Browsing tag: Rana

Skulpturbyen Mo i Rana

Jeg går langs promenaden ved strandkanten og kjenner at gresset stikker inn i åpne sandaler. Kaffen min er nesten kald, men det kjennes helt greit når solen skinner på skuldrene. Mannen triller en pludrende barnevogn og jeg nipper en halvlunken cappuccino.

Var det ikke nettopp vinter? Vi var jo på iskald søndagstur her for bare litt siden, for å nyte synet av en av de mest spektakulære skulpturene i Norge, den 11 meter høye «Havmannen» som gjør hele bybildet i Mo i Rana. Nå er sommeren allerede på hell. Tiden går for fort.

Les: Sparktur med sluffe og baby

Havmannen av Antony Gormley står gjennom både storm, sol og regn, han. Speider forhåpningsfullt ut fjorden. Bare håper, venter, forblir. Av og til føler jeg meg litt som havmannen. Jeg lurer på hva han tenker på, der han står med ryggen til.

 

img_2084f
 
Skulpturen ble laget av ni deler, som ble transportert til Rana høsten 1994. Mannen som er vokst opp her, husker at han fikk klatre opp på den niende delen – hodet, før skulpturen ble reist og montert.
 
img_2081f
 
En nysgjerrig baby lurer på hva jeg gjør der nede i vannkanten.
 
img_2115f
 
Jeg er så uendelig glad i disse to menneskene.
 
img_2116f
 
Lykketrollet bor i fotobagen og får som regel bli med på tur. Ettåringen vil helst holde det. Hele tiden.
 
img_2096f
 
Om det en dag dukker opp på et bilde uten rosa hår, så vet dere i hvert fall hvorfor 😉
 
img_2066f
 
La oss absorbere alle de siste solstrålene. Den knallblå himmelen. Snart er det høst nok en gang.
 
img_2073f
 
Vel så imponerende synes jeg disse to veggene er. Aner ikke hva eller hvem de er – så hjelp meg gjerne med litt mer informasjon. Synes de er fascinerende vakre, mystiske og interessante å se på. Jeg føler at disse også sier noe om tiden som går, som det å kjempe, holde ut – en form for vedmodig utholdenhet.
 
img_2022f
 
Og for noen fantastisk skulpturelle skygger! Nydelig vegg. Virkelig.
 
img_2027f
 
På turen tilbake går vi også forbi den mer kjente «Heiagjengen» laget av Solveyg W. Schafferer.
 
img_2031f
 
Vi er lunsjsultne og baby er trøtt, så vi retunerer til huset hvor svigermor og svigerfar bor.
 
img_2041f
 
I det jeg kler av meg skoene lover jeg meg selv å være flinkere til å stoppe opp for å se på skulpturer rundt om kring.

Husker du å nyte den tilgjengelige kunsten i byene du både bor i og besøker?
 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Industriparken, Mo i Rana

 

Mo i Rana er kjent for å ha vært dekket i rustrødt støv. Klesvasken var rød, trærne var røde, husene like så. Den røde røyken som farget hele byen knallrød på 60-tallet var magnetisk og klistret seg til og med på måkene.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg er så fascinert av industrien og den råe, usminkede uttrykket som ofte finnes på slike steder.

Les også: Up North Sulitjelma

For et par uker siden var vi så heldige å bli tatt med på en privat omvisning ved industriparken i Mo i Rana. Dette er (tidligere) jernverket – en lukket del av sentrum som er enormt svært. Faktisk like stor som selve byen som huser over 40 000 innbyggere.

 

 

IMG_8812f

IMG_8655f

 

Innenfor gjerdene ligger over 100 industribedrifter – og lag på lag med spennende historie.

Jernverket har produsert uendelig store mengder jern og bidratt til en stor rikdom for den Nordnorske byen etter krigen. Her kom det tilreisende fra hele landet, hovedsaklig menn –  som bosatte seg for å få fast arbeid. Den første damen kom ikke før i 1976.

I dag finner man hypermoderne teknologi og gjenbruk av alt av brukbart materiell som tidligere var rent avfall. Støvet blir smeltet om og til nye råstoffer, brukt i nabobedriftens produksjon osv. Historien er verdt å lese litt om, for de som er interessert i slikt. Jeg skal ikke gå i dybden, bare vise frem det som gjør stedet litt spennende å besøke.

 

 

IMG_8714f

 

De gamle byggene står igjen fra femtitallet og har ikke hatt noen form for visuell oppdatering. Jeg lurer på hvor lang tid det tar før noen bruker dette stedet som location for film, foto – ett eller annet fantastisk. Eller er det bare meg som synes slik «stygg» industri er som en godtepose…?

 

IMG_8787f

 

IMG_8725f

 

IMG_8701f

 

IMG_8691f

IMG_8678f

IMG_8763f

Følg maskoten vår, #norwegiandaystroll på Instagram. Du finner oss på tur med kontoen @norwegiandays.

 

 

Åpne innlegg og kommentarfelt

Sparktur med sluffe og baby

Mine beste barndomsminner involverer en spark.

En god, gammeldags spark med meier som skjærer blankt over blåisen og etterlater knivskarpe linjer.

Følelsen av salte tårer i øyekroken av den kalde vinden som blåser deg i øynene når du får litt for god fart ned bakken. Dødsangsten for et plutselig syn av en trestubbe –  og det å kanskje ikke klare å styre unna i tide.

Trolig er det 20 år siden sist sparktur, så dagens familieutflukt var intet mindre enn en stor opplevelse. Med et barn på hver vår spark, la vi bak oss mange kilometer og dro ikke tilbake før vi hadde sett på solnedgangen ved Havmannen.

Babyen på 7 måneder sa ikke et pip – hun bare observerte og storkoste seg. På turen hjem sovnet hun av inni den deilige skinnposen.








Åpne innlegg og kommentarfelt

Kunst og vafler i Mo i Rana

 

En rekke norske byer er lett å overse. Lett å glemme som destinasjon og heller bare kjøre gjennom eller fly over. Den nord-norske byen Mo i Rana er intet unntak.

Selv om byen er plassert omtrent midt i landet er det langt unna cirka alt. Det koster opptil flere ekstra kroner å fly hit og man må i tillegg bytte til Widerøe for å fly helt frem.

Ellers er alternativet å sitte på toget i en halv evighet eller å humpe seg hit på hjul via E6 og krysse fingre for å ikke bli dyttet av veien av passerende polsk tungtransport uten kjettinger.

Når man er fremme føles det nærliggende å stille seg selv spørsmålet: Hva i alle dager gjør jeg her? 

 

IMG_8042f

 

For hva gjør man egentlig i Polarsirkelbyen? Jernverksbyen. Jernbanebyen. Evt. byen som sender ut usannsynlig store mengder (utrivelig) post – med statens innkrevningssentral og NRKs lisensavdeling og sine kontorbygg med byråkrater liggende her. Sannsynligvis har du et faktisk ærend her, fremfor en planlagt langweekend med kjæresten.

 

Skjermbilde 2016-02-19 kl. 20.06.41

 

Det går selvsagt an å oppleve Mo i Rana på flere ulike måter. Fra mitt ståsted vil jeg likevel dra frem noe jeg personlig setter pris på med stedet:

Rana dyrker tradisjoner.

Kanskje er de ikke bevisst på det selv engang – men de er faktisk over gjennomsnittet flink til å verdsette og ta vare på kulturarv. I forhold til innbyggertall har de svært mange utøvende kunstnere som kan et gammelt fag, en bortglemt teknikk eller et merkelig instrument. I kommunen finnes mange dyktige kulturbærere som dyrker en smal nisje. Det er utrolig spennende å møte disse menneskene som er opptatt av å konservere.

Kanskje faller det dem bare naturlig fordi Rana har mye historie med seg i ryggsekken..?

 

Skjermbilde 2016-02-19 kl. 17.24.07

(Foto: Ukjent, tilhører Nasjonalbiblioteket)

j_arbok-for-rana_barbara_framoholmen2_maleri_privat

 

Vi går gjennom de tomme gatene av gamlebyen og snakker om ranværinger. Om morsomme ord og uttrykk fra stedet som ikke folk utenfra skjønner bæret av. At kørv betyr gutt (og slettes ikke pølse) og hvordan ordene førbala, larv og nævvel er del av dagligdags tale her. Vi snakker om lokal mat, tradisjonsoppskrifter og rengakaka. Det er mye internkultur her, har jeg lært.

Det knirker i snøen som akkurat har fått et ferskt hvitt dryss på toppen. Det lyser i gult sollys mellom de blågrå skyene langt ute i fjorden, over de snødekte fjellene langt der borte. Noen fugler sitter ute på noen påler i vannet. Jeg lurer på om det er skarv.

Moholmen er den eldste og mest idylliske delen av byen. I fjordkanten finner du de gamle, sjarmerende trehusene som er over hundre år og som er avbildet i mang et fotografi og maleri. Enkelte dører når deg kun opp til skulderhøyde. Det er lett å se for seg gamledager her, med kulde, vær og vind og lange brutale vintre med store mengder snø. Det er forståelig at husene måtte være små og lave siden varmen skulle tas vare på etter beste evne.

 

IMG_8048f

IMG_8072f

IMG_8066

Og ja, forresten – hvor mange steder i landet er sparken fremdeles et fremkomstmiddel? Hos meg vekkes pur glede ved synet av en god, gammeldags spark. Akk! Usaltede, hvite veier er deilig når man kommer fra brunt slaps i hovedstaden.

IMG_8000f

 

Brått blir det på tide med kaffe. Vi bestemmer oss for å besøke Bakeribygget fra år 1909: En slags blanding av en kulturinstitusjon, kafé, aktivitetsverksted for psykiatrien, kunstatelier og klubbhus – i det hele tatt: Et hus fullt av kultur og tradisjon – til nytte og glede for mange ulike typer mennesker.

Nystekte vafler og svart kaffe fra krus bæres til et bord med heklet duk.

 

IMG_8009f

 

Midt i vaffelhjertet får vi invitasjon til en forestilling i andre etasje som vi får med oss halvparten av. Like etter ramler vi inn på atelieret til en fantastisk lokalkunstner med nydelig strek og lang fartstid.

Jeg går meg fullstendig fast i vakre detaljer inne i atelieret til kunstner Harald Myrvang. Her finnes alt fra (det jeg tror må være) verdens vakreste gamle dør, det strikkede teppet han liker å stå på når han maler (strikket av moren hans som han var veldig glad i) til arbeidsprøver, bustete pensler, malingstuber og gamle skisser. Harald inviterte gjestfritt inn og viste frem selv de innerste kroker av loftet.

 

IMG_8031f

IMG_8036

IMG_8030f

 

Det finnes ikke noe mer inspirerende enn å få gå på oppdagelsesferd i andres kreative arbeidsmiljøer. Å se det usminkede, funksjonelle og utprøvende i miljøer fylt av sortert kaos, sjel og skapende energi. Jeg fikk lyst å løpe rett hjem og starte på et nytt maleri.

 

IMG_8034

 

Etter en god opplevelse på Bakeribygget, dro vi til bruktbutikken Askeladden hvor vi snublet over en av mine favoritter, Nesnalobben.

 

IMG_8078f

 

Etter min standardjakt etter mer norsk nostalgi, tok vi turen innom Helgeland Museum (som tilfeldigvis også er en av våre forhandlere) og der lyste jammen Nesnalobben mot oss nok en gang – denne gangen i form av min egen tegning på skjermen. Man må bare elske sånne morsomme overganger.

 

IMG_7980f

 

Det er alltid morsomt å se egne varer i andre sine hyller.

 

IMG_7962

IMG_7984

IMG_8006f

 

Museumsturen tok jeg sammen med tekstilkunstner (og tilfeldigvis også svigermor) Lillian Erlandsen. Vi fikk sett på utstillingen til Gabrielle Kielland mens vi planla utstillingen som Lillan selv skal ha på museet i mai.

 

IMG_7938f

IMG_7942f

 

Lillian over er for øvrig også et godt eksempel på lokal kulturbærer, både som kunstner, forfatter og vever. Hun dyrker eldgamle tradisjoner som hun blåser nytt liv i – og vever millimeter for millimeter for hånd for så å lage kunst der hun blander inn metaller der det tidligere har blitt brukt tekstiler. Arbeidet hennes er så ekstremt nitid – at å se på det utføres både er ekstremt meditativt og ekstremt frustrerende.

 

IMG_7959

 

Etter den lange prosessen med å faktisk veve og skape uttrykket, lar hun naturen selv ta over og prege verkene hennes. Hva passer vel bedre i selve jernverksbyen – enn å la verkene ruste av seg selv ute i det fri? Vi har «satt ut» et par av verkene hennes denne uken som skal stå og ruste og gjøre seg klar for utstilling til våren. Veldig spennende med ventetiden!

 

IMG_7993

IMG_7955

 

Tusen takk for en kulturell og tradisjonsrik dag, Mo i Rana. For å si det på deres måte:

Det va jæfft! 

Del gjerne et favorittbedrep/ord/oppskrift etc. fra Rana med meg. Kjenner du til noen bedre ord enn jillerverk og tåpstaur, rop ut!

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

@villafrednes
#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere