Browsing tag: Natur

Klem en sau på Bygdøy

Vi vinker til barna i barnehagen og er på tur tilbake til kontoret sammen. Sola skinner i øynene og vi blir stående litt og dvele. Nyte de siste varme strålene før vinteren, føles det som. Jeg tør nesten ikke foreslå, men gjør det likevel.

«Skal vi ikke ta på oss joggeskoene og bare gå en tur i finværet først?»

Det blir en liten utflukt for å gå Bygdøymila før lunsj. Det føles nesten helt forbudt, en tur sånn helt uten barn på slep, men allerede på tur gjennom Sjølyst føles det helt fantastisk deilig.

 

img_3836f
 
Mannens nye joggesko fikk bli unnskyldningen for å stikke av et par timer.
 
img_4008f
 
(Skoene er fra On Running som lager verdens letteste fulldempede joggesko, hadde aldri hørt om før i helgen. Selvfølgelig i norske farger!)
 
img_3847f
 
Vi går fra Skøyen, gjennom skogsstien og forbi kongens store jorder. Det begynner å bli høst i lufta selv om solen varmer godt.
 
img_4127f
 
Små, fargerike funn på bakken bekrefter mistanken.
 
img_3903f
 
img_3892f
 
Det viktigste med turen er å ta seg tid til å stoppe opp. Stoppe for å se på utsikten, føle stemningen der man er, se på de små tingene som ellers er så lett å løpe forbi.
 
img_3871f
 
I dag var det helt stille på Bygdøy sjøbad. Ikke et pip. Ikke en badende person, ikke en syklist, ikke en bil. Bare stillhet, blikkstille hav og helt nydelig lys.
 
img_3916f
 
Vi går videre gjennom skogen, til Paradisbukta, til Huk og rundt hele odden.
 
img_3927f
 
Vakre Bygdøy er ekstra nydelig på morgenen.
 
img_3929f
 
Det plasker lett i havet. En and står med rumpa opp og skvetter i dét en kajakk sklir rett forbi.
 
img_3983f
 
En seilbåt er på tur inn mot Aker Brygge. De tøffer sakte forbi Nakholmen. Noen av passasjerene vinker mot oss når de passerer og ser at jeg knipser bilder av dem.
 
img_3994f
 
Vi sitter helt stille en liten stund uten å si så mye. Bare nyter en lun pause på bryggekanten. Er dette årets aller siste sommerdag?
 
img_4012f
 
Vi går forbi en nydelig allé og nyter å være alene – nesten midt inni hovedstaden. Bygdøy er virkelig fantastisk, det tenker jeg hver eneste gang jeg er der ute.
 
img_4075f
 
Vi får øye på noen sauer litt opp i bakken. Jeg forsøker å gå forsiktig mot dem for å få et bilde av dem uten at de blir redde. Jeg går så stille jeg kan i gresset og en av dem, en krøllete herremann, får øyekontakt med meg. I stedet for å stikke av, er det som om han blir glad og kommer mot oss i stedet for. Han har nærmest lett jogg mot gjerdet og nå er det nesten jeg som er skremt.
 
img_4039f
 
Han strekker seg mot oss, vil tydelig hilse og vi tar han forsiktig bak øret. Klør han litt under haka. Han liker det, legger hodet på skakka og prøver å komme nærmere.
 
img_4079f
 
Til slutt er vi bestevenner. Han stikker hodet sitt inntil mitt hode, lukker øynene når jeg klør han og til slutt legger han seg ned! (?)
 
Når han innser at jeg ikke rekker ned til han for å kose liggende, reiser han seg opp igjen. Nyter. Koser. For en kosegris! Sau!
 
img_4093f
 
Vi blir liksom bare stående her, da. I sikkert en halv time. Vi har jo ikke hjerte til å forlate denne rare, fine skapningen som bare har kjærlighet for oss.
 
img_4104f
 
Så om noen vil kose en sau uten å forlate Oslo, så vet vi av en som er mer enn klar for en klem på Kongsgården i skogen på Bygdøy :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hvorfor du bør prøve AirBnB

Jeg forstår at dersom du er vant med å bo på striglede hoteller så kan det føles skummelt å prøve et privat alternativ. Hva med om utleierne er useriøse? – Stedet er skittent? – Det blir noe kluss med pengene? Hva med om jeg blir lurt? (Det er jo så mye rart på internett i dag…)

Men hva om du blir skikkelig positivt overrasket og AirBnB har tenkt på alle de der utfordringene og i tillegg gir deg opplevelser du aldri ville fått på et standard hotell?
 
h5m7tvwcyppr
 
Her er de 5 mest åpenlyse fordelene:

  • AirBnB har systemer for at alt det økonomiske er like sikkert som når du betaler på hotell. Du betaler aldri en krone til utleieren direkte.
  • Du sparer penger og får et billigere opphold med flere opplevelser.
  • Du får oppdage et nytt område/nabolag og lever mer ekte/autentisk – som om du bor der selv.
  • Du får en medmenneskelig relasjon til menneskene som eier stedet og også kjenner området ekstra godt.
  • Om du ikke er fornøyd og gir dårlig karakter via AirBnB, straffes utleieren av dette umiddelbart og får kanskje ikke flere gjester? (Ergo; de gjør hva de kan for å gjøre deg fornøyd.)

 

skjermbilde-2016-09-16-kl-10-11-26
 
Denne sommeren hadde vi vår aller første AirBnB-opplevelse, da vi kjørte sørover med familien og tok oss litt ekstra god tid langs veien. Jeg lastet ned appen for å søke etter et lite, søtt landsted der vi kunne ta med barna og kose oss litt i finværet en ekstra dag før vi skulle til Trondheim og bo på vanlig «kjedelig» hotell. Et lite småbruk i Nord-Trøndelag kunne skilte med privat strand, hønsehus og leilighet på låven. Vi synes det hørtes koselig ut, booket på direkten og fikk kjapt en melding fra utleier som ønsket oss velkommen til Sparbu.
 
Etter å ha fått veibeskrivelse, plotter vi inn adresse på iPhone og kjører av hovedveien. Vi kjører forbi åkre og skoger som seg hør og bør i Trøndelag. Det er en nydelig sommerdag.
 
img_2315f
 
Vi svinger inn på gårdstunet og møtes av en hane i lett trav.
 
img_2409f
 
Her finner der en hønsegård med en hane som ikke ligger på latsiden. Han løper frem og tilbake, kjefter litt og jogger mellom trærne. Han ser ut som om han har mye på agendaen.
 
img_2415f
 
Hønene derimot, er rolige og blide og kommer bort og hilser på barna.
 
img_2395f
 
Vi blir tatt vennlig i mot av gårdens eier som ønsker oss velkommen og spør femåringen om han har lyst å plukke ferske egg fra hønsehuset som vi kan spise til frokost. Han er slettes ikke vanskelig å be! For en Oslogutt er slike opplevelser virkelig gull verdt.
 
img_2440f
 
Med hendene fulle av egg med fjær på, blir vi vist inn i leiligheten hvor vi skal bo i natt.
 
img_2462f
 
Den søte låveleiligheten ligger rett ved siden av hønsegården og har all nostalgisk sjarm intakt, men samtidig nyoppusset bad som holder hotellstandard.
 
img_2459f
 
Vi setter kofferten på det mintgrønne soverommet og takker så mye for at han har fikset babyseng til oss.
 
img_2375f
 
Før leggetid får de leke litt ute. Her finnes både trehjulssykkel for den lille viltre som knapt kan stå oppreist – og badestrand.
 
img_2343f
 
Femåringen kaster seg uti og nyter å få være litt i bevegelse (og i fred) etter en lang dag i bilen.
 
img_2327f
 
Han mumler noe om det kan finnes krokodiller her, det er jo sånt som kan skje i Sparbu.
 
img_2322f
 
Solen holder på å gå ned og vi får fremdeles ikke opp gutten fra vannet :)
 
img_2320f
 
Til slutt er vi tørre, nydusjet og på plass på kjøkkenet for en kjapp kveldsmat før leggetid.
 
img_2366f
 
De to søte små leker restaurant og forsyner seg av en medbragt pakke kyllingsalat fra matbutikken. Eggene ligger klare på benken til frokost og i kjøleskapet står en hyggelig gest fra utleieren – en boks med rørte jordbær.
 
img_2372f
 
Etter en enkel, men nydelig frokost med ferske gårdsegg og lokale jordbær og kaffe, setter vi oss i bilen og kjører videre.
 
img_2470f
 
Så fornøyde med oppholdet, dette skal vi gjøre igjen!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Skulpturbyen Mo i Rana

Jeg går langs promenaden ved strandkanten og kjenner at gresset stikker inn i åpne sandaler. Kaffen min er nesten kald, men det kjennes helt greit når solen skinner på skuldrene. Mannen triller en pludrende barnevogn og jeg nipper en halvlunken cappuccino.

Var det ikke nettopp vinter? Vi var jo på iskald søndagstur her for bare litt siden, for å nyte synet av en av de mest spektakulære skulpturene i Norge, den 11 meter høye «Havmannen» som gjør hele bybildet i Mo i Rana. Nå er sommeren allerede på hell. Tiden går for fort.

Les: Sparktur med sluffe og baby

Havmannen av Antony Gormley står gjennom både storm, sol og regn, han. Speider forhåpningsfullt ut fjorden. Bare håper, venter, forblir. Av og til føler jeg meg litt som havmannen. Jeg lurer på hva han tenker på, der han står med ryggen til.

 

img_2084f
 
Skulpturen ble laget av ni deler, som ble transportert til Rana høsten 1994. Mannen som er vokst opp her, husker at han fikk klatre opp på den niende delen – hodet, før skulpturen ble reist og montert.
 
img_2081f
 
En nysgjerrig baby lurer på hva jeg gjør der nede i vannkanten.
 
img_2115f
 
Jeg er så uendelig glad i disse to menneskene.
 
img_2116f
 
Lykketrollet bor i fotobagen og får som regel bli med på tur. Ettåringen vil helst holde det. Hele tiden.
 
img_2096f
 
Om det en dag dukker opp på et bilde uten rosa hår, så vet dere i hvert fall hvorfor 😉
 
img_2066f
 
La oss absorbere alle de siste solstrålene. Den knallblå himmelen. Snart er det høst nok en gang.
 
img_2073f
 
Vel så imponerende synes jeg disse to veggene er. Aner ikke hva eller hvem de er – så hjelp meg gjerne med litt mer informasjon. Synes de er fascinerende vakre, mystiske og interessante å se på. Jeg føler at disse også sier noe om tiden som går, som det å kjempe, holde ut – en form for vedmodig utholdenhet.
 
img_2022f
 
Og for noen fantastisk skulpturelle skygger! Nydelig vegg. Virkelig.
 
img_2027f
 
På turen tilbake går vi også forbi den mer kjente «Heiagjengen» laget av Solveyg W. Schafferer.
 
img_2031f
 
Vi er lunsjsultne og baby er trøtt, så vi retunerer til huset hvor svigermor og svigerfar bor.
 
img_2041f
 
I det jeg kler av meg skoene lover jeg meg selv å være flinkere til å stoppe opp for å se på skulpturer rundt om kring.

Husker du å nyte den tilgjengelige kunsten i byene du både bor i og besøker?
 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Idylliske Seløy og Nord-Norge

Om jeg skulle valgt ett sted i hele Norge som jeg ville vist frem til en turist som aldri har opplevd Skandinavia før, så har jeg mange bra steder å nominere. Helt på toppen av denne lista, tror jeg kanskje jeg ville satt «Seløy» markert med gul tusj.

Dette stedet er litt sånn; «Naturen – Nå overdriver du. Vi vet at du er flott, nå viser du deg bare frem!» Jeg mener, det er så idyllisk her at det nesten er litt småkvalmt. 

 

img_1689f
 
Det er varmt i bilen. Aurora spiller på høytaleren. Solbrillene er på. Vi er på tur til Seløya, som ligger en fergetur fra Sandnessjøen i Nord-Norge. Det er helt fantastisk langs veien. Broene er vakre og pent integrerte i naturlandskapet.
 
img_1680f
 
Til og med måkene ser bedre ut her ute, sier jeg til femåringen i baksetet som gleder seg til å komme frem til stranden.
 
img_1673f
 
Vi svinger inn til feriehuset som noen venner av oss har bygget på en gammel slip. Midt ute i alt det blå har de laget et nydelig sted med privat strand, utsikt i alle retninger og tilgang til sjøen fra tre sider av huset.
 
img_1595f
 
Altså, for et sted!
 
img_1525f
 
Jeg skjønner godt at man velger å flytte ut hit deler av året. Snakker om det beste fra to verdener. Byliv og vel – dette livet.
 
img_1639f
 
Vi blir servert nystekte vafler med rørte bær og kaffe i solskinn og nyter det absolutt beste norsk sommer kan by på. En måke kjenner duften og setter seg forhåpningsfullt på gelenderet.
 
img_1605f
 
img_1622af
 
Jeg speider ned på den lille stranda, hvor husets datter nyter livet fra hengekøyen. En rød gjenstand i vannkanten fanger oppmerksomheten min.
 
img_1600f
 
En sånn har jeg aldri prøvd før, men hatt veeeeldig lyst til å prøve..! Er det vanskelig? Blir jeg våt? – spør jeg de noe mer erfarne roerne. (Roerne? Heter det det? Kajakkinnehaver? Padler, kanskje. Som du skjønner: Rookie.)
 
img_1581f
 
Det viser seg at det er overraskende enkelt – det var jo bare å sette seg oppi, finne balansen og padle i vei!
 
img_1542f
 
Det kan hende at det vil lønne seg med litt øvelse. Jeg tror ikke jeg deltar i OL til neste år. (Meeen kanskje året etter? Fnis.)
 
img_1534f
 
Sånn passe gira har jeg nå fått blod på tann. Mer! Hvor kan jeg padle i Oslo? Kajakk vil jeg prøve igjen!
 
img_1586f
 
Femåringen vil også ro seg en tur, noe han også finner en passende båt til.
 
img_1565f
 
Litt av et drømmested.
 
img_1571f
 
img_1683f
 
Returen fra Seløy er slettes ikke verst den heller. Utsikten mot Syv Søstre (hvor jeg har lyst å gå serie-toppturer en gang) er spektakulær fra fergen.
 
img_1822f
 
Turen inviterer definitivt til en Pæreis på dekk, når man er slitne, varme og fornøyde etter en nydelig helg på Helgelandskysten.
 
img_1853f
 
Herlig, herlig, herlig.
 
img_1854f

Åpne innlegg og kommentarfelt

Dønna, Helgeland

Jeg henger med hodet ut av bilvinduet som en hund. I hvert fall nesten – og i hvert fall som sjåfør av kjøretøyet. Ute dufter det fantastisk – men jeg klarer ikke helt å fange hva det faktisk lukter.  Det minner meg om rent sengetøy, om blomsterkrans i håret og åker. Litt hav. Jeg vet ikke helt. Nesen jobber hardt for å få til å beskrive. 

Så det er her tøymyknere blir til, tenker jeg i det jeg kjører nordover gjennom Dønna, denne frodige øya på Helgeland som byr på landlig idyll, strender, blomsterenger, fjelltopper og sånne ting man ser på postkort.

IMG_1391f

IMG_1475f

Disse føler jeg liksom at jeg har blitt inspirert av før….

Se også: Grankongle plakat 50x70cm

IMG_1487f

Vi er på rundtur for å oppleve litt historie og natur. Femåringen er med for å observere. Han blir stående en stund å snakke med et lite lam som fremkaller babystemme og ømme klapp. For en søtnos. (Og lammet var ikke så verst det heller)

IMG_1398f

Vi kommer over en potetåker hvor bygutten vår får en deilig aha-opplevelse ved å se at potetene faktisk stikker opp av bakken!

IMG_1394f

«Åh, nå fikk jeg skikkelig lyst på potetmos, Mamma.»

Vi blir stående og se (og ta litt på) potetene en stund før vi tusler bort til den faktiske destinasjonen – Dønnes gård.

IMG_1403f

Jeg trekkes alltid mot historiske eiendommer og får aldri nok av å suge til meg inspirasjon og impulser med inntrykk fra der det finnes historie og fortellinger i veggene.

IMG_1347f IMG_1351f

Kjekt med en krok til mamelukkene på veggen.

IMG_1369f IMG_1372f

Norsk kulturarv. Viktig å huske på at dette er historien vår – hvor vi kommer fra og hva som gjør oss til de vi er i dag.

IMG_1375f

Dønnes gård har autentiske omgivelser med overnattingsmuligheter i gamle soverom med knirk i tregulvet, himmelseng og tynne vinduer – men også kafé på formiddager. Vi kom for sent til kaffen visstnok, men vandret litt rundt for å titte likevel.

IMG_1377f

Like ved finnes en gammel, men pent vedlikeholdt kirke som stammer fra middelalderen – dens historie går helt tilbake til 1200-tallet og var bla. valgkirke da riksforsamlingen stod i 1814. Inni den finnes der et mausoleum og 22 balsamerte kropper! Mye historie å titte på innenfor dørene og vel verdt et besøk.

IMG_1410f

Videre gikk turen til Fjellstua, hvor man får en enormt fin utsikt til øyene, spesielt til Lovund som smiler mot deg nesten uansett hvor du befinner deg på Helgelandskysten.

Les også: En kjøretur til Nesna

IMG_1435f

Denne sommeren ble det dessverre ikke tid til en tur til Lovund, men jeg skal definitivt sette det på lista mi for senere besøk i distriktet. For en perle….

IMG_1438f IMG_1468f

Så heldig jeg er som har en liten fin gutt som plukker blomster til meg uansett hvor vi drar :-)

IMG_1445f

IMG_1454f

Vi avsluttet dagen med en frodig kråkebollejakt ved brygga. Målet vårt var å fange 4-5 stykker. Vi tok opp 32. Til slutt måtte jeg sette ned foten.

IMG_1514f

Noen måtte jo tømme bollene for greier etterpå – en halv arbeidsdag med graps og pigger.

Men nå står de her hjemme til pynt og minner om en deilig tur til vakre Dønna :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Sleneset, Helgelandskysten

Jeg vifter bort en litt plagsom veps og tar meg selv i å undre på om den er «født» her eller om den på eget initiativ har fløyet helt ut i havgapet, ut hit i øygruppene midt ute i sjøen. Hvor langt kan en veps fly? Flyr den sammen med andre veps? Hvordan bestemmer den i så fall at det er akkurat HER den skal være, når det også er ca 5000 andre øyer her ute?

Jeg vifter også bort den fjerne tanken, dropper å lufte den i plenum – for å heller sette meg på brygga med en kald Nordlandspils. En stor bit tørrfisk sendes min vei.

When in Rome.

 

IMG_1042f
 
Vi er på Sleneset båtforening, for til denne øya kan du kun komme til via sjøveien. Mine foreldre bor mer i båten sin enn de gjør i huset sitt, så innimellom blir vi med på tur – og da gjerne til steder som ikke alle andre drar til. Deres favoritt er øyhopping på hele Helgelandskysten.
 
IMG_1067f
 
Her bør man konsentrere seg for å unngå å kjøre på en øy.
 
IMG_1313f
 
Femåringen storkoser seg på båtferie. En uke i året får han være helt alene sammen med dem – og det er det sværeste i verden for han. Da får han fiske, ro, sløye fisk, finne kråkeboller og andre ting i fjæra.
 
IMG_1053f
 
Ganske fornøyd med å hive ut snøret og dra det rett opp med fisk i andre enden.
 
IMG_1058f
 
IMG_1264f
 
Sleneset er et fergested og tettsted på Solværøyene i Lurøy kommune i Nordland. Øygruppen Solværøyene består av ca. 300 øyer og ca samme antall mennesker.
 
IMG_1221f
 
IMG_1083f
 
Det morsomste med stedet er dialekten. Her heter det ikke klokka, sola og puta – det heter klokkæ, solæ og putæ.
 
«Bi dæ meddag i Grillbuæ?»
 
IMG_1116f
 
Idylliske røde sjøhytter og båthus på rekke og rad.
 
IMG_1113f
 
IMG_1127f
 
For å komme rundt på øya, unnskyld – øyæ, kan du bruke sykkel for å komme til den lokale Naustpuben. Som i vårt tilfelle var stengt da vi ankom tørste og klare for pubtid på brygga.
 
IMG_1192f
 
Det ble blomsterplukking i stedet for.
 
IMG_1199f
 
IMG_1204f
 
IMG_1232f
 
Om du bare kommer deg til Sandnessjøen, så er veien kort ut til alle de små øyene på Helgelandskysten.
 
IMG_1241f
 
Noen som kjenner flere små perler ute i øyværet?

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hauklandstranda, Vestvågøy

Vi kjører slalåm på en humpete vei og er enige i at dette må være den eneste veien i hele landet som har en for høy fartsgrense. Vi passerer (såvidt) et par bobiler på den smale, trange asfalterte stien som insisterer på at det er lov å kjøre i 80 her. Sunn fornuft sier at vi holder oss i 50, siden det ikke er godt å si hva som kommer rundt neste sving.

En traktor svinger ut på jordet for å slippe oss forbi. Noen sauer drøvtygger på en høyde over oss. Der nede står noen kyr og bader (?!) Vi er på landet og kjører forbi høyt gress og forfalte låver i flere kilometer.

Rundt neste sving åpner landskapet seg og vi møtes av et sydlandsk skue. En lang, hvit sandstrand med turkis hav gliser mot oss.

 


 

 
Frodige, grønne fjellsider og dramatiske topper strekker seg helt opp i skylaget. Fjellene bare inviterer til å klatre i, det ser lett ut – man vil bare løpe opp og se utover havet der ute.
 

 
Vi er ikke de eneste på Hauklandstranda. Her er det sykkelturister, tyskere i store bobiler, orange folkevognbusser, telt og personbiler. Likevel er det god plass her – og ingen står i kø.
 

 
Sanda kiler mellom tærne. Vi tar en tur i vannet, opp til anklene – men ikke en centimeter lengre. Det bitende kalde havet minner oss på at vi slettes ikke er i Karibien selv om det ser slik ut.
 

 
Men for et sted! For en nydelig idyll.
 

 
Vi hopper og danser rundt en stund foran de solende turistene og badende barna.
 

 
Etter en snill stund på stranda, setter vi kursen mot Ballstad.
 

 
Ny kjøretur, ny idyll! Lofoten, du leverer.

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere