Browsing tag: Mat

Rømmegrøt i Dovregubbens hall

Allerede ved foten av Dovrefjellet synes femåringen det er spennende. Vi skal opp på selveste TROLLFJELLET! Vi spiller stemningsfull Peer Gynt-musikk og bygger opp stemningen med trolleventyr og høytlesning i baksetet. Det er dramatisk der bak og øynene hans flakker over naturen utenfor bilen. Hvor er alle trollene? Er de der ute, virkelig?

Jeg leser høyt fra Askeladden om kappspising med trollet og magesekken som skjæres opp for å få plass til mere grøt, da jeg innser at dette slettes ikke er eventyr som lages i dag.

Les eventyret her: Askeladden som kappåt med trollet

«Eh, Mamma, stopp. Kanskje vi kan kjøre rundt fjellet likevel?»

Jeg svarer ved å dra opp kameraet og fortelle at jeg tror kanskje, kanskje så jeg et troll – der borte!

Det blir musestille i baksetet.

 

img_2646f

 

Vi forklarer at vi skal innom selveste Dovregubbens Hall.
 
Femåringen nekter å bli med oss dit, helt til han skjønner at det ikke er en hule i fjellet, men en slags nasjonal/kulturell fjellkafé.
 
img_2638f
 
Med troll utenfor. STORE troll. Jeg klarte å lure han en god stund før han gjennomskuet konseptet og pekte finger mot meg og sa «Mamma dette er jo TREVERK! Tror du jeg er helt dum eller?» Hvorpå jeg sa «BØ!» og han skvatt høyt og så seg over skulderen ca hver tiende meter.
 
Fem år i livet altså. Så stor, men så liten.
 
img_2630f
 
På døren fantes der heldigvis bevis for at trollet har i alle fall vært her. Det står malt i oljemaling at en gutt kappåt med trollet akkurat her inne.
 
img_2635f
 
Rømmegrøt – og det serverer de her inne skjønner du. EKTE trollgrøt, laget av selveste TROLLMOR. Hun lager grøt til de 11 små troll hver eneste kveld hun, så hun har rimelig rutine på dette her med grøtlaginga. Vi er svoltne på en skål og går inn i kafeen med lett skepsis.
 
img_2636f
 
På alle veggene henger det skumle trollete skapninger og ser på oss.
 
img_2587f
 
Trollgrøt settes foran oss – og ekte trollsaft også.
 
img_2593f
 
Her skal det kappetes!
 
img_2603f
 
Jeg vet ikke helt om det originale eventyret innebar å søle ned hettegenseren og få kanel i safta, men i 2016-versjonen var det ca akkurat sånn det foregikk.
 
img_2619f
 
Etter en runde rundt området, tok vi med oss lykketrollet / maskoten og kjørte videre.
 
img_2632f
 
Ingenting som litt trollmoro for bybarna!
 
Bare sørg for å spille denne HØYT i bilen før ankomst. Det er viktig å sette stemningen, vet du.
 

 
Da de hadde spist en stund, la trollet fra seg skjeen. «Nei, nå orker jeg ikke mer!» sa det.

«Jo, nå får du spise,» sa gutten. «Jeg er ikke halvmett ennå, jeg. Du kan bare gjøre slik som jeg. Skjær hull på magen, så kan du spise så mye du vil.» «Men gjør det ikke veldig vondt?» spurte trollet.

«Ikke noe å snakke om,» sa gutten.

Så gjorde trollet som gutten sa, men du kan vel tenke deg hvordan det gikk. Trollet døde med en gang.

Men gutten tok med seg alt det gullet og sølvet han fant og gikk glad hjem.
 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Himmel & Havn, Ballstad

Dere vet den følelsen av å være litt nyforelsket? Litt sånn wow – at jeg ikke visste om dette før nå – følelsen? Den er helt aktuell etter ukas besøk på vakre Ballstad i Lofoten. 

Øynene får ikke sett seg mette på idyll. På rorbuer, fiskebåter, tørrfisk, glitrende hav, stupbratte fjell, små trehus og skjærgårdskos.

Vi svinger av fra sentrumsgatene og lar dekkene knase over en grusvei ned mot Solsiden Brygge, hvor vi møtes av et ikke helt dagligdags syn. Ja, her står det jammen et lukeparkert vikingsskip.

 


 

Magen er småsulten.
 Siden vi har hørt skryt om spisestedet Himmel og hav, bestemmer vi oss for å titte inn døren om de har noe som frister. Vi går inn i et tomt lokale med dunkel belysning. Her er det tente lys og musikk, så det er tydeligvis åpent.

 


 
Det lukter treverk, urter og hav. Noen rustikke sandwicher ligger på fjøler på et lite buffétbord. Rabarbrapai med smuldretopp er bakt i retrokopper i grelle farger.
 

 

Maten står altså klar – men menneskene – hvor er de?

Det som er litt rart med Lofoten, er at jo bedre vær det er ute, desto mindre folk ser man ute i gatene. Så mens alle andre er på en fjelltopp eller til sjøs, er vi mutters alene på en kafé som bader i sommersol. Vi venter innendørs til vi blir tatt i mot av en servitør som muntert kommer ut fra et bakrom.

 


 

 
Vi blir distraherte av veggen. Der finnes det mønstre man kjenner igjen fra syttitallets barndomshjem. Alle møblene har en slitt patina og bærer preg av å være godt brukt. I hyllene står det kopper som ikke finnes par av. Det er blomstrete kopper, stripete kopper, prikkete kopper, røde kopper i keramikk og tynt porselen med gullkant. På bordene, lampekupler med stearinlys inni. En lysestake med skjermer på toppen.
 

 
Her ser det ut som om en nostalgisk interiørdesigner har vært sendt på loppis etter en halv flaske bobler. Hun eller han har gjort en god jobb. Man går gjennom lokalet og mumler «Åh, den koppen har jeg hjemme.» – «Se, Mammas vase!» og «Kanskje jeg kan få bruk for den der gamle fæle kommoden fra kjelleren likevel?»

Det føles deilig inspirerende og trigger loppis-entusiasten som finnes inni meg et sted.

 
Vi forter oss ut i sola og finner et passende sted for å slå i hjel litt deilig tid i solen.
 

 
Vi blir sittende med lukkende øyne et par minutter før vi i det hele tatt gidder å vurdere hva vi vil spise. Den eneste lyden vi hører, er måker, små skvulp fra vannet mot bryggen og svak musikk.

Kan en bedre ha det?
 

 

 

 

 
Vi bestemmer oss for å gå for fiskesuppen. En tomatisert sådan med perfekt het rød karri, sammen med store deilige fiskebiter.
Først kommer brødet – fersk focaccia og smør som smelter i sola.
 

 
Foran oss settes en romslig, rød kasserolle med en øse og to megakopper med hank.
 

 
To skåler tømmes på rappen. Vi myser mot solen og nyter. Lyden av våre klirrende spiseskjeer kan høres på hele brygga. Vi spiser mer, selv om vi er mette. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få nyte lusjen sin på.
 

 
Jeg noterer til meg selv at jeg gjerne skal bo her en gang, på rorbuferie – om jeg får anledning. Dette stedet vil jeg oppleve mer av, og nå i ettertid finner jeg ut at de har hele 26 rorbuer til utleie. Tenk å ta med seg sin kjære på en uke her ute! Midt i Lofoten, midt i naturen og midt i alt man kan drømme om å oppleve.
 

 
Før vi forlater Ballstad, nyter vi skuet av fiskebåtene som hører til i denne havna som har røtter tilbake rundt 1000 år. Fra da Lofotfisket var ti ganger større enn det er i vår tid og fra da fiskerne bodde under båtene sine på land om natten.
 

 

 
Bare gjør deg selv en tjeneste og legg til «Ballstad» på din bucket list med én eneste gang.

Har du gjort det nå?

Flott :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Lill-Gunns Gårdsbakeri

Vi sitter i bilen og kjører langs hovedveien mot Leknes mens vi nyter utsikten mot de mektige fjellene som omkranser oss på alle kanter. Lette, hvite skyer svever over oss. De leker og danser over og i mellom fjelltoppene og viser frem solen annenhvert minutt. 

Mot oss kommer en rekke med lys rosa høyballer som fanger oppmerksomheten vår umiddelbart.

Synet på dem får oss til å bremse bilen.

Budskapet får oss til å skjerpe sansene og rette blikket på huset bak.

Store, svarte bokstaver forteller oss at her skjer det noe vi ikke vil gå glipp av.

Jeg leser ordet høyt og klapper i hendene.

«BAKERI » 

 

Selv om vi kun hadde kjørt en liten mil, følte vi at det var på sin plass med kaffepause og litt bakst. «Bakeri» var kanskje det fineste ordet vi hadde lest langs veien. Vi svinger inn på Lill-Gunns Gårdsbakeri og ser søte små håndmalte skilt som sier «Kortreist mat» og plakater som forteller om et godt utvalg lokale lefser og annen bakst.

Duften av nybakte kanelboller slår mot oss på tur opp trappen.

Når man møtes av kanelbolleduft kan man ikke la være å kjøpe kanelboller. Det er en enkel regel i livet.

Vi slår oss ned på de søte rosa møblene på terrassen og får servert kaffe i porselen, med kanne og melkemugge. Damen serverer bakst og forteller smilende at vi må bare forsyne oss med så mye kaffe vi ønsker.

Vi hørte på skiltet som sa «Sitt ned og bare nyt en liten stund» – noe som er vanskelig å la være når man setter tennene i en myk, fersk kanelbolle og tviholder på en varm kaffekopp – siden Lofotvinden på utekafé kan være brutal for en frossenpinn som foretrekker 30 grader for å stille i t-skjorte.

Innendørs får man heldigvis kjøpt hjemmestrikkede ullsokker («lester») selv om det er juli måned ute OG strålende fint vær.

Votter og luer finnes der også.

Perfekt plassert på en rett veistrekning kunne vel ikke et bakeri fått en mer forlokkende beliggenhet for forbipasserende.

Om du kjører forbi, med bil, motorsykkel eller sykkel – unn deg selv en varm bolle og en kopp kaffe eller tre.  (Og et par ullsokker eventuelt)

Se etter rosa høyballer med det magiske ordet! 😉

Åpne innlegg og kommentarfelt

Oppskrift Møsbrømlefse

Foran meg står en varm tallerken med en sammenbrettet, stor flat lefse. Jeg kan nesten ikke vente med å sette gaffelen i den. Det lukter søt, varm prim og en deilig nybakt-duft. Hodet mitt blir fylt av gode minner, varme følelser og nostalgi.

Det finnes vel knapt en matrett som går så rett i hjertet som spesialiteten fra Salten i Nord-Norge, hvor jeg vokste opp. Jeg klarer ikke engang å tenke på møsbrømlefse uten å få vann i munnen… Og så tenker jeg på at resten av landet ikke vet hva dette er! Det er en tanke som nesten gjør meg litt trist, for dette er så fantastisk godt at det nærmest er en bevegelse i nord. (Med god grunn!)
 

 

Her kommer oppskriften:

Møsbrømlefse

Ca 18-20 lefser:

5 dl kulturmelk
5 dl hel/lettmelk
1 ss hornsalt
2 ss lys sirup
1 ss smelta smør
100 gram fin rugmel
100 gram sammalt hvete
150 gram hvetemel

(Byggmel til å bake ut lefsene med.)
Deigen kjevles så flate som mulig og stekes på en stor takke.

Møsbrøm:

1 liter helmelk varmes opp til kokepunktet
En kopp meljevning som tykner møsbrømsausen til den oppnår ca vaffelrøre-konsistens.
400 g brunost (Fløtemysost/g35) – Smeltes varsomt i sausen.
3 ss sukker
1 ts salt

Lefsene varmes så på takken, før møsbrømsausen øses på. Legg på et par teskjeer rømme (og smør for den som er interessert) og brett sammen lefsa halvveis før begge sider brettes opp.

PS: Serveres som middag, ikke dessert. Nyt i lange drag! (Forvent seriøse ekstrapoeng fra utflyttere som kommer hjem på besøk og møsbrømlefsebonanza.)
 

 

 
Visste du at…

Cielo Melkebaren i Bodø serverer egendesignet IS med MØSBRØMLEFSESMAK? Den er forresten nyyydelig!
 

 
Hvor spiser DU møsbrømlefse?

Åpne innlegg og kommentarfelt

Angvik Gamle Handelssted

 Behov: Å slippe ned skuldrene. Ro, fred, avslapning og frihelg uten barn.

Tema for turen: Venninnehelg for å nyte kvalitetstid, lange samtaler og masse trivsel uten for mye program

Hvor:  Angvik (Møre og Romsdal) – Ca 1 times biltur enten Molde eller Kristiansund. Midt i ingenmannsland, så hit må man kjøre.
Angvik gamle Handelssted beskriver seg selv slik:

En sjelden perle i det norske hotellandskapet. Nasjonalromantisk kunst, knitrende peisild, hvite duker og fint porselen er stikkord når Angvik Gamle Handelssted skal beskrives. Hotellet er en liten perle, der det ligger vakkert til ved Sunndalsfjorden. 
Hotellet har 37 rom, og vi søker etter den perfekte balansen mellom eksklusivitet og utsøkt kvalitet, uten å miste den uformelle hjemmekoselige atmosfæren.

Min gode venninne har booket oppholdet på det landlige spahotellet som har historie helt tilbake til 1599. Jeg har få eller ingen forventninger og blir slått i bakken av den fantastiske stemningen som er på stedet når vi kjører inn porten og ser den koselige plassen fra utsiden. Sola speiler seg i vannet og de gamle byggene er i perfekt stand. Alt fremstår utrolig nytt og fresht, men samtidig er den gamle atmosfæren og byggskikken beholdt.

 

 

Vi kommer inn i resepsjonen og blir tatt i mot av en jovial type som ønsker oss velkommen med en dialekt så lokal og autentisk at han får Ludvig i Flåklypa til å fremstå som en urban type.

 

 

Vi er på tur til rommet vårt, 217 – men går oss vill i deilige detaljer, lysekroner og en rikholdig kunstsamling med nasjonalromantikk på alle kanter.

 

 

 

Ved velkomst blir vi også spøkefullt fortalt at om ikke vi ble fornøyd med dette rommet, så kan vi bare dra et annet sted. Kort oppsummert: Vi var veldig fornøyde.

 

 

 

 

 

 
Vi får fortalt at vi skal møte opp til middag 19:30, sharp. Så rart å være så spesifikk, tenker vi. Helt til vi kommer ned og forstår at vi får være med på en helt spesiell opplevelse.
 
Med kun én bordsetting per dag, får kokkene virkelig imponere med både kreativitet, kjærlighet og lokale råvarer. Vi får en nydelig 5-retters med vinpakke som var helt sjeldent imponerende. Alt fra det varme, nybakte brødet til perfekt tilberedt kveite med blomkålpuré tilsatt blekksprutblekk… Avslutningsvis fikk vi en helt fabelaktig sjokoladedessert med blomster som fikk bordvenninnen min til å himle med øynene og nesten velte av stolen.
 

 

 
Denne kvelden skal vi leve lenge på :-)
 

 

 

 
IMG_2981f
 
Badehuset med spaavdeling fikk vi dessverre ikke brukt nok. Det ble en badestund i det deilige varme bassenget med utsikt utover fjorden, men uten noen spabehandlinger. Vi la visst besøket vårt midt i streiken, så hotellet fortalte oss gjentatte ganger at de var kraftig underbemannet og at de beklager om vi måtte lide under tilstandene. Sånn bortsett fra at vi ikke er nyskrubbet og massert, kan jeg ikke påstå at vi har måtte lide på noen som helst måte.
 

 
Her er i såfall en lidende kvinne:
 

 
Helt grusomt…
 
IMG_3097
 
Jeg vil også trekke frem det fantastiske museet de har på stedet. Det er for det første en helt fantastisk privat samling av historien fra Angvik som startet med en driftig familie som fikk 14 barn, hvor hele slekta ble gründere og drev hele bygda med sine foretak.
 
Museet viser alt fra den gamle kolonialen (Som er veldig typisk for hva som inspirerer meg når jeg jobber med illustrasjoner til Emmeselle) samt Postfilialen, elverket og transportselskapet. Uten å gå alt for langt inn i detaljer – et nydelig og særdeles gjennomført sted!
 

 

 

 
Kort oppsummert
 
Frokost: Liten, men av veldig god kvalitet. Nybakt, varmt brød med knasende skorpe. Smoothies, gravlaks, fenalår og andre lokale godsaker. Rustikk omelett og frisk frukt.

Fotovennlighet: Norgesreklame. Blir nok enda vakrere når våren slår til for fullt og hele viken er frodig og grønn.

Barnevennlig: Nei. Dette er et sted som bør være for voksne. Nydelig å ha et helt stille sted som kun er skapt for ro og velvære. Ikke en badeball i sikte og takk og lov for det. Perfekt location for par, venninnehelg eller kanskje kurs/konferanse.

Pluss: Fantastiske, deilige og store senger. Jeg sover ofte lett/dårlig, men her sov jeg som en engel hele natten gjennom i sjeldent god hotellsengkvalitet.

Det beste med stedet: Middagen skilte seg helt klart ut som den største positive overraskelsen. Stor applaus for flinke kokker som lar skapergleden og kreativiteten skinne gjennom.

Minus: Det er litt vanskelig å komme seg hit uten bil. Men igjen, så er det jo fjern beliggenhet som gjør stedet autentisk og så utrolig deilig.

Om man skal være pirkete: Nå sliter jeg med å komme på noe. Ok. Generelt sett synes jeg ikke vegg-til-vegg-tepper er noe særlig, men på dette stedet var det liksom stilriktig til hva de hadde gjort – og alt var plettfritt rent og skinnende. Så, om jeg skal være pirkete må det være det verste jeg kan komme på.

Og det er vel slettes ikke så ille :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Kake i Bestemors hage, Kristiansund

Vi kjører opp en bakke og har klart for oss stedet vi egentlig skal til. GPSen er på og forteller oss at vi skal kjøre rett frem og til høyre. «Snu!!» roper jeg plutselig. Jeg får øye på noe som vekker nysgjerrigheten. Bestemors hage, står det på skiltet. «Herregud, du må snu! Vi må ha kaffe i den der lille parken med alle fuglene!» 

Venninne ved rattet tar en u-sving som forvirrer GPS-damen noe skrekkelig. «Snu ved første anledning! Snu ved første anledning!» Jeg roper nei og GPS-damen roper SNU og insisterer på at vi kjører rett frem. Heldigvis hører venninnen på meg og ikke henne.

Der er en fontene midt ute i et lite vann. Der er det svaner, ender, påfugl og noen fremmede fugler der vi innser at ikke vår fuglekompetanse ikke strekker til. Vi lander på at dette trolig er en slags hybrid-kalkun-and. Vi studerer den litt mer, ler og går mot hovedbygningen.

Innendørs er det (dessverre) kaker høye som hus. Vi bestiller gulrotkake og tiramisú, kaffe og eplejuice – og kjører ikke videre før vi er stappmette og skamfulle.

Åpne innlegg og kommentarfelt

Morgenlevering på døra

Klokken er uanstendig lite om morgenen, og småtrollene er våkne allerede. Jeg ligger i senga og drar dyna over hodet tre sekunder til. Har vondt i hodet og er tett i nesa. Halsen er sår og kjennes helt rusten. Jeg er trøtt. Ikke vet jeg at jeg snart får starte dagen med et fantastisk nydelig lyspunkt. 

Jeg bare vet ikke helt om jeg orker å stå opp og lage te og frokost og matbokser for så å løpe i barnehagen (som om man har noe valg…) Jeg hører at babyen hiver bamser og smokker på gulvet i ren kjedsomhet, så jeg forsøker å samle energi for å mobilisere. Mannen er bortreist og det er to barn på én pjusk stakkars. Armen min strekker seg etter iPhonen som ligger i vinduskarmen. Akkurat i samme øyeblikk tikker det inn en melding.

IMG_7522

Jeg forstår ingenting. Dette kan jo ikke være riktig. En gave? Klokken 6 om morgenen? Min første tanke var at jeg hadde fått en sånn spam/reklamemelding på melding, men så har jeg jo hørt om Morgenlevering.no. Men enda mer mystisk – jeg hører og våkner jo av ALT. Som hvis noen nyser i bakgården. Da er jeg våken. Her har noen sneket seg inn med nøkkel til port og bygård, satt igjen en pakke på dørmatten og forsiktig, forsiktig lukket den tunge døra med smekklås som jeg alltid hører at postmannen slenger igjen slik at babyen gjerne våkner.

Vi starter dermed dagen med hotellfrokost på eget kjøkkenbord – og for en deilig følelse!

IMG_1942f

Her var det spekeskinke, spansk pølse, oster, croissanter, appelsinmuffins, fersk juice, syltetøy, ristede crostini, sjokoladelakris og alt man kan tenke seg til frokost :-)

IMG_1945f

Croissant med ost og skinke før barnehagen = Helt hotell!

IMG_1951f

Det er heller ikke så ofte vi spiser sjokoladelakris før dagen er i gang, men i dag var det lov.

IMG_2017f

Litt av en behagelig oppvekking. Må bare si jeg er imponert over leveringskvaliteten. Tidlig, stille, diskrét bare med SMS og ikke ringeklokke – og nydelig å få en personlig beskjed på leveransen.

IMG_2056f

Og aller, aller viktigst:

Jeg føler meg utrolig heldig som har venner som finner på å gjøre slikt en helt vanlig onsdag, bare fordi jeg for tiden er en pjusk, smådårlig og forkjølet småbarnsmor! Takk verdens beste Christel – du vet at jeg synes du er finest i verden!

Fin introduksjon til morgenlevering.no var det også! Dette ble definitivt en mye bedre dag enn utgangspunktet!

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere