Browsing tag: Personlig

Borte bra – men hjemme best

Det er så enkelt, men så veldig sant: Borte bra, men hjemme best. 

Jeg elsker å komme hjem fra reise, parkere skoene og kofferten i gangen, løpe rett gjennom en varm dusj og inn i noen behagelige og myke klær. Så vil jeg gjerne ha en stor kopp kaffe mens jeg pakker ut fortest mulig. Som regel vasker jeg klær en hel dag når jeg kommer hjem.

Jeg kan ikke sette meg ned før kofferten er tom og samvittigheten min er helt nullstilt.

Men da…. DA.

 

img_3353f

img_2017f
 
Det aller beste med å være hjemme, kontra på reise (uansett hvor flott hotellene måtte være) er at man har alle tingene sine på faste plasser. Alt man ikke får gjort på reise, nyter jeg når jeg er hjemme igjen.
 
img_3412f
 
Det går liksom ikke helt an å pakke med kontoret mitt på tur.
 

img_3329f

img_3387f
 
Når jeg er hjemme igjen kan jeg gjerne la være å gå ut på over et døgn eller to. Jeg får bare lyst til å fordype meg i alt jeg ikke har fått holde på med på tur. Som å sortere sokkeskuffen, lage te og slipe knivene.
 

img_3312f

 
Mannen har også sine faste rutiner når han kommer hjem igjen…
 
img_0301f
 
Du finner han gjerne på kjøkkenet, hvor han holder seg fast i en kaffekopp og leser den oppsamlede posten med innlevelse.
 
img_6681f
 
Før jeg reiser sørger jeg alltid for at det er ryddig og rent hjemme – det kan ikke være et støvkorn igjen i dét jeg setter nøkkelen i døra. Ordet «hater» er et sterkt ord – men jeg hater virkelig å komme hjem til kaos.
 
img_9318f
 
Det er ti, nei tusen ganger bedre å komme hjem når man bare kan pakke ut av kofferten og ramle ned på en stol med et lettet sukk.
 
img_9345f

img_2177f
 
Å kunne leke og kose med de små slår å måtte rydde og vaske for å finne hjemmet sitt igjen blant inngrodde yoghurtskåler og årgangshybelkaniner.
 
img_6637f
 
I sommer fikk vi spørsmål om å ta i mot en fotograf og journalist for å gjøre boligreportasje – og det var dagen etter vi kom hjem fra tur! Endelig fikk jeg igjen for å ha disse «nei-jeg-kan-ikke-reise-før-det-er-striglet-her»tvangsnevrosene. Ha! Bare kom, dere, det går fint. (Jeg rakk til og med å handle friske urter som ser ut som de bor her permanent – men ble spist opp eller tørket inn i løpet av 2 dager)
 
img_6666f

(Forresten kan du lese boligreportasjen nå i høst i «Kamille»!)

img_6678f

 
Å klatre opp i sengen og bare døse litt når man egentlig har startet dagen, det er luksus det. Midt i arbeidsdagen.
 
img_6693f
 
Jeg elsker å ligge under denne lampen og kjenne på trøttheten. Femåringen kaller den konsekvent for «strutserumpa». (Lampa altså, ikke meg)
 
img_0267f
 
Men de synes ikke det er så verst å ligge under der, de heller.
 
img_2212f
 
På gjesterommet er det som regel stille og deilig, innimellom sniker jeg meg til en bitteliten dupp der inne også. Det kaller femåringen for «hvilerommet».
 
img_8019f
 
Helgen er her og det høres ut som resten av Oslo er på tur på fest utenfor vinduene våre. Jeg har funnet meg et stort glass vin og en appelsinsjokolade og har tenkt å sitte her foran maskinen helt til sengen roper på meg.
 
img_9176f
 
Hjemme, altså. Det beste stedet på jord.
 
b133c605971c3ec56a04017e7ea05505

Åpne innlegg og kommentarfelt

På tur med baby / MiniMeis

 

Hun babler og pludrer fornøyd. Føttene danser frem og tilbake oppå skuldrene til Pappa. De små fingrene drar i ørene og håret. Utsikten fra her oppe må være helt fantastisk for de som er vant til å oppleve verden fra froskeperspektiv.

Babyen fylte 9 måneder i går og er stadig lettere å ta med på tur. Vi trenger ikke alltid å ha med vogn, sett at hun er våken og har lyst å se seg litt rundt. I går testet vi MiniMeis – Et norsk merke som lager bæreremedier for å ha barn på skuldrene – laget av norske fedre! Hvor kult er ikke dét?

 
IMG_1281f
 
IMG_1290f

Våren har kommet til Oslo!

IMG_1273f
 
Engasjert baby
 
Vi er vant med å bruke BabyBjörn sine bæreseler der man har barnet på magen – og har reist uten vogn flere ganger fordi vi synes det gir oss bedre frihet når vi skal rundt om kring. Jeg skal ikke nekte for at det fort er litt tyngre å ha vekten på kroppen, men om man er to og ikke skal gå kjempelangt, så fungerer det helt supert!
 
Skjermbilde 2016-04-14 kl. 15.33.32
 
Pappa med MiniMeis sier at han liker både BabyBjörn og MiniMeis – men at variasjonen mellom bæring foran og oppå er veldig bra. Det var litt ekstra gøy at Micki var så engasjert og giret over å få så godt overblikk. Hun måtte stoppe og dra i busker og kratt, hun lo av hundene som gikk forbi og så fornøyd på Mamma som befant seg der nede, for en gangs skyld!
 
IMG_1262f
 
Gi barna orkesterplass

Om man skal gi barna en ekstra opplevelse og virkelig la de få være med på turen, så lar man vognen stå hjemme. Spesielt for disse som ikke enda kan gå! Vår lille villstyring synes i alle fall dette var helt kanon.
 
IMG_1247f

Verdens fineste Pappa og baby på tur i barnehagen for å hente storebror.

IMG_1253f
 
Enkel og lett innretning

MiniMeis veier nesten ingenting og er lett å bære på ryggen. Du klikker enkelt på plass stroppene for å sette den på deg selv. Med baby på toppen synes vi det var vanskelig å feste på egenhånd, men lett når man har to sett øyne og hender tilgjengelig. Man setter babyen ned i en slags truseformet sele og tar på skulderstroppene før man klikker på plass og strammer passelig etter størrelse på babyen. Når barnet blir større, kan man ta på en annen del og kun feste anklene. Det forutsetter jo at barnet selv holder balansen sånn halvveis i alle fall :-)
 
IMG_1295f
 
IMG_1302f
 
Sånn ser den ut når den ikke er festet på ryggen. (Stables helt flatt bakerst i garderoben når den ikke er i bruk og kan også demonteres i to biter for å passe i kofferten.)
 
Skjermbilde 2016-04-14 kl. 15.33.43
 
Les mer om MiniMeis her. Liker veldig godt den søte, lille filmsnutten på siden der de viser hvordan perspektivet fra barnet er.

Heia, norske gründere! Og heia, MiniMeis!

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Da vi giftet oss på Tinghuset og tok trikken hjem

 

Dette er historien fra da vi spontant bestemte oss for å gifte oss på nyttårsaften.

Her er et tilbakeblikk på dagen som jeg alltid vil huske som en helt fantastisk, romantisk og spesiell opplevelse – helt uten brudekjole og stor bryllupsfest. Det var heller ingen brudebukett, brudepiker, etasjekaker eller something borrowed and something blue.

Det var (anti)bryllupet som trampet på alle de tradisjonelle bryllupsreglene – og herregud, så befriende og fint det var!
 

IMG_4707f
 
Hva er egentlig grunnen til at man vil gifte seg?

Det kan jo være greit å definere hvem man er og hva slags motivasjon man har for å gifte seg. I mitt hode finnes det bare én grunn: At man har funnet drømmemannen og ønsker å bekrefte det for hverandre. At man trives så godt sammen at man vil fortsette med det.

Vi var allerede forlovet – og har grublet et år på hvordan og når vi kunne tenke oss å gifte oss. Etter mange runder med de tradisjonelle vurderingene (Herregård? Toscana? Hagebryllup?) satt vi igjen med konklusjonen at ingen av oss egentlig hadde noen stor og magisk drøm om dette klassiske, hvite prinsesse-eventyrbryllupet. Vi la tanken på hylla og bestemte oss for å gruble litt mer en annen gang.

Midt i julestria og gaveinnpakkingen før jul, spør Marius meg litt grublende –

«Du.. Hva gjør du egentlig på nyttårsaften?»

Nei, vi skal vel på nyttårsfest med vennene våre…?

«Du har ikke lyst å gifte deg meg med den dagen, vel?»

Jo, det kunne jeg! Kick!

Dermed fikk vi plutselig 2 uker på oss. Her måtte det arrangeres med papirer og tillatelser, avtaler med Tinghuset, ringer, kjole og andre ting som gjerne må planlegges når man skal gifte seg. Hadde ca. et kvarters panikkanfall med tanken på tidsmangel og alt vi da måtte rekke å fikse. Helt til jeg kom på tema for bryllupet vårt:

Et Man-tager-vad-man-haver-bryllup. 

Etterhvert gikk det en fanden i meg på å bryte alle reglene for bryllup slik vi kjenner til dem. Det er så alt for mange av dem, så det var utrolig deilig å bare bestemme seg for å gjøre det på vår egen måte. Da var det bare å åpne skapene, da!
 

Skjermbilde 2016-04-07 kl. 22.43.13
 

Og jammen fungerte det ikke, vi fikk lov å bli gift! Tenk det, da! Helt uten bløtkakekjole og blomster.
 

Skjermbilde 2016-04-07 kl. 22.42.31
 

IMG_4744f
 

Men hva gjør man etter vielsen, da? Når man står der på trappen… Hvordan drar vi derfra,  for eksempel?

Dette måtte kanskje planlegges. Vi vurderte masse frem og tilbake. Skal vi bestille en taxi? Usj. Vi har jo to barn på slep, de går ikke inn i bilen. Og hva med forloverne våre, nei det blir jo bare upraktisk og dumt. Ok, skal vi bare GÅ hjem? Det er jo bare en liten kilometer. Nei, ikke i høye heler. Kanskje regner det den dagen. Hva med en sånn standard bryllupsbil med bokser og skrangel bak? Nei, herregud så corny. Ikke når vi skal leveres hjemme på døra!

Vi landet til slutt på et helt annet alternativ som for øvrig kledde resten av ikke-bryllupet:
 

Vi delte ut champagne på 18-trikken!
 

IMG_4795f
 

Forloverne våre overrasket med medbrakt trubadur som spilte gitar og sang for oss. De poppet flaskene og delte ut glass til alle som kom inn i vognen. Vi skålte, drakk og skumpet oss lattermilde hjem til Bislet de 5 trikkestoppene der er fra Tinghuset. Akkurat denne opplevelsen tror jeg må ha vært det mest det mest uforglemmelige øyeblikket fra hele dagen.
 

IMG_4799f
 

Utover dagen ble det lunsj som gikk over i generell småspising, mer bobler og latter. Det ble en handletur i «brudekjolen» etter mer mat og det ble treretters nyttårsfest hos våre nabovenner og forlovere. Altså ikke et planlagt bryllup, bare en tilfeldig nyttårsfest. Enda morsommere ble det da våre venners venner (som aldri har møtt oss før) ble fortalt at de også var i et bryllup og ble utfordret til å holde bryllupstale for oss. Uten å gå i detaljer: Ustyrtelig morsomt med ad hoc-bryllupstaler fra fremmede som verken kjenner en eller trenger å være verken høytidelig eller veldig seriøs.

Ti tusen ganger bedre enn kleine familietaler av en halvfremmed onkel og den rosa sangen, dere. 
 

IMG_4881f
 

Micki (6 mnd) er ingen lettvekter på fest.
 

IMG_4813f
 

IMG_4868f
 

Utover kvelden ble det slitsomt å være festdeltakere i blå skjorter – og barnefesten ble om til en slags kollapset slange-filmstund mens de voksne feiret Herr og Fru og det nye året.
 

IMG_4864f
 

Rett over klokka ett var fireåringen firkantet i øynene og konstaterte hengende fra over skulderen til Pappa at «Nå er festen over».

Vi tok med oss blenderen med dessertrester og gikk hjem. Helt gjennom bakgården og inn i vår egen leilighet. Max og Micki var de som ble båret over dørkarmen i dette bryllupet.
 

IMG_4917f
 

Av alle bryllup jeg kjenner til (og har likt godt!) så må jeg si at jeg likte dette ikke-bryllupet aller best.

Dessuten så betyr jo ikke egentlig alt det andre noe, når man har funnet personen man vil være med.

Skål for kjærligheten! 

Hvordan giftet du deg eller vil du i det hele tatt gifte deg? Angrer du på noe? Del gjerne dine tanker under!

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram
Instagram

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere