge der den gjorde i fjor, er kontinuerlig.

Det er en slags påminner på slike perfekte dager som dette. Det er rart å tenke på at det om kort tid skal blåse blått både sidelengs og oppover og at man må tjore fast søppelbøttene for å unngå at de blåser på havet.

En ikke helt uvanlig samtale å overhøre her oppe, er snakk om hvordan det gikk etter været i går. At flytebrygga ble snudd opp-ned og at låvetaket er delvis forsvunnet, er ingen big deal. Ellers har vi det jo godt.
 

 

 
Lofoten er som en litt annen kultur, midt i alt vi kjenner fra før av i Norge. Alt er litt råere, litt naknere og litt mer brutalt. Alt har en funksjon og det er lite jåleri. Likevel er alt så naturlig vakkert, i all sin ekthet.
 

 
Det er så lett å senke skuldrene i Lofotoen og bare …være. Stresset og logistikken fra Oslolivet ble fullstendig lagt igjen da vi dro.
 

 

 
Midt i sentrum av Stamsund kan man besøke den amerikanske kunstneren Scott Thoe og hans Galleri 2 som han driver sammen med sin kone Vebjørg Hagene Thoe, som er tekstilkunstner. Mange av hans arbeider finnes også rundt på vegger i Lofoten.

Kunstneren og karaktéren Ulf M kan også besøkes i sitt studio/galleri. Allerede rundt huset begynner det å skje spennende ting.
 

 
Gateidyll med en solvegg som inviterer til å slenge seg ned en stund.
 

 

 

img_0170.jpg

 
Kan man få bedre Lofoten-vær enn dette?
 

 

 
Kjøreturen fra Stamsund, gjennom Fygle mot Leknes kan forresten minne om en nordisk versjon av Toscana. Fjell og høye åser, åpne landskap med små topper og folk på tur på sykler og andre kjøretøy.
 

 
Ta deg god tid i Lofoten. Det tar tid å få fordøyd alle inntrykkene stedet gir deg. God tur!
 
 
 
(PS! Følg meg gjerne på Facebook og Instagram!)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Lengter tilbake til Lofoten

Om man får besøk fra det store utland og vil gi dem opplevelsen av hva Norge virkelig handler om, så er det nærliggende å tenke at man bør ta dem med til Lofoten. 

Jeg vet om mange fotogene steder i Norge og på topp 10-lista finnes selvfølgelig fantastiske Lofoten. For oss byfolk er det helt magisk å oppleve nærkontakt med elementene uten at man verken er lokalkjent eller villig til å reise på en ekspedisjon for å få noen opplevelser.

I løpet av bare en helg kan man ha opplevd et enormt spenn i aktiviteter, opplevelser og spektakulære syn. Her finnes både høye fjelltopper, hvite strender, rå natur og gode matopplevelser.

Når det blir litt snillere temperaturer igjen skal vi tilbake til Lofoten. Vi tar mer enn gjerne i mot tips til hva vi bør oppleve neste gang. Sist tur til Lofoten var i regi av Event Lofoten, da slapp vi å ta en eneste beslutning eller å planlegge på egenhånd. Et nydelig opplegg!

Jeg gleder meg allerede til å reise tilbake…

IMG_0889

IMG_1226

IMG_0953

IMG_1243

IMG_1528

IMG_1496

IMG_1644

IMG_1657

IMG_1637

IMG_1627

IMG_1758

IMG_1707

IMG_1748

IMG_1116

IMG_0738

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere