Browsing tag: Reisemål

Mimring i Midtbyen, Trondheim

Når jeg går ned Nordre gate, er jeg tilbake i kroppen min som 18-åring. Jeg får rare følelser som er knyttet tett opp til denne perioden av livet mitt hvor jeg opplevde mine største oppturer og nedturer. Årene jeg bodde i Trondheim.

Jeg forsøker å hente frem minnene igjen, her jeg vandrer rundt i byen og bare kjenner etter og husker tilbake.

Det er skikkelig rart å være tilbake – som å reise tilbake i tid.
 
img_2509f
 
Det er som om denne broen husker tårene mine fra da jeg hadde kjærlighetssorg for første gang og bare stod ute i regnet og opplevde dette som en skikkelig, skikkelig trist musikkvideo. I ørene spiller Damien Rice – Cannonball.
 
Broen husker heldigvis også søndagsturer med venner, sykkelturer med is i hånden og den fine daten som tok meg med på piknik på festningen.
 
img_2550f
 
Midtbyen minner meg om å kjøre rundt i min første bil, en Toyota Corolla fra 1984 (På tidspunket 20 år gammel) som manglet litt startmotor og jeg ikke hadde råd til å fikse, så jeg måtte starte bilen i bakker. Hver eneste gang…
 
skjermbilde-2016-09-23-kl-12-47-49
 
skygger
 
Men også å parkere bilen for å vandre rundt fnisende med jentegjengen i hæler vi ikke helt klarte å balansere på.
 
Når jeg nå går gjennom Bakklandet husker jeg fremdeles den dype, intense skuffelsen over å ikke få den jobben jeg hadde skikkelig lyst på, vært på to intervjuer for men ikke fikk. (Men jammen er jeg glad i dag for at jeg ikke fikk den!)
 
img_2540f
 
Jeg husker også fantastisk morsomme studentfester med nye venner, sommerkvelder med nakne ben på bryggekanten og trendy nyåpnede kaffebarer vi drakk kaffe mocca på. Kafeen Bare Blåbær på Solsiden. Seig sjokoladesirup, helmelk og en skvett espresso på Dromedar. Mang en vinkveld på Mormors på tirsdager der en flaske søt Liebfreumilch kostet 100 kroner, så vi drakk skvipet, vi.
 
img_2488f
 

Å sitte på en benk foran Nidarosdomen minner meg om å akkurat ha flyttet til Midtbyen og bo i et dysfunksjonelt guttekollektiv ved Prinsen kino. Om å sitte og spise halvlunken Sesamburger fra Samfunnet og lure på hva livet skal by på fremover. Følelsen av å være litt alene, men også nyte det veldig.

 

Det er deilig å mimre litt. Litt godt-vondt, litt rart og ganske viktig, egentlig.

 
img_2552f
 
Fint å være tilbake, Trondheim. Du er som en tidskapsel!
 
img_2535f
 
Trondheim er en bra by å bli voksen i.

Hvor ble du voksen?

Åpne innlegg og kommentarfelt

Idylliske Seløy og Nord-Norge

Om jeg skulle valgt ett sted i hele Norge som jeg ville vist frem til en turist som aldri har opplevd Skandinavia før, så har jeg mange bra steder å nominere. Helt på toppen av denne lista, tror jeg kanskje jeg ville satt «Seløy» markert med gul tusj.

Dette stedet er litt sånn; «Naturen – Nå overdriver du. Vi vet at du er flott, nå viser du deg bare frem!» Jeg mener, det er så idyllisk her at det nesten er litt småkvalmt. 

 

img_1689f
 
Det er varmt i bilen. Aurora spiller på høytaleren. Solbrillene er på. Vi er på tur til Seløya, som ligger en fergetur fra Sandnessjøen i Nord-Norge. Det er helt fantastisk langs veien. Broene er vakre og pent integrerte i naturlandskapet.
 
img_1680f
 
Til og med måkene ser bedre ut her ute, sier jeg til femåringen i baksetet som gleder seg til å komme frem til stranden.
 
img_1673f
 
Vi svinger inn til feriehuset som noen venner av oss har bygget på en gammel slip. Midt ute i alt det blå har de laget et nydelig sted med privat strand, utsikt i alle retninger og tilgang til sjøen fra tre sider av huset.
 
img_1595f
 
Altså, for et sted!
 
img_1525f
 
Jeg skjønner godt at man velger å flytte ut hit deler av året. Snakker om det beste fra to verdener. Byliv og vel – dette livet.
 
img_1639f
 
Vi blir servert nystekte vafler med rørte bær og kaffe i solskinn og nyter det absolutt beste norsk sommer kan by på. En måke kjenner duften og setter seg forhåpningsfullt på gelenderet.
 
img_1605f
 
img_1622af
 
Jeg speider ned på den lille stranda, hvor husets datter nyter livet fra hengekøyen. En rød gjenstand i vannkanten fanger oppmerksomheten min.
 
img_1600f
 
En sånn har jeg aldri prøvd før, men hatt veeeeldig lyst til å prøve..! Er det vanskelig? Blir jeg våt? – spør jeg de noe mer erfarne roerne. (Roerne? Heter det det? Kajakkinnehaver? Padler, kanskje. Som du skjønner: Rookie.)
 
img_1581f
 
Det viser seg at det er overraskende enkelt – det var jo bare å sette seg oppi, finne balansen og padle i vei!
 
img_1542f
 
Det kan hende at det vil lønne seg med litt øvelse. Jeg tror ikke jeg deltar i OL til neste år. (Meeen kanskje året etter? Fnis.)
 
img_1534f
 
Sånn passe gira har jeg nå fått blod på tann. Mer! Hvor kan jeg padle i Oslo? Kajakk vil jeg prøve igjen!
 
img_1586f
 
Femåringen vil også ro seg en tur, noe han også finner en passende båt til.
 
img_1565f
 
Litt av et drømmested.
 
img_1571f
 
img_1683f
 
Returen fra Seløy er slettes ikke verst den heller. Utsikten mot Syv Søstre (hvor jeg har lyst å gå serie-toppturer en gang) er spektakulær fra fergen.
 
img_1822f
 
Turen inviterer definitivt til en Pæreis på dekk, når man er slitne, varme og fornøyde etter en nydelig helg på Helgelandskysten.
 
img_1853f
 
Herlig, herlig, herlig.
 
img_1854f

Åpne innlegg og kommentarfelt

Dønna, Helgeland

Jeg henger med hodet ut av bilvinduet som en hund. I hvert fall nesten – og i hvert fall som sjåfør av kjøretøyet. Ute dufter det fantastisk – men jeg klarer ikke helt å fange hva det faktisk lukter.  Det minner meg om rent sengetøy, om blomsterkrans i håret og åker. Litt hav. Jeg vet ikke helt. Nesen jobber hardt for å få til å beskrive. 

Så det er her tøymyknere blir til, tenker jeg i det jeg kjører nordover gjennom Dønna, denne frodige øya på Helgeland som byr på landlig idyll, strender, blomsterenger, fjelltopper og sånne ting man ser på postkort.

IMG_1391f

IMG_1475f

Disse føler jeg liksom at jeg har blitt inspirert av før….

Se også: Grankongle plakat 50x70cm

IMG_1487f

Vi er på rundtur for å oppleve litt historie og natur. Femåringen er med for å observere. Han blir stående en stund å snakke med et lite lam som fremkaller babystemme og ømme klapp. For en søtnos. (Og lammet var ikke så verst det heller)

IMG_1398f

Vi kommer over en potetåker hvor bygutten vår får en deilig aha-opplevelse ved å se at potetene faktisk stikker opp av bakken!

IMG_1394f

«Åh, nå fikk jeg skikkelig lyst på potetmos, Mamma.»

Vi blir stående og se (og ta litt på) potetene en stund før vi tusler bort til den faktiske destinasjonen – Dønnes gård.

IMG_1403f

Jeg trekkes alltid mot historiske eiendommer og får aldri nok av å suge til meg inspirasjon og impulser med inntrykk fra der det finnes historie og fortellinger i veggene.

IMG_1347f IMG_1351f

Kjekt med en krok til mamelukkene på veggen.

IMG_1369f IMG_1372f

Norsk kulturarv. Viktig å huske på at dette er historien vår – hvor vi kommer fra og hva som gjør oss til de vi er i dag.

IMG_1375f

Dønnes gård har autentiske omgivelser med overnattingsmuligheter i gamle soverom med knirk i tregulvet, himmelseng og tynne vinduer – men også kafé på formiddager. Vi kom for sent til kaffen visstnok, men vandret litt rundt for å titte likevel.

IMG_1377f

Like ved finnes en gammel, men pent vedlikeholdt kirke som stammer fra middelalderen – dens historie går helt tilbake til 1200-tallet og var bla. valgkirke da riksforsamlingen stod i 1814. Inni den finnes der et mausoleum og 22 balsamerte kropper! Mye historie å titte på innenfor dørene og vel verdt et besøk.

IMG_1410f

Videre gikk turen til Fjellstua, hvor man får en enormt fin utsikt til øyene, spesielt til Lovund som smiler mot deg nesten uansett hvor du befinner deg på Helgelandskysten.

Les også: En kjøretur til Nesna

IMG_1435f

Denne sommeren ble det dessverre ikke tid til en tur til Lovund, men jeg skal definitivt sette det på lista mi for senere besøk i distriktet. For en perle….

IMG_1438f IMG_1468f

Så heldig jeg er som har en liten fin gutt som plukker blomster til meg uansett hvor vi drar :-)

IMG_1445f

IMG_1454f

Vi avsluttet dagen med en frodig kråkebollejakt ved brygga. Målet vårt var å fange 4-5 stykker. Vi tok opp 32. Til slutt måtte jeg sette ned foten.

IMG_1514f

Noen måtte jo tømme bollene for greier etterpå – en halv arbeidsdag med graps og pigger.

Men nå står de her hjemme til pynt og minner om en deilig tur til vakre Dønna :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Himmel & Havn, Ballstad

Dere vet den følelsen av å være litt nyforelsket? Litt sånn wow – at jeg ikke visste om dette før nå – følelsen? Den er helt aktuell etter ukas besøk på vakre Ballstad i Lofoten. 

Øynene får ikke sett seg mette på idyll. På rorbuer, fiskebåter, tørrfisk, glitrende hav, stupbratte fjell, små trehus og skjærgårdskos.

Vi svinger av fra sentrumsgatene og lar dekkene knase over en grusvei ned mot Solsiden Brygge, hvor vi møtes av et ikke helt dagligdags syn. Ja, her står det jammen et lukeparkert vikingsskip.

 


 

Magen er småsulten.
 Siden vi har hørt skryt om spisestedet Himmel og hav, bestemmer vi oss for å titte inn døren om de har noe som frister. Vi går inn i et tomt lokale med dunkel belysning. Her er det tente lys og musikk, så det er tydeligvis åpent.

 


 
Det lukter treverk, urter og hav. Noen rustikke sandwicher ligger på fjøler på et lite buffétbord. Rabarbrapai med smuldretopp er bakt i retrokopper i grelle farger.
 

 

Maten står altså klar – men menneskene – hvor er de?

Det som er litt rart med Lofoten, er at jo bedre vær det er ute, desto mindre folk ser man ute i gatene. Så mens alle andre er på en fjelltopp eller til sjøs, er vi mutters alene på en kafé som bader i sommersol. Vi venter innendørs til vi blir tatt i mot av en servitør som muntert kommer ut fra et bakrom.

 


 

 
Vi blir distraherte av veggen. Der finnes det mønstre man kjenner igjen fra syttitallets barndomshjem. Alle møblene har en slitt patina og bærer preg av å være godt brukt. I hyllene står det kopper som ikke finnes par av. Det er blomstrete kopper, stripete kopper, prikkete kopper, røde kopper i keramikk og tynt porselen med gullkant. På bordene, lampekupler med stearinlys inni. En lysestake med skjermer på toppen.
 

 
Her ser det ut som om en nostalgisk interiørdesigner har vært sendt på loppis etter en halv flaske bobler. Hun eller han har gjort en god jobb. Man går gjennom lokalet og mumler «Åh, den koppen har jeg hjemme.» – «Se, Mammas vase!» og «Kanskje jeg kan få bruk for den der gamle fæle kommoden fra kjelleren likevel?»

Det føles deilig inspirerende og trigger loppis-entusiasten som finnes inni meg et sted.

 
Vi forter oss ut i sola og finner et passende sted for å slå i hjel litt deilig tid i solen.
 

 
Vi blir sittende med lukkende øyne et par minutter før vi i det hele tatt gidder å vurdere hva vi vil spise. Den eneste lyden vi hører, er måker, små skvulp fra vannet mot bryggen og svak musikk.

Kan en bedre ha det?
 

 

 

 

 
Vi bestemmer oss for å gå for fiskesuppen. En tomatisert sådan med perfekt het rød karri, sammen med store deilige fiskebiter.
Først kommer brødet – fersk focaccia og smør som smelter i sola.
 

 
Foran oss settes en romslig, rød kasserolle med en øse og to megakopper med hank.
 

 
To skåler tømmes på rappen. Vi myser mot solen og nyter. Lyden av våre klirrende spiseskjeer kan høres på hele brygga. Vi spiser mer, selv om vi er mette. Jeg kan ikke tenke meg en bedre måte å få nyte lusjen sin på.
 

 
Jeg noterer til meg selv at jeg gjerne skal bo her en gang, på rorbuferie – om jeg får anledning. Dette stedet vil jeg oppleve mer av, og nå i ettertid finner jeg ut at de har hele 26 rorbuer til utleie. Tenk å ta med seg sin kjære på en uke her ute! Midt i Lofoten, midt i naturen og midt i alt man kan drømme om å oppleve.
 

 
Før vi forlater Ballstad, nyter vi skuet av fiskebåtene som hører til i denne havna som har røtter tilbake rundt 1000 år. Fra da Lofotfisket var ti ganger større enn det er i vår tid og fra da fiskerne bodde under båtene sine på land om natten.
 

 

 
Bare gjør deg selv en tjeneste og legg til «Ballstad» på din bucket list med én eneste gang.

Har du gjort det nå?

Flott :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Hauklandstranda, Vestvågøy

Vi kjører slalåm på en humpete vei og er enige i at dette må være den eneste veien i hele landet som har en for høy fartsgrense. Vi passerer (såvidt) et par bobiler på den smale, trange asfalterte stien som insisterer på at det er lov å kjøre i 80 her. Sunn fornuft sier at vi holder oss i 50, siden det ikke er godt å si hva som kommer rundt neste sving.

En traktor svinger ut på jordet for å slippe oss forbi. Noen sauer drøvtygger på en høyde over oss. Der nede står noen kyr og bader (?!) Vi er på landet og kjører forbi høyt gress og forfalte låver i flere kilometer.

Rundt neste sving åpner landskapet seg og vi møtes av et sydlandsk skue. En lang, hvit sandstrand med turkis hav gliser mot oss.

 


 

 
Frodige, grønne fjellsider og dramatiske topper strekker seg helt opp i skylaget. Fjellene bare inviterer til å klatre i, det ser lett ut – man vil bare løpe opp og se utover havet der ute.
 

 
Vi er ikke de eneste på Hauklandstranda. Her er det sykkelturister, tyskere i store bobiler, orange folkevognbusser, telt og personbiler. Likevel er det god plass her – og ingen står i kø.
 

 
Sanda kiler mellom tærne. Vi tar en tur i vannet, opp til anklene – men ikke en centimeter lengre. Det bitende kalde havet minner oss på at vi slettes ikke er i Karibien selv om det ser slik ut.
 

 
Men for et sted! For en nydelig idyll.
 

 
Vi hopper og danser rundt en stund foran de solende turistene og badende barna.
 

 
Etter en snill stund på stranda, setter vi kursen mot Ballstad.
 

 
Ny kjøretur, ny idyll! Lofoten, du leverer.

Åpne innlegg og kommentarfelt

En kjøretur til Nesna

Snøen ligger fremdeles på fjellene, selv om vi er midt i juli. Veien slynger seg mellom små topper og krappe svinger. Vi kjører opp en lang, bratt bakke før vi triller lett ned på andre siden. En flokk med sauer står plutselig på veien foran bilen og drøvtygger før de lunter ut i grøfta uten å ha det veldig travelt.

Med bil drar vi til den lille Nord-norske bygda Nesna. I Nesna er det lite som minner om storby. Her finnes kun nakne fjell, lange fjorder og en fauna skrellet for tropiske innslag. Likevel føles det litt eksotisk å være her.

Vi drømmer oss bort i tanker om hva menneskene her ute gjør. Hvordan de lever, hva de gjør og hva de tenker på når de sitter og ser ut på havet.
 

 

 
Vi har flydd et lite propellfly fra Oslo for å komme oss til ca midt i landet. Fra Mo i Rana har kjørte vi til Nesna, hvor landskapet er helt fantastisk og kjøreturen i seg selv er verdt reisen.

Utsikten mot Lovund er så fin, med den lille legoklossen av et fjell som liksom ligger der ute i havet og bare ser innbydende ut. Det er så mye …luft!
 

 

 

 

 

 

 
Inne i sentrum er det som om tiden har stoppet opp. Det finnes trolig ikke en eneste ny fasade i hele kommunen. Mang et skilt er håndmalt – og i vinduene ligger det gjenstander fra en svunnen tid sammen med en og annen solbleket plakat.
 

Handelshuset Zahl var i aktiv drift over hundre år og står igjen med spor av historien og huser samtidig museumslokaler den dag i dag. Utstillingsvinduene vi møter er noe annerledes enn hva vi rusler forbi i Bogstadveien.
 

 

 


 
Vi lurer litt på om det er en myte at det faktisk bor folk her. Vi ser nemlig ikke et eneste menneske utendørs i dag.

Jeg vet de er her et sted, men hvor er de?
 

 
Jeg setter meg ned på en stol som står tilfeldig plassert utenfor en låve. Vi er fremdeles midt i sentrum. Her sitter jeg bare en liten stund før vi kjører videre. Det føles merkelig befriende å ikke treffe mennesker i dag.
 

 
Vi setter oss tilbake i bilen og vinker til de mange sauene.

Åpne innlegg og kommentarfelt

To Søstre Guesthouse, Bergen

Behov: Langhelg midt i Bergen sentrum for å oppleve, gå tur, shoppe og nyte hva byen har å tilby.

Tema for turen: Venninnehelg der jobb og ferie går hånd i hanske. (I tillegg skal jeg være guide for en Bergens-nybegynner)

Hvor:  Bergen sentrum – rett bak Bryggen i gamle brosteinsbelagte Bergensgater med søte små trehus som perler på en snor. Dette sier To Søstre om seg selv:

To Søstre is a family run guesthouse situated in the historic centre of Bergen. The traditional wooden house lies in a quiet, cobbled street only a five minutes’ walk from the city’s historic water front and UNESCO world heritage site, Bryggen.

Jeg synes personlig at de har holdt litt tilbake hva angår selvskryt – det kunne de gjerne ha jobbet litt med. Her burde de fått med seg hvor fantastisk KOSELIG det er her – og at den superskandinaviske autentiske godfølelsen blir vekket i dét du setter foten innenfor døra. I tillegg er de superpopulære på TripAdvisor, noe jeg skjønner svært godt. Dette er plassen du har lyst å overnatte om du besøker Bergen.

 
IMG_3613f
 
Det knirker i trappetrinnene som bratt fører opp til annen etasje. Man åpner en ny dør og går opp en ny trapp der plutselig lyset slår mot en. Vinduene står oppe og slipper inn deilig frisk vårluft. Solskinnet kommer inn fra alle kanter, sammen med lyden av et buekorps som trommer ivrig i det fjerne. Rommet inviterer deg med sjel og atmosfære. Gamle trevegger og småskeive gulv. Utsikten til de idylliske Bergenshusene er nydelig. Her oppe får du bare lyst å …være.
 
IMG_3636f
 
En av de to søstrene som driver stedet, har tatt i mot oss og kommer med kaffe til oss som vi nyter i lange drag på den søte lille balkongen i bakgården. Friske gule blomster og solskinn gjør at dagen liksom blir litt ekstra fin.
 
IMG_3632f
 
IMG_3653f
 
IMG_4012f
 
IMG_3620f
 
IMG_3875
 
Kort oppsummert

Frokost: Vi sov visst forbi frokosten denne gang, men jeg har tidligere bodd her og smakt både nybakt brød og deilig pålegg fra lokale leverandører og hjemmelaget müsli samt juice, yoghurt og kaffe.

Fotovennlighet: Beliggenheten er midt i gammeldags historisk Bergensidyll. Både huset og nabolaget er helt fantastisk koselig og trives svært godt på bilder.

Barnevennlig: Ja, topp sted for både enslige, familier og forretningsreisende. Der finnes en liten lekeplass rett utenfor døra og Bergen er generelt en by som byr på mye gøy for barna.

Pluss: Autentisk og hjemmekoselig. Her slapper man av fra første stund. Hele huset har en god atmosfære.

Det beste med stedet: At det er lite og hyggelig og har alt det man savner når man bor på et stort, upersonlig hotell.

Minus: Man deler hele huset med andre gjester. Nå er det bare noen få av dem, og folk flest er jo hyggelige. Men – skulle man treffe på noen som ikke er så hyggelige er det litt tettere å hilse på i gangen, møtes over samme frokostbordet etc. Det er en mye mer personlig opplevelse enn et hotell og man blir litt mindre anonym som gjest.

Om man skal være pirkete: Vi registrerte at det var kanskje bittelitt lytt, som er typisk for trehus – spesielt ut mot gangen. Gjestene som bodde der var i grunn stille og svært hyggelige, men jeg antar at de må ha tenkt om oss at vi bablet og lo litt i overkant mye og kanskje tok del i våre mange lattermilde samtaler under oppholdet. Så for oss var liksom ikke dette problematisk i det hele tatt! (*Ler høylytt*)

PS : To Søstre blir fort booket opp, spesielt i høysesong – så her kan det være lurt å starte planleggingen tidlig. Men FOR et koselig alternativ til hotell, da! Anbefaler loftsleiligheten, den er helt nydelig…

Takk for denne gang!

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

@villafrednes
#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere