Browsing tag: Skog

Klem en sau på Bygdøy

Vi vinker til barna i barnehagen og er på tur tilbake til kontoret sammen. Sola skinner i øynene og vi blir stående litt og dvele. Nyte de siste varme strålene før vinteren, føles det som. Jeg tør nesten ikke foreslå, men gjør det likevel.

«Skal vi ikke ta på oss joggeskoene og bare gå en tur i finværet først?»

Det blir en liten utflukt for å gå Bygdøymila før lunsj. Det føles nesten helt forbudt, en tur sånn helt uten barn på slep, men allerede på tur gjennom Sjølyst føles det helt fantastisk deilig.

 

img_3836f
 
Mannens nye joggesko fikk bli unnskyldningen for å stikke av et par timer.
 
img_4008f
 
(Skoene er fra On Running som lager verdens letteste fulldempede joggesko, hadde aldri hørt om før i helgen. Selvfølgelig i norske farger!)
 
img_3847f
 
Vi går fra Skøyen, gjennom skogsstien og forbi kongens store jorder. Det begynner å bli høst i lufta selv om solen varmer godt.
 
img_4127f
 
Små, fargerike funn på bakken bekrefter mistanken.
 
img_3903f
 
img_3892f
 
Det viktigste med turen er å ta seg tid til å stoppe opp. Stoppe for å se på utsikten, føle stemningen der man er, se på de små tingene som ellers er så lett å løpe forbi.
 
img_3871f
 
I dag var det helt stille på Bygdøy sjøbad. Ikke et pip. Ikke en badende person, ikke en syklist, ikke en bil. Bare stillhet, blikkstille hav og helt nydelig lys.
 
img_3916f
 
Vi går videre gjennom skogen, til Paradisbukta, til Huk og rundt hele odden.
 
img_3927f
 
Vakre Bygdøy er ekstra nydelig på morgenen.
 
img_3929f
 
Det plasker lett i havet. En and står med rumpa opp og skvetter i dét en kajakk sklir rett forbi.
 
img_3983f
 
En seilbåt er på tur inn mot Aker Brygge. De tøffer sakte forbi Nakholmen. Noen av passasjerene vinker mot oss når de passerer og ser at jeg knipser bilder av dem.
 
img_3994f
 
Vi sitter helt stille en liten stund uten å si så mye. Bare nyter en lun pause på bryggekanten. Er dette årets aller siste sommerdag?
 
img_4012f
 
Vi går forbi en nydelig allé og nyter å være alene – nesten midt inni hovedstaden. Bygdøy er virkelig fantastisk, det tenker jeg hver eneste gang jeg er der ute.
 
img_4075f
 
Vi får øye på noen sauer litt opp i bakken. Jeg forsøker å gå forsiktig mot dem for å få et bilde av dem uten at de blir redde. Jeg går så stille jeg kan i gresset og en av dem, en krøllete herremann, får øyekontakt med meg. I stedet for å stikke av, er det som om han blir glad og kommer mot oss i stedet for. Han har nærmest lett jogg mot gjerdet og nå er det nesten jeg som er skremt.
 
img_4039f
 
Han strekker seg mot oss, vil tydelig hilse og vi tar han forsiktig bak øret. Klør han litt under haka. Han liker det, legger hodet på skakka og prøver å komme nærmere.
 
img_4079f
 
Til slutt er vi bestevenner. Han stikker hodet sitt inntil mitt hode, lukker øynene når jeg klør han og til slutt legger han seg ned! (?)
 
Når han innser at jeg ikke rekker ned til han for å kose liggende, reiser han seg opp igjen. Nyter. Koser. For en kosegris! Sau!
 
img_4093f
 
Vi blir liksom bare stående her, da. I sikkert en halv time. Vi har jo ikke hjerte til å forlate denne rare, fine skapningen som bare har kjærlighet for oss.
 
img_4104f
 
Så om noen vil kose en sau uten å forlate Oslo, så vet vi av en som er mer enn klar for en klem på Kongsgården i skogen på Bygdøy :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Stoltzen, Bergen

Da jeg bodde i Bergen ble jeg kjent med et turområde tilgjengelig fra midt i sentrum. Stoltzen ble det en absolutt favoritt som jeg gjerne besøkte flere ganger i uka, gjerne som et avbrekk i eksamenslesing eller en søndags formiddag.

Det opprinnelige navnet, «Rævaskaret» er forståelig nok byttet ut. Stoltzekleiven er en bratt, steinlagt tursti med ca. 908 trappetrinn i Bergen opp mot Sandviksfjellet. Løypen tar deg med på toppen av fjellet på kort tid – slik at man får nyte melkesyre og utsikt i skjønn forening. Selve avstanden på Stoltzekleiven er kort, under 1 kilometer – men stigningen er bratt! 313 meter rett opp fordelt på 910 meter. Her er det små og store steinblokker som danner veien.

Innleide sherpaer fra Nepal har vært med på å ruste opp og bære steiner for å lage nye trinn. De har en fantastisk bæreteknikk og kan lett ha med seg en steinblokk som veier det samme som seg selv, med vekten fordelt på rygg og panne (!?) Siden de bor 4000 meter over havet er de utrustet med drømmekondis og er vant til å klatre, bære og jobbe beinhardt. For oss vanlig dødelige er turen opp Stoltzen nok slitsom – om ikke vi skulle bært rundt på steinblokker i tillegg.

I helgen var jeg tilbake i Bergen og gikk Fjellveien, Stoltzen og Fløyen på første gang på 6 år. Akk Bergen, du er så fin!

 

IMG_4236f

IMG_4217f

IMG_4261f

IMG_4245

IMG_4259f

IMG_4265f

Maskoten, Lykketrollet – er selvsagt med på tur.

IMG_4269f

IMG_4283f

For en premie å komme opp på toppen! Bergen er så fantastisk nydelig, spesielt i dette været.

IMG_4290f

Først da vi så bildene av oss selv, innså vi at vi hadde vandret rundt i matchende turklær under ytterjakkene. Helt uniformerte. Fnis!

IMG_4298f

IMG_4310f

Fra toppen av Stoltzen er det mange fantastiske turmuligheter, både korte og lange turer.

IMG_4340f

IMG_4333f

Magisk vår i skogen.

IMG_4359f

IMG_4363f

Fra Stoltzen tar det kanskje 45 minutter å tusle bort til Fløyen, hvor man kan drikke kaffe og nyte utstikten og evt ta Fløibanen ned.

IMG_4430f

Neste gang du er i Bergen : Spør om veien og gå Stoltzen! Hele runden er gjort på 2 timer og da har du fått deg en kaffe underveis også. Husk kamera!

God tur!

Åpne innlegg og kommentarfelt

Angvik Gamle Handelssted

 Behov: Å slippe ned skuldrene. Ro, fred, avslapning og frihelg uten barn.

Tema for turen: Venninnehelg for å nyte kvalitetstid, lange samtaler og masse trivsel uten for mye program

Hvor:  Angvik (Møre og Romsdal) – Ca 1 times biltur enten Molde eller Kristiansund. Midt i ingenmannsland, så hit må man kjøre.
Angvik gamle Handelssted beskriver seg selv slik:

En sjelden perle i det norske hotellandskapet. Nasjonalromantisk kunst, knitrende peisild, hvite duker og fint porselen er stikkord når Angvik Gamle Handelssted skal beskrives. Hotellet er en liten perle, der det ligger vakkert til ved Sunndalsfjorden. 
Hotellet har 37 rom, og vi søker etter den perfekte balansen mellom eksklusivitet og utsøkt kvalitet, uten å miste den uformelle hjemmekoselige atmosfæren.

Min gode venninne har booket oppholdet på det landlige spahotellet som har historie helt tilbake til 1599. Jeg har få eller ingen forventninger og blir slått i bakken av den fantastiske stemningen som er på stedet når vi kjører inn porten og ser den koselige plassen fra utsiden. Sola speiler seg i vannet og de gamle byggene er i perfekt stand. Alt fremstår utrolig nytt og fresht, men samtidig er den gamle atmosfæren og byggskikken beholdt.

 

 

Vi kommer inn i resepsjonen og blir tatt i mot av en jovial type som ønsker oss velkommen med en dialekt så lokal og autentisk at han får Ludvig i Flåklypa til å fremstå som en urban type.

 

 

Vi er på tur til rommet vårt, 217 – men går oss vill i deilige detaljer, lysekroner og en rikholdig kunstsamling med nasjonalromantikk på alle kanter.

 

 

 

Ved velkomst blir vi også spøkefullt fortalt at om ikke vi ble fornøyd med dette rommet, så kan vi bare dra et annet sted. Kort oppsummert: Vi var veldig fornøyde.

 

 

 

 

 

 
Vi får fortalt at vi skal møte opp til middag 19:30, sharp. Så rart å være så spesifikk, tenker vi. Helt til vi kommer ned og forstår at vi får være med på en helt spesiell opplevelse.
 
Med kun én bordsetting per dag, får kokkene virkelig imponere med både kreativitet, kjærlighet og lokale råvarer. Vi får en nydelig 5-retters med vinpakke som var helt sjeldent imponerende. Alt fra det varme, nybakte brødet til perfekt tilberedt kveite med blomkålpuré tilsatt blekksprutblekk… Avslutningsvis fikk vi en helt fabelaktig sjokoladedessert med blomster som fikk bordvenninnen min til å himle med øynene og nesten velte av stolen.
 

 

 
Denne kvelden skal vi leve lenge på :-)
 

 

 

 
IMG_2981f
 
Badehuset med spaavdeling fikk vi dessverre ikke brukt nok. Det ble en badestund i det deilige varme bassenget med utsikt utover fjorden, men uten noen spabehandlinger. Vi la visst besøket vårt midt i streiken, så hotellet fortalte oss gjentatte ganger at de var kraftig underbemannet og at de beklager om vi måtte lide under tilstandene. Sånn bortsett fra at vi ikke er nyskrubbet og massert, kan jeg ikke påstå at vi har måtte lide på noen som helst måte.
 

 
Her er i såfall en lidende kvinne:
 

 
Helt grusomt…
 
IMG_3097
 
Jeg vil også trekke frem det fantastiske museet de har på stedet. Det er for det første en helt fantastisk privat samling av historien fra Angvik som startet med en driftig familie som fikk 14 barn, hvor hele slekta ble gründere og drev hele bygda med sine foretak.
 
Museet viser alt fra den gamle kolonialen (Som er veldig typisk for hva som inspirerer meg når jeg jobber med illustrasjoner til Emmeselle) samt Postfilialen, elverket og transportselskapet. Uten å gå alt for langt inn i detaljer – et nydelig og særdeles gjennomført sted!
 

 

 

 
Kort oppsummert
 
Frokost: Liten, men av veldig god kvalitet. Nybakt, varmt brød med knasende skorpe. Smoothies, gravlaks, fenalår og andre lokale godsaker. Rustikk omelett og frisk frukt.

Fotovennlighet: Norgesreklame. Blir nok enda vakrere når våren slår til for fullt og hele viken er frodig og grønn.

Barnevennlig: Nei. Dette er et sted som bør være for voksne. Nydelig å ha et helt stille sted som kun er skapt for ro og velvære. Ikke en badeball i sikte og takk og lov for det. Perfekt location for par, venninnehelg eller kanskje kurs/konferanse.

Pluss: Fantastiske, deilige og store senger. Jeg sover ofte lett/dårlig, men her sov jeg som en engel hele natten gjennom i sjeldent god hotellsengkvalitet.

Det beste med stedet: Middagen skilte seg helt klart ut som den største positive overraskelsen. Stor applaus for flinke kokker som lar skapergleden og kreativiteten skinne gjennom.

Minus: Det er litt vanskelig å komme seg hit uten bil. Men igjen, så er det jo fjern beliggenhet som gjør stedet autentisk og så utrolig deilig.

Om man skal være pirkete: Nå sliter jeg med å komme på noe. Ok. Generelt sett synes jeg ikke vegg-til-vegg-tepper er noe særlig, men på dette stedet var det liksom stilriktig til hva de hadde gjort – og alt var plettfritt rent og skinnende. Så, om jeg skal være pirkete må det være det verste jeg kan komme på.

Og det er vel slettes ikke så ille :-)

Åpne innlegg og kommentarfelt

Ut i snøen

Jeg kler på meg hatt og hansker, åpner ytterdøren og trekker inn den friske, kalde nord-norske vinterluften. Jeg puster et par ganger ekstra før jeg begynner å gå.

Det er dagslys, men jeg vet at det snart blir mørkt igjen selv om det nettopp var lunsj. Det føles nesten som å ha litt jetlag, det å komme på besøk her oppe i nord.

Når man er vant til å bo urbant midt mellom bygårdsnaboer, søndagsåpne butikker og store blå trikker, er det befriende å få ta en ensom tur ut for å besøke en stille, nedsnødd hvit skog sammen med kameraet.

Her er det ingen som lager en lyd. Hvert steg jeg tar, lager et øredøvende knirk i alt det hvite. Bittesmå snøfiller flyr rundt hodet mitt, nesten som i en dans. De daler ikke, de bare flyter rundt i løse luften.

Snøen som har landet, sniker seg inn i buksebenet og gir meg gåsehud på venstre ben. Det gjør ingenting. Etterpå skal jeg drikke varm kaffe og smake på en krydderkake som jeg luktet såvidt på før jeg gikk ut.

Men akkurat nå skal jeg bare stå her og være en stund.

Åpne innlegg og kommentarfelt
Mona

Mona

Danskættet nordlending. Dagdrømmer. Lykkelig gift med drømmemannen og mamma til to. Jeg elsker alt Norge har å by på – både by, bygd, fjell og fjord. Vokste opp i Fauske men har bodd halve livet i Trondheim, Bergen og Oslo – og nylig flyttet til Porsgrunn hvor drømmehuset plutselig dukket opp. Jeg lever av å formidle norsk kultur gjennom min strek som kunstner/illustratør. Innimellom reiser og skriver jeg om hvordan jeg opplever landet vårt og stedene jeg besøker, både for inspirasjon og som turist i eget land. Bli med meg på tur!

Signature

Ta kontakt?

Forslag til hva jeg bør skrive om, eller vil gjøre et samarbeid med Norwegian Days? Gi en lyd!

Oslo, Norge

+47 99463738

Instagram

@villafrednes
#norway #roadtrip #driving #norwegian #porsche #canon #camera #mountain #explore #norwegiandays
Looking good, Norway. 🇳🇴 #norway #norge #norsk #norgestur #travel #flynorwegian #nature #mountain #fjell #scandinavia #snow #fjelltopp
❤☕️ #vaffel #coffebreak #slowliving #scandinavia #norwegianfood #vaffelkake #waffle #foodie #norway #godtno
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
🇳🇴 #norway #norwegiandays #ilovenorway #norwegian #norge #norgestur #turistiegetland
Moving somewhere new. ❤ Look at this magical place... @villafrednes
A norwegian cottage. Clunky old wood. Purple heather from the norwegian mountains and a couple of slightly confused pumpkins. 🎃🌲
Life's a birch 🍂
Vintage miniatures traveling in style 👜
Making friends 🐏

Facebook

Samarbeidspartnere

Samarbeidspartnere